SOS-barnebyer skal avvikle alle fadderskap for enkeltbarn – vil «konvertere» 47 000 norske faddere

SOS-barnebyer har startet prosessen med å overføre norske faddere fra såkalte «barnefadderskap» til «generelle fadderskap», der giverne ikke lenger støtter «eget» barn.

Det er flere grunner til at organisasjonen har varslet at de vil gå bort fra barnefadderskap, men kommunikasjonsdirektør Sigurd Skjefstad innrømmer at faddermodellen – der bilder av sårbare barn ofte henger på norske kjøleskapsdører – er utdatert.

– Med økt bevissthet og strengere lovgivning rundt personvern, kjenner vi på at det ikke er riktig at bilder eller personopplysninger om barn i våre programmer spres utenfor vår kontroll. Konsekvensen av en slik erkjennelse er at det blir feil at bilder av barn fra våre programmer henger på kjøleskapsdører i norske hjem, sier Skjefstad.

Han forteller at framveksten av sosiale medier har spilt inn. 

– Det er lettere enn tidligere for en fadder å ta direktekontakt med «sitt» barn. De barna som vokser opp med vår omsorg skal slippe å utsettes for dét eller å være frontfigurer i vår innsamlingsmodell. Barna skal få være barn – ikke «faddebarn», sier han.

Skrytemeldinger om fadderbarn i sosiale medier har ikke vært en utfordring, ifølge Skjefstad, men kommunikasjonssjefen forklarer at SOS-barnebyer ikke har kontroll på bildene av fadderbarn som sendes fadderne, og gjør derfor et føre-var-grep fordi organisasjonen ikke lenger vil utsette barna for risiko for slik eksponering. 

– Barn som har vokst opp i barnebyene våre har uttrykt at de ikke ønsket merkelappen «SOS-barn». Det kan ha handlet om brevvekslingen eller bildene de sendte til sine faddere eller om å være et SOS-ansikt til verden. Det skal de slippe, sier Skjefstad.

Ny strategi for å hjelpe flere barn

Skjefstad forklarer at den enorme omorganiseringen også handler om at SOS-barnebyer internasjonalt har vedtatt en ny strategi – der målet er å forebygge at barn blir aleine.

– Barnefadderskapene, som har vært en viktig inntektskilde gjennom flere tiår, har i stor grad handlet om å hjelpe barn etter at de har kommet bort fra sine omsorgspersoner. Så når vi skal endre måten vi jobber på, må vi også endre finansieringsmetodene – vi må rett og slett ha mer fleksible midler. Dette handler også om å endre maktbalansen, å gi partnerlandene, folka som kjenner situasjonen på bakken, rom til å iverksette de tiltakene de mener er mest effektive for å hindre at barn blir aleine, sier Skjefstad:

– Kort fortalt skal ikke lenger innsamlingsmetodikk få styre hvordan vi jobber.

En rapport fra African Committee of Experts on the Rights and Welfare of the Child, tydeliggjør en urovekkende utvikling som har bidratt til at «fadder-organisasjonen» nå endrer måten å jobbe på: Anslagsvis 35 millioner barn står uten foreldreomsorg, bare i Afrika – og det er åpenbart at alle disse barna ikke kan bo i barnebyer, at organisasjoner som SOS Children's Villages må tenke nytt om hvordan de kan hjelpe landene med å ta vare på sårbare barn. Skjefstad bruker et eksempel fra Afrikas Horn for å forklare:

– Tørke er en av de største driverne for familieseparasjon i Somalia. Vi har nå et testprosjekt for en ny vanningsteknologi som gjør at somalske familier kan dyrke mer mat. Om familier har mat, reduseres faren for separasjon, og om vi kan støtte opp om prosjekter som forebygger at barn kommer bort fra familien, er dét mye bedre enn at vi kommer inn med hjelpen etter at familien har gått i oppløsning, sier Skjefstad.

 Vil konvertere barnefaddere

Kommunikasjonssjef Skjefstad forklarer at SOS-barnebyer i Norge sluttet å rekruttere nye barnefaddere i fjor, og at organisasjonen nå er i gang med å «konvertere eksisterende barnefaddere» med håp om at disse kan fortsette å støtte organisasjonens arbeid.

