Skolen til Salem er ødelagt – utdanningskriser i 48 land

Redd Barna advarer kraftig mot mulig kollaps i utdanningssystemene i 48 land.

- Vår rapport viser at det er ekstremt høy risiko for at utdanningssystemene i DR Kongo, Nigeria, Somalia, Afghanistan, Sør-Sudan, Sudan, Mali og Libya vil kollapse. Land som Syria og Jemen følger hakk i hel, men her defineres risikoen som høy og ikke ekstrem, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Allerede før covid-19-pandemien var det 258 millioner barn i verden som ikke fikk gå på skole. Et av seks barn sto uten skolegang.

Etter pandemien står ytterligere 10 til 16 millioner barn i fare for å aldri komme tilbake på skolebenken. Dette gjelder særlig jenter. Pandemien har rammet barn i konfliktrammede lavinntekts-land med svake utdanningssystemer hardest.

Ikke tilbake til normalen

Verdens skolesystemer har ikke kommet tilbake til normalen, nesten to år etter pandemien førte til at skoler i deler av Sørøst Asia måtte stenge. I juni var fortsatt skolene i 19 land stengt.

I mange land har skolene åpnet og stengt mange ganger ettersom pandemien har utviklet seg. Og når skolene har vært åpne, har sosial distansering, påbud om munnbind, covid-tester og en miks av online og skoleundervisning satt sitt preg på skolegangen. Pandemien har gjort at mange barn har følt seg isolerte og vært redde for framtida. Mange har mistet mennesker de har vært glad i.

Data Redd Barna har samlet inn viser at pandemien setter sitt preg på barns hverdag, både på lang og kort sikt. I Sør-Sudan, for eksempel, har mange barn droppet ut av skolen, mens i noen deler av Uganda har flere unge jenter blitt gravide.

Forverrer ulikhet

Over hele kloden har krisen forverret eksisterende ulikheter og utfordringer. Både vanlige folk og politikere har i enda større grad skjønt verdien av skole for barns velferd og sikkerhet.

Barn som ikke går på skole rapporterer dobbelt så ofte om vold i hjemmet, i forhold til dem som kunne gå på skolen.

På tross av noe framgang, har nesten 40 prosent av barn i førskolealder ikke begynt i barnehage. I lavinntektsland var det 80 prosent. Selv før covid-19-pandemien spådde UNESCO at det ikke ville bli noen framgang i å få flere barn til å få utdanning i 2030.

Beregninger viser at i 2030 vil 20 prosent av unge mellom 14 og 24 år og 30 prosent av alle voksne ikke kunne lese. Jentene møter de største hindringene. 9 millioner jenter i grunnskolealder vil sannsynligvis aldri sette en fot i et klasserom, mot 3 millioner gutter.

Har lært mindre

Nedstengingene av skolene har gått hardt ut over barns utdanning. En global spørreundersøkelse blant 25.000 barn og foresatte, viste at fire av fem barn lærte lite eller ingenting når de ikke var på skolen.

Pandemien har ført til at antall barn som får dårligere opplæring vil øke med 72 millioner barn. Det betyr at verden er langt unna å nå FNs bærekraftsmål for utdanning.

De økonomiske følgene av pandemien har ført til økt risiko for barneekteskap, tvangsarbeid, vold og utnytting.

Stengte skoler har også gjort at barn har gått glipp av et skolemåltid om dagen. Det er beregnet at pandemien kan føre til at om lag 2,6 millioner barn vil bli veksthemmet (såkalt «stunted»).

I tillegg til pandemien er verden er preget av stadig flere, langvarige og farlige konflikter. Samtidig overholdes ikke internasjonal lov, og et rekordhøyt antall barn blir drept, lemlestet og sendt på flukt. De siste tretti årene har antallet barn som lever i konfliktområdet nesten fordoblet seg.

Kjempekrevende

Birgitte Lange sier covid-pandemien, med nedstenging av skoler, har hatt store konsekvenser.

- Det å få til alternativ undervisning har vært kjempekrevende, sier Lange til Bistandsaktuelt.

