Alle hjerter gleder seg ikke

På denne tiden i fjor var vi optimistiske på vegne av verdens jenter. Det skulle bli et år i feminismens tegn og vi skulle starte siste innspurt av bærekraftsmålene. Men så snudde koronakrisen fullstendig om på alt. Jenters rettigheter har falt langt ned på prioriteringslisten. For hvem har tid til likestilling og jenters rettigheter nå som vi har så mange andre store og akutte oppgaver som må løses?

Familiens overlevelse

Svaret er at vi alle burde ha det. Fordi i kriser som koronapandemien blir det farligere å være jente. Når skolene stenger og familier mister inntekt og livsgrunnlag øker risikoen for at jenter blir giftet bort mens de fremdeles er barn. Familier har ikke lenger råd til å ta vare på døtrene sine, og et barneekteskap kan bety én munn mindre å mette.

Dette er den harde realiteten. Barneekteskap handler ikke om at foreldre ikke vil barna sine vel, det handler om å overleve. Samtidig vet vi at barneekteskap har store konsekvenser for barna som blir giftet bort. Jenter blir tvunget til å slutte på skolen, de blir gravide lenge før de er klare for det, og mister muligheten til å ta selvstendige valg over egen kropp og eget liv.

Frem mot 2030 er det estimert at ytterligere 13 millioner barneekteskap, i tillegg til de 12 millioner jentene som nå giftes bort hvert år, kan finne sted som en direkte konsekvens av krisen vi står i. Det betyr over 3500 nye barneekteskap hver dag, eller én jente til som ikke får velge sin egen kjæreste hvert 25. sekund de neste 10 årene.

Jenter i kamp

Selv om ansvaret for å hindre at jenter blir giftet bort som barn først og fremst ligger på familier, lokalsamfunn og myndigheter, så er jentene selv viktige pådrivere i kampen mot barneekteskap. Dette har vi sett gjentatte ganger i de landene Plan jobber.

I Tanzania, for eksempel, jobber ungdomsgruppa Youth for Change i førstelinjen med å få slutt på barneekteskap. Ungdommene har reist rundt i hele landet for å holde foredrag og diskusjoner om viktigheten av å la jenter få velge selv og de negative konsekvensene av barneekteskap. Styrken til disse ungdommene ligger i hvordan de inkluderer og involverer ungdom selv i dialog og debatter med tradisjonelle ledere. Ungdommene har eierskap til løsningene og blir selv aktive i kampen mot barneekteskap. Slik bygger ungdommene sterke relasjoner til beslutningstakere og innflytelsesrike personer som kan endre både lovverk og praksisen i lokalsamfunnet. Og innsatsen virker.

For kun et par måneder siden vedtok høyesterett i Tanzania at de skal opprette et forbud mot barneekteskap. Nå gjelder det å sørge for at loven faktisk trer i kraft og overholdes.

Lytter til ungdommen

Marsjordren til Norges innsats mot skadelige skikker, som barneekteskap, er gitt: Norge skal være synlige motstandere av barneekteskap overfor myndigheter i de landene det skjer, styrke dem som jobber på grasrota for jenters rettigheter, samt støtte globale programmer som har vist at de fungerer. Det er vi stolte tilhengere av, og vi vet at endring er mulig. Ikke minst har ungdom i Youth for Change i Tanzania gitt sine anbefalinger til hvordan den norske strategien mot skadelige skikker skal se ut. Vi er glad for at norske myndigheter var villige til å lytte til ungdommens stemmer.

Men koronapandemien kommer til å prege store deler av hverdagen vår i år også. Derfor er det viktigere enn noen gang å holde ambisjonsnivået oppe og sette kampen mot tvangs- og barneekteskap høyt på agendaen. Gjør vi ikke det vil arbeidet for økonomisk vekst, god helse til alle, fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling svekkes. Kampen for jenters rettigheter og likestilling har allerede fått et alvorlig tilbakeslag. Ungdom i Tanzania og andre land hvor barneekteskap er vanlig, trenger derfor all den støtte de kan få i denne kampen.

På valentinsdagen i år ønsker vi oss at ingen jenter skal gifte seg mens de enda er barn. Kjærlighet er frihet til selv å velge hvem du vil være, hva du vil gjøre med ditt liv og hvem du vil dele det med.