Arbeidet med psykisk helse i humanitære kriser må styrkes

• Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

I forrige uke møttes nordiske myndigheter, sivilsamfunn og forskere til den aller første nordiske konferansen om retten til psykisk helse i humanitære kriser.

Med oss hadde vi en nylig gjennomgang av SOS-barnebyer sitt humanitære arbeid i Gaza. Erfaringene derfra understreker de enorme behovene for psykososial støtte til mennesker som rammes av krig og kriser, eller som en av programdeltakerne sa det selv:

«Alle i Gaza lever under et umenneskelig press. Vi vet at konflikten kan eskalere når som helst, at vi kan bli beskutt og at barna ikke er trygge. Vi trenger mer psykososial støtte, hele familien, hele nærmiljøet. Alle på Gaza trenger denne støtten». 

Det var også det unisone budskapet som kom ut av konferansen: Arbeidet med psykisk uhelse i humanitære kriser må koordineres bedre og prioriteres høyere enn i dag. Men hvordan skal vi lykkes med det?

Kronisk underprioritert og underfinansiert

FNs barnekonvensjon er tydelig på at barn har en grunnleggende rett til god psykisk helsehjelp og psykososial støtte, ikke minst i en humanitær krise.

Mat, vann og tak over hodet er ikke nok for barn og familier som opplever krig og kriser. Og like viktig: måten mat og andre grunnleggende behov blir ivaretatt på må gjøres slik at det fremmer psykisk helse og mestring.

Traumene som barn påføres i krise, kan prege dem resten av livet hvis de forblir ubehandlede.

Det svekker barnets evne til læring og utvikling, som igjen kan føre til redusert evne til å skaffe seg arbeid og forplanter seg videre til vanskeligheter med å ta vare på seg selv og egen familie senere i livet.

Til tross for at det er påvist at det er samfunnsøkonomisk viktig å investere i psykisk helse, er dette både underprioritert og kronisk underfinansiert, også i kriser.

I 2019 gikk kun 0,31 prosent av all internasjonal statlig bistand til psykisk helsearbeid for barn og familier. 

I dag har vi ikke nok kunnskap om hvordan de forskjellige psykiske helsetiltakene virker for å bremse de mer langsiktige konsekvensene en humanitær krise har på barn.

En utfordring er at data på psykisk helse som oftest hentes fra helsesektoren. De grundige analysene fra de humanitære situasjonene mangler, og uten gode nok data blir ikke psykisk helse integrert på tvers av sektorer.

Flerpartssamarbeid

I tillegg til et lav prioritering av psykisk helse i humanitære kriser, kommer store utfordringer knyttet til stigma og fordommer.

SOS-barnebyer mener derfor at Norge må ta et særskilt ansvar for å løfte fram denne typen helsehjelp som må prioriteres og integreres i alle humanitære innsatser på tvers av sektorer.

En nylig gjennomgang av den norske humanitære strategien, viser at UD har utfordringer når det gjelder å fremme en helhetlig humanitær respons som bidrar til å redusere humanitære behov. 

Alenegang og silotenking må derfor erstattes av samarbeid, ikke minst med akademia og privat næringsliv som sitter på verdifull kompetanse og ressurser.

Partnerland bør får vår støtte for å sikre at psykisk helse integreres i nasjonale budsjetter og retningslinjer.

Konferansen i København var en viktig milepæl for å styrke et koordinert nordisk arbeid. Sammen kan vi sikre at barn får oppfylt retten til god psykisk helse – også når krig og kriser rammer.