- Mange har verken tilgang til laptop eller internett. Isteden har vi jobbet for å få på plass radioundervisning, delt ut utstyr til hjemmeundervisning og gitt foreldre opplæring i å undervise barna hjemme.

Lange sier at pandemien ikke bare har vært en helsekrise, men også en fattigdomskrise og utdanningskrise.

- At voksne mister jobbene sine og blir syke eller dør, fører til at barn må jobbe i stedet for å gå på skole. I tillegg til barnearbeid har flere barn blitt utsatt for vold og barneekteskap. Mange unge jenter blir tvunget til å gifte seg for at familiene skal ha færre munner å mette.

- Vi er også bekymret for at mange aldri kommer tilbake til skolen igjen på grunn av situasjonen i landet, at familien ikke har råd og at skolene ikke åpner igjen. Mange steder har ikke lærerne fått utbetalt lønn, slik at det ikke lenger er en skole å komme tilbake til.

En oversiktsrapport

Redd Barnas rapport tar et helhetlig blikk på flere forhold som påvirker barns utdanning samlet sett.

- Det er ikke slik at de andre krisene har stanset på grunn av covid-19. Krig og konflikt har også store konsekvenser for utdanningen til alle de barna som lever i områder preget av dette. Ofte er ikke lenger skolene en trygg læringsarena, fordi de brukes som oppbevaringssted for lagring av våpen og utstyr. Dessuten er krigene blitt mer brutale og sivilbefolkning mye mer enn før et definert mål, sier Lange.

Hun forteller at av barn som er på flukt er det bare 63 prosent som har tilgang til grunnskole. Vanligvis får 91 prosent av verdens barn grunnskoleundervisning.

Salem fra Jemen

En av dem som har fått merke krig på kroppen er 13 år gamle Salem fra Taiz i Jemen. Salem er ikke hans virkelige navn.

Skolen har fått store skader gjennom den pågående konflikten i landet.

- Jeg gjorde det ikke bra på skolen fordi det finnes ingen tavler eller aktiviteter. Lekeplassen er ødelagt og alle tavlene er knust. Det er viktig for meg å gå på skolen fordi jeg har lyst å bli lege når jeg blir voksen, sier Salem til Redd Barna.

- Så lenge skolene ikke blir reparert er det ikke er mulig å lære noe. Vi føler oss heller ikke trygge før skolene blir fikset, sier Salem.

Krig og klimaendringer

I land som Jemen og Nigeria er det nettopp angrep på skoler som er hovedgrunnen til at barn ikke får utdanning.

Andre steder, som i Nicaragua og Haiti, er klimaendringer det største hinderet.

- Klimaendringene kommer til å føre til migrasjon og ekstremvær, med stormer, jordskjelv og flodbølger, vil ødelegge skoler og undervisningslokaler, pensumbøker og viktig undervisningsmateriell, sier Lange.

- 50 millioner barn er i dag fordrevet fra hjem og skole på grunn av klimarelaterte hendelser. Dette tallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Vi må sikre kontinuitet og lære opp barn og lokalsamfunn i hvordan de raskt kommer tilbake til en skolesituasjon når kriser skjer.

- Barn er selv svært opptatt av å få utdanning enten de er på flukt eller bor i konfliktområder. Utdanning er ekstremt viktig for hvert enkelt barn, men også for verden.

Blir flere kriser

Birgitte Lange understreker at covid-19-pandemien verken er den første eller siste krisen i verden som påvirker barn. Under pandemien var på det meste 90 prosent av alle barn i skolealder uten tilgang til skolen sin. Hun påpeker at verdenssamfunnet må ta lærdom av dette og bygge inn planer for hvordan utdanning skal ivaretas i alle former for kriser, som krig, konflikt, humanitære kriser og klimakriser.

- Nå trenger vi ledere som setter oppbyggingen av solide utdanningssystemer for alle barn øverst på agendaen. Vi må sikre utdanningssystemer som består - selv i konflikt og katastrofer. For barns rett til utdanning skal aldri opphøre, avslutter Lange.