Erklæringen om trygge skoler er seks år: Likevel øker angrep på skoler i mange land

Mellom 2015 og 2019 ble mer enn 22.000 elever og lærere drept eller skadet i 93 land i verden.

To av vennene til Yousif døde i hendelsen som fant sted i Hodeida i Jemen. Faren forteller til Redd Barna at sønnen fortsatt sliter etter opplevelsen som også kostet to venner av ham livet. Yousif skulle hjelpe kamerater som ble skadet i et tidligere angrep, da han ble truffet av en granat. Han har måttet ha flere operasjoner for å fjerne granatsplinter fra armer og bein.

Bare i mai ble fem barn drept og 12 skadet i byene Hodeida, Saada og Màrib i Jemen.

I mars mistet 30.600 barn sitt utdanningstilbud da fem skoler ble angrepet i landet. Totalt står over to millioner jemenittiske barn uten skolegang og minst 2500 skoler står ubrukt som følge av krigen.

- Angrep på skoler setter ikke bare barns liv i fare, det knuser også deres drømmer om et bedre liv. Skoler skal være et trygt sted for barn, ikke en slagmark. De krigende partene, sammen med deres allierte, har et ansvar for å beskytte barn og deres framtid, sier Xavier Joubert, Redd Barnas landdirektør i Jemen.

De siste tre årene har 1 av 4 sivile dødsfall i Jemen-krigen vært barn.

Erklæringen om trygge skoler

Den 29. mai er det seks år siden Erklæringen om trygge skoler ble lansert på en konferanse i Oslo på initiativ fra Norge, Argentina og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. Nå har 108 land, det vil si over halvparten av alle FNs medlemsland, signert erklæringen som skal hindre at skoler blir brukt av militære styrker og at skoler, elever og lærere blir utsatt for angrep.

Mellom 2015 og 2019 var det mer enn 11.000 angrep på skoler globalt, som drepte og skadet mer enn 22.000 elever og lærere i 93 land. Samtidig som det har vært en liten nedgang i antall angrep på skoler og utdanning siden 2017, rapporterer flere land om slike angrep og i noen land intensiveres angrepene.

Land der det har gått fra vondt til verre er blant annet Jemen, Palestina, Syria, Afghanistan, Nigeria, Mali og DR Kongo.

Helene Aall Henriksen er utviklingspolitisk seniorrådgiver for utdanning i kriser og konflikt i Redd Barna. Hun forteller at angrep på utdanning ble satt på den internasjonale dagsorden av sivilsamfunnsorganisasjoner, forskere og diplomater som så at slike angrep gikk under radaren til tross for de ødeleggende konsekvensene for barn og unge, og for utviklingen av hele samfunn. Flere FN- og sivilsamfunnsorganisasjoner gikk derfor i 2010 sammen om å danne Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep (GCPEA). GCPEA mente imidlertid at det var lurt å ha en statlig aktør med for å drive fram agendaen.

- Ville prioritere utdanning

- Erna Solbergs regjering så på dette som en mulighet til å vise at de ville prioritere utdanning høyt, som de hadde lovet under valgkampen. Den 28. og 29. mai 2015 gikk dermed den første konferansen om å beskytte skoler mot angrep av stabelen i Oslo, sier Helene Aall Henriksen til Bistandsaktuelt.

Hun forteller at det i forkant av erklæringen ble utviklet retningslinjer for å beskytte skoler mot militær bruk.

- Slik bruk hindrer barns tilgang til skole og utdanning og gjør skoler sårbare for angrep. På konferansen i Oslo ble erklæringen om trygge skoler lagt fram, og 37 stater skrev under. Erklæringen ble en stor suksess.

- Det kan være flere grunner til det. Men den viktigste er kanskje at stater selv ser hvor stort behov det er for å beskytte utdanning mot angrep, sier Henriksen.

Hun sier det kan ha hatt betydning at det er en politisk erklæring, som ikke er juridisk bindende. Stater slutter seg frivillig til den og det er ingen sanksjoner forbundet med å ikke etterleve og implementere den.

- Dette er en styrke, men kan også bli en svakhet hvis man ikke greier å holde stater til ansvar for manglende etterlevelse.

Situasjonen i Sahel vanskelig

Henriksen forteller at situasjonen i Sahel er spesielt alvorlig.

- Land som Mali, Burkina Faso og Niger har alle sluttet seg til erklæringen og tatt viktige grep, som å inkorporere beskyttelse av utdanning og skoler i nasjonal lovgivning, samt å utvikle handlingsplaner. - Men Boko Haram og andre terrorgrupper, som angriper skoler fordi de er imot vestlig utdanning, gjør arbeidet vanskelig. Siden 2017 er angrepene mot utdanning intensivert i regionen. I det sentrale Sahel var det mellom 2015 og 2019 mer enn 430 angrep på utdanning. 4000 skoler måtte stenge på grunn av angrep på - eller trusler om angrep - på skoler, elever og lærere. Bare mellom januar og juli 2020 rapporterte GCPEA om over 90 angrep på utdanning i regionen. Pandemien har bidratt til å forsterke usikkerheten. Mye tyder på at visse former for angrep på utdanning har økt under pandemien, som rekruttering av skolebarn til væpnede grupper.
Henriksen sier at Boko Haram i stor grad også er aktive i Nigeria.