– Det er viktig for oss at så mange som mulig vil fortsette å støtte arbeidet. Da må vi informere godt om hvorfor vi gjør dette, forklare hvordan verden har endret seg, at vi må endre oss – uten at dét betyr modellen vi har hatt gjennom seksti år har vært feil.

– Dere er kanskje den organisasjonen som har hatt mest lojale givere, men det har også vært en del kritikk av faddermodellen – betyr dette at dere nå tar kritikken på alvor?

– Det betyr i hvert fall i at vi er enig i en del av de innvendingene som har kommet mot faddermodellen opp gjennom årene, at en slik innsamlingsmodell har en del svakheter, som at den ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til barnas personvern. Men dette handler altså ikke bare om innsamling, men også om at SOS Children's Villages endrer strategi for å bedre tilpasse seg en ny virkelighet og nye hjelpebehov, sier Skjefstad.

– Det er bare SOS-barnebyer i Norge og et par andre SOS-land som nå endrer innsamlingsmodell: hvorfor vegrer de andre seg for å slutte med direkte-fadderskap?

– Jeg tror det er en frykt i flere av våre søsterorganisasjoner for å fase ut et produkt som har virket godt over mange år. Og derfor er mange av dem spente på hva vi kan få til med nye innsamlingsmetoder her i Norge, svarer Skjefstad.

– Men på deres nettsider tilbys man fortsatt å bli SOS-fadder. Fadderbegrepet er relativt innarbeidet i Norge, er det misvisende når dere fortsetter å tilby fadderskap?

– Vi har lagt nytt innhold i fadderbegrepet. Om du blir SOS-fadder i dag, framkommer det tydelig at du ikke støtter et enkelt-barn, men at du bidrar til helheten i vårt arbeid – det kan være vann-prosjekter i Somalia, prosjekter for å få barn ut av barnearbeid i Ghana, eller for å ta vare på barn som har blitt aleine etter den massive krigføringen i Gaza.

 – Barna er viktigst, ikke brevet med et bilde

Organisasjonens norske gren hadde 743 millioner i inntekter i 2023, hvorav 353 millioner kom fra norske faddere. Skjefstad sier organisasjonen regner med en nedgang i inntektene fra private givere med utfasing av den lukrative faddermodellen.

– Det er bedre med 80 øre frie midler enn en krone bundne midler for å få til det vi skal gjøre, men vi er selvfølgelig spente, for det er for tidlig å si hvordan dette grepet vil slå ut i det lange løp, sier kommunikasjonssjefen.

– Det er rundt et halvt år siden dere kunngjorde «utfasing» av faddermodellen, men så langt har dere kun sendt brev om «konvertering» til om lag 13 000 av totalt 47 000 norske faddere. Hvorfor har 34 000 faddere enda ikke fått beskjed om endringene?

– Fordi det er en krevende prosess å endre modell, og fordi vi må sikre at vi har penger til å ta vare på de barna som allerede er del av våre programmer. Vi begynte med å sende informasjonsbrev til 5000 av fadderne i vinter, og hadde en ny brev-forsendelse til 8000 til nå på forsommeren. Om vi ikke gjør disse endringene på en riktig måte – og får et inntektsfall – vil det få alvorlige konsekvenser for barna, sier Skjefstad.

Han forteller at SOS-barnebyer har estimert et fadder-frafall på ti prosent.

– Vi er usikre på hvordan dette vil slå ut på givergleden. Noen faddere har uttrykt at de synes dette er trist, at de har satt pris på fadderskapet og ikke vil støtte en ny modell. Men det reelle svaret i vår bransje kommer først om giverne ikke betaler regningen. Det er derfor vi må bli gode på å fortelle hva vi vil bruke pengene på, sier Skjefstad:

– For det er barnas behov og det arbeidet vi gjør som skal bygge lojalitet og giverglede, ikke brevet med bilde fra et fadderbarn til en norsk familie, sier Skjefstad.