Fem seire for jenters rettigheter

I mars avholdt FNs kvinnekommisjon sitt 65. møte. Tema var kvinners deltagelse og ledelse i det offentlige liv, og eliminering av vold. Selv i 2021 er denne tematikken kontroversiell, og det var utfordrende å få aksept for jenteperspektivet og jenters rett til å delta i samfunnsdebatten. Hvis vi mener alvor med å sikre kvinners rettigheter, må jenters stemme bli hørt. Det må legges til rette for at jenter kan delta i offentlig liv på lik linje med andre.

Fra sluttdokumentet kan vi likevel trekke frem fem seire for jenters rettigheter:

1. Informasjon og kunnskap om hvorfor og hvordan jenter kan delta

Stater anerkjenner at barn, skal få informasjon om hvorfor det er viktig at de deltar på arenaer for meningsbrytning og om hvordan de kan bidra. Jenter som er kjent med dette er bedre rustet til å delta i den offentlige debatten, også i ung alder. Jenter må kobles med kvinnelige ledere og rollemodeller slik at de får tilgang til lovgivende og beslutningstagende prosesser.

2. Anerkjenne innspill fra jenter og ungdomsorganisasjoner

For første gang anerkjennes jenter og ungdomsorganisasjoners bidrag til den offentlige debatten. De er viktige talerør for jenter og kvinners interesser og behov. Vi ser at jenter som bruker ytringsfriheten sin ofte blir forsøkt dempet. Derfor er det viktig at sluttdokumentet vektlegger at organisasjoner ledet av og for ungdom og kvinneorganisasjoner skal kunne delta uten å bli utsatt for vold og trakassering.

3. Økt digital inkludering

Digitale plattformer gir nye måter å påvirke politikk på. Her kan jenter og kvinner dele meningene sine på en effektiv måte, hvis det er tilrettelagt for det. Teknologi og digitalisering gir muligheter til å redusere ulikheter og sikre jenters deltakelse, men det krever at jenter har lik tilgang til teknologien. Teknologien må også være trygg å bruke. Det må iverksettes tiltak for å forebygge digital vold mot jenter og sikre gode rutiner for varsling og oppfølging.

4. Jenters beskyttelse mot barneekteskap

Det er positivt at sluttdokumentet fremhever jenters risiko for å bli utsatt for skadelige skikker som barneekteskap. Utdanning, behovet for informasjon om egen kropp, hvordan sette grenser, og hvor og hvordan søke hjelp hvis en har blitt utsatt for overgrep, løftes frem. Koronapandemien har rammet jenter hardt og vi ser en økning i antall barneekteskap og jenter som faller ut av skolen. At sluttdokumentet ikke vektlegger at jenter må inkluderes som en del av koronaresponsen er skuffende.

5. Tro på jenter som bærekraftsagenter

Forskning viser at effekten av klimaendringene påvirkes av hvilket kjønn du har. Ifølge Equal Measures 2030, er bærekraftsmål 13 om klima det målet som ligger lengst etter med tanke på kjønnslikestilling. Det er derfor positivt at jenter og kvinner anerkjennes som sentrale bidragsytere i arbeidet med en bærekraftig utvikling.

Nå ønsker vi at Norge går foran og åpner flere dører for jenters inkludering og deltakelse i det offentlige rom. 2030 nærmer seg med stormskritt og det er mye som må på plass før vi når målstreken.