Det har vært hyppige bortføringer av barn fra skoler nordøst i landet den siste tiden.

- Dette til tross for at Nigeria har tatt viktige skritt for å forebygge og bekjempe angrep på utdanning. Redd Barna har blant annet nylig bistått myndighetene i nordøst med å tilrettelegge for kurs av militære i retningslinjene for å beskytte skoler mot militær bruk. Innsatsen som legges ned har helt klart en positiv effekt, sier Henriksen.

Nedgang i land som har tilsluttet seg erklæringen

Hun viser til en analyse av Human Rights Watch fra 2018. Den viser at i de landene som har tilsluttet seg erklæringen, var det en nedgang i angrep på utdanning på 50 prosent siden 2014. I de landene som ikke hadde tilsluttet seg erklæringen så man derimot en økning på 97 prosent siden 2014.

- Det at retningslinjene for å beskytte utdanning mot angrep er så konkrete og praktisk orienterte, er en stor styrke og øker sjansen for at landene som har tilsluttet seg erklæringen klarer å implementere dem.

Annethvert år møtes stater, både tilsluttede og ikke-tilsluttede, FN- og sivilsamfunnsorganisasjoner for å vurdere framgang i implementeringen av erklæringen og retningslinjene. I oktober er det fjerde gang konferansen avholdes. Denne gang er Nigeria vertskap sammen med Norge, Argentina, Spania, Den afrikanske union og GCPEA.

- Nigeria er et land som selv er hardt rammet. De fleste husker da 276 skolejenter ble bortført

av Boko Haram i Chibok i 2014. Denne vinteren har det vært spesielt mange angrep og bortføringer i den nord-østlige delen av landet, sier Henriksen. Hun understreker at det er viktig å sikre rettferdighet for ofrene, både i form av erstatning, men ikke minst ved at overgriperne holdes til ansvar.

Norge i sikkerhetsrådet

- Der har vi en lang vei å gå. Norge sitter nå i FNs Sikkerhetsråd, og leder arbeidsgruppa for barn og væpnet konflikt. Vi håper at Norge sammen med Niger, som også arbeider for å fremme denne agendaen i Sikkerhetsrådet, vil jobbe fram en dedikert resolusjon om å beskytte utdanning mot angrep, og at den kan bidra til styrket ansvarliggjøring. En dedikert resolusjon er bare av betydning om den bidrar til endring for barn. Noe av det aller viktigste en resolusjon kan bidra med er å styrke staters, og det internasjonale samfunns evne til å holde overgripere til ansvar.

Henriksen peker på at når skoler blir mål i krig, er det et klart brudd på humanitærretten. Men når skoler blir brukt av militære eller væpnede grupper, kan skoler likevel bli et legitimt mål.

- Dette viser behovet for å styrke beskyttelsen mot militær bruk av skoler.

Henriksen sier at det finnes mekanismer for å holde overgripere til ansvar, blant annet «name and shame» listen over aktører som begår overgrep mot barn i den årlige rapporten til FNs generalsekretær om barn og væpnet konflikt. Angrep på skoler og utdanning er en trigger for å bli listeført. Aktører som blir listeført blir anmodet om å utarbeide handlingsplaner for å forebygge nye angrep. - Listen er et viktig verktøy, men ikke tilstrekkelig.

Skoler på Gaza rammet

På Gazastripen har 50 skoler fått skader etter den siste eskaleringen i konflikten mellom Israel og Hamas.

- Det at skoler på Gazastripen, verdens kanskje mest kartlagte område, blir angrepet i så stort omfang og med så stor presisjon av okkupasjonsmakten Israel, er avskyelig, sier Helene Aall Henriksen. En av 15 skoler i Gaza er nå ødelagt. Med hver skole som ødelegges minker barnas mulighet for - og håp om - en bedre fremtid.

- Erklæringen om trygge skoler handler om barns rett til liv, til beskyttelse og til utdanning. Den handler om at skoler er grunnleggende for utviklingen av gode samfunn og for å realisere bærekraftsmålene. Hvis vi ikke klarer å beskytte skoler, elever og lærere vil det få alvorlige konsekvenser, ikke bare for barna som er direkte rammet, men også landene som er hardt rammet og alle oss andre, sier Helene Aall Henriksen.

Hun viser til Malala Yousafzai sin uttalelse: «La oss ta fram våre bøker og penner. De er våre mektigste våpen. Et barn, en lærer, en penn eller en bok kan endre verden. Utdanning er den eneste løsningen.»