Menneskerettigheter i mørketid
KRONIKK: Mer enn noen gang trenger vi tydelige stemmer som står opp for de grunnleggende menneskerettighetene, og særlig rettighetene til barna, som sjelden blir hørt, skriver SOS-barnebyer.
Barns rettigheter er under hardt press. Sterke krefter taler for reversering av inngåtte forpliktelser i barnekonvensjonen, og ønsker å frata barna deres rett til å bli behandlet som individuelle rettighetshavere.
Katrine Vincent og Trine Riis-Hansen
10. desember markeres den internasjonale menneskerettighetsdagen. Bakteppet er dystert; med kriser og omkamp om enkeltmenneskets friheter og opparbeidede rettigheter.
FN går da også tilbake til kjernen i menneskerettighetene i årets markering, og løfter hvordan både friheter, muligheter og ressurser er ulikt fordelt. Verst går det utover de mest sårbare menneskene. Her finner vi barna.
At mange barn ikke får realisert sine grunnleggende menneskerettigheter, er en ulikhetsdriver. Manglende helse, utdanning og beskyttelse gjennom lovverket, samt mulighet til å få sin stemme hørt, bidrar til utenforskap og diskriminering. Samtidig opplever vi at barns rettigheter er under hardt press. Sterke krefter taler for reversering av inngåtte forpliktelser i barnekonvensjonen, og ønsker å frata barna deres rett til å bli behandlet som individuelle rettighetshavere.
Den negative globale utviklingen på menneskerettighetsfeltet, særlig barns rettigheter, har pågått over tid. Vi har sett det i flere forhandlinger om FNs barneresolusjoner, vi så det i EU, der både Ungarn og Polen la ned veto mot EUs strategi på barns rettigheter, og vi ser det i nasjonal politikk.
Barns rettigheter har vært viktig i Norges internasjonale engasjement, særlig retten til utdanning og helse. Dette er gode satsinger. Men kjernen i menneskerettighetene er at de er universelle og udelelige. Altfor ofte opplever barn overlappende rettighetsbrudd. Derfor trenger vi en helhetlig tilnærming til realiseringen av rettighetene i barnekonvensjonen. Også i Norges internasjonale engasjement.
Vi mener Norge ikke har vært flinke nok til å løfte barns rettigheter på tvers av sektorer. Derfor oppfordrer vi nå Støre-regjeringen til å utvikle en strategi for barns rettigheter i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Dette vil både være et viktig globalt signal, men også et viktig verktøy for hvordan Norge kan bidra til og støtte etterlevelsen av barnekonvensjonen gjennom sitt internasjonale engasjement.
Barn har overlappende sårbarhet og trenger et særskilt rettsvern, og dette er selve kjernen i hvorfor/hvordan barnekonvensjonen ble skrevet og vedtatt. Et barn på flukt som har mistet sine omsorgspersoner, er et slikt barn. Disse barna trenger at noen taler deres sak globalt. For å holde barnekonvensjonens prinsipper i live, trengs det sterke stemmer og sterke forsvarere av barnas rettigheter.
Vi mener Norge har mulighet til og bør være denne stemmen. Derfor vil SOS-barnebyer benytte den internasjonale menneskerettighetsdagen til å oppfordre Norge til å være en fanebærer for barns rettigheter globalt. At vi vil gå foran og løfte barns rettigheter gjennom vår rolle som global pådriver for menneskerettighetene. Det er dags for et tydelig strategisk løft for barns rettigheter i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
