Rapport: Behov for ny ledelse etter overgrep i SOS-barnebyer

Rapportene viser at enkeltsaker knyttet til overgrep, korrupsjon og misbruk av innsamlede midler, ikke har blitt håndtert i henhold til SOS-barnebyers internasjonale retningslinjer og prosedyrer. Den internasjonale organisasjoner driver 500 barnebyer i 136 land.

Sakene strekker seg tilbake fra 1990 og fram til i dag, skriver Klassekampen, som først omtalte saken.

SOS-barnebyer er en internasjonal hjelpeorganisasjon med hovedkontor i Østerrike. Den norske grenen av organisasjonen er én av åtte som har ønsket en granskning.

- Dypt beklagelig

Rapporten fra det norske advokatfirmaet Wiersholm konkluderer med at ledelsen har «unnlatt å tro på ofrene, beskytte dem og grundig undersøke de beskyldningene som har kommet».

- Dette er dypt beklagelig og alvorlig for oss som har omsorg for barn og forvalter gaver og giveres tillit. Og ikke minst er det alvorlig for dem som er blitt rammet, skriver generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer Norge i en epost til organisasjonens faddere. Den norske avdelingen var en av flere som ba om en ekstern granskning.

I alt 22 konkrete saker er undersøkt. Enkelte av sakene vært kjent for SOS-barnebyer Norge i lang tid, men ifølge Aarak er det først nå at det har kommet fram at sakene ikke har vært håndtert godt nok.

Det store sviket

- Granskingen dokumenterer alvorlige mangler og brist i ledelse, kultur og styringssystemer i SOS-barnebyer internasjonalt. Det store sviket ligger i at varsler ikke er kommet fram og blitt behandlet slik vedtektene og rutinene våre tilsier, sier Aarak på deres egen nettside.

Senatet, som er det øverste utøvende organ i SOS-barnebyer internasjonalt, vedtok på et ekstraordinært møte 29. april en handlingsplan i tråd med rapportenes anbefalinger, for å gjøre opp for urett som er begått og forhindre at det skal skje igjen. Blant tiltakene er:

• egne regionale ombudsmenn
• et erstatningsfond
• en uavhengig kommisjon som skal komme med anbefalinger til strukturelle og organisatoriske endringer.

Trenger ny ledelse

I den uavhengige rapporten heter det at "etableringen av en ny, kompetent ledelse er avgjørende for å gjenopprette tilliten". De mener det nye ledelsesteamet må bygge en demokratisk, åpen og ansvarlig organisasjon.

- Er SOS-barnebyer Norge enig i dette?

- Det norske styret har sendt brev og bedt presidenten og visepresidenten om å tre tilbake mens til den uavhengige kommisjonen gjør ferdig sitt arbeid. Det er opp til kommisjonen som nå er nedsatt å komme med anbefalinger til hvilke følger funnene rapporten avdekker vil få, sier generalsekretær Sissel Aarak i en skriftelig svar til Bistandsaktuelt.

- Hva utløste granskningsoppdraget til Wiersholm?

- I fjor sommer ble det etablert en plattform hvor det ble diskutert åpenhet i føderasjonen og hvordan vi kan sikre gode demokratiske prosesser. I den sammenheng kom det fram at det var varsler som ikke var håndtert riktig, og at våre rutiner og krav til oppfølging ikke ble fulgt. Da ble det tatt initiativ til en ekstern granskning.

- Vil det bli en rettsforfølgelse av noen av SOS-barnebyers ansatte?

- Hvis den uavhengige kommisjonen kommer fremt til at det er begått lovbrudd, er det selvsagt at det skal rettsforfølges.

- Hvordan blir barna som ble rammet tatt hånd om?

- Det er blir nedsatt regionale ombudsmenn og et erstatningsfond og vi skal sørge for at barna får den oppfølgingen de trenger, sier Aarak.

Vil gjøre det som kreves

- Nå har vi fått grundig og samlet kunnskap om disse sakene og vil gjøre det som kreves for å rydde opp, sier senator i SOS-barnebyer internasjonalt, og leder for styret i SOS-barnebyer Norge, Erik Garaas.

Han sier medlemsland over hele verden er svært bestemte på at disse sakene ikke skal få ødelegge for den jobben de gjør med å sikre at flere barn får den omsorgen de trenger.

- For den jobben er større enn noen gang, sier Garaas.

Offentlig støtte

SOS-barnebyer Norge har hatt rammeavtale med Norad siden 2004 og inneværende avtale er den sjette i rekken. Den seneste avtalen er på 97 millioner kroner over fem år.

Ifølge organisasjonens hjemmeside brukes Noradmidler for å støtte barn i kriserammede familier gjennom SOS-familieprogram i:

• Malawi: Lilongwe, Blantyre, Mzuzu og Ngabu
• Zambia: Kitwe, Livingstone og Lusaka

Programmet omfatter 15 000 barn og har et særlig søkelys på å sikre dem tilgang til kvalitativ god utdanning.

Norad vil ha tett dialog om oppfølging

Overfor Bistandsaktuelt sier avdelingsdirektør Wenche Fone at Norad var informert om at SOS Barnebyer jobbet med en granskning.

- Men vi har ikke fått rapportene. De vil vi nå etterspørre, sier Fone.

Hun understreker at saken berører ikke de norsk-støttede prosjektene i Malawi eller Zambia.

- Vi i Norad vil nå gå i tett dialog med SOS barnebyer om oppfølgingen av denne saken. Vi er glade for at de sier at de vil gjøre det som kreves for å rydde opp, sier Fone, som leder Avdeling for sivilt samfunn og privatsektor i Norad.

I fjor høst måtte SOS-barnebyer tilbakebetale over en million kroner til Norad fordi midler til et prosjekt i Zimbabwe ble ifølge UDs kontrollenhet «ikke bruk til avtalt formål, det var urettmessige valutatransaksjoner og manglende dokumentasjon hos lokal partner.» Organisasjonen hadde ingen rapporterte misligholdssaker i 2018 og 2019.

På spørsmål fra Klassekampen om noen av forholdene avdekket i rapportenhar skjedd på steder der den norske organisasjonen har ansvar, svarer generalsekretær Aarak:

- For å snu på det: Så langt jeg kan se, så ser det ut som om de tiltakene vi har gjort for å styrke strukturene rundt våre samarbeidsland, har bidratt positivt.

SOS Barnebyer er blant flere hjelpeorganisjoner som har søkt om TV-aksjonen i 2022, opplyser NRK.

Saken ble oppdatert 6. mai med informasjon om tilbakebetalinger av misligholdte midler i fjor, samt flere detaljer fra Wiersholm-rapporten og senere på dagen et intervju med Sissel Aarak.