Meninger:
Hvorfor lærer ikke skolebarna i Nepal?
De siste årene har Nepal opplevd en voldsom økning i antallet barn som går på skolen. Myndighetene har prioritert utdanning, og Norge har bidratt med utdanningsbistand. Likevel viser undersøkelser at skolebarna i Nepal ikke lærer det de skal. Hvorfor er det slik, og hva bør gjøres?
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Ambassadesekretær ved Norges ambassade i Kathmandu
Seniorrådgiver i Norads utdanningsseksjon
Nepal har de siste tiårene gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling fra monarki og væpnet konflikt i perioden 1996–2006 til fredsprosess, ny grunnlov i 2015 og demokratisk valg i 2017. Men landet er fortsatt i en overgangsfase.
Det påvirker gjennomføringsevnen til kommunene som sitter med ansvaret for å følge opp skolene og utdanningssystemet lokalt.
Nepal, som er et av Asias fattigste land, bruker 10–12 prosent av nasjonalbudsjettet på utdanningssektoren. Dette er under Unesco sin anbefaling på 20 prosent. Likevel har Nepal – med begrensede ressurser – gjort viktige fremskritt på utdanningsområdet.
Den gode nyheten er at antallet barn på skolebenken har økt betydelig. Så å si alle barn i Nepal, hele 96 prosent, begynner i dag på skolen i 1. klasse. Andelen barn som faktisk fullfører grunnskolen, har også økt. For 15 år siden fullførte under halvparten (40 prosent) av elevene 8. klasse. I 2022 var andelen nesten 80 prosent.
Den dårlige nyheten er at barnas læringsutbytte er altfor lavt.
Tallene taler for seg selv: Bare litt over 30 prosent av elevene i 8. klasse når minimumskravene i matematikk.
Nikita Dhawan og Elin Ruud
Krevende forhold
Utdanningssektoren har vært gjennom en krevende reform. I tillegg har landet strevd med å stable seg på beina igjen etter de enorme ødeleggelsene fra jordskjelvet i 2015.
Dessuten kom pandemien i 2020, og skolene i Nepal var stengte i mer enn ett år. Nepal er også preget av klimaendringene, med ekstremvær som rammer oftere og hardere, som flom i monsuntider. Alt dette har stor innvirkning på barns skolehverdag.
Les også: Det vi lærte av jordskjelvet i Nepal
Overfylte klasserom og utdatert pedagogikk
Tidligere i vår besøkte vi den befolkningstette provinsen Madesh i Nepal. Der så vi med egne øyne forhold som påvirker elevens læring, som at én lærer ofte har mer enn hundre elever i klasserommet.
Metoden for undervisningen preges av pugging og lite aktiv deltakelse fra elevene, en arbeidsmåte det er god evidens fra pedagogisk forskning for at ikke er særlig effektiv. Lærerne mangler ferdigheter innenfor både pedagogikk og fag.
Mange lærere mangler også motivasjon. I snitt er én av fire lærere fraværende hver dag. Umotiverte lærere og svært varierende kvalitet på undervisningen gir seg utslag i dårlig læringsutbytte. Tallene taler for seg selv: Bare litt over 30 prosent av elevene i 8. klasse når minimumskravene i matematikk, viste de nasjonale prøvene fra 2020.
Det er avgjørende for kvalitet i undervisning at lærerne har kapasitet og faglig kompetanse. Dette kan også bidra til at lærerne i større grad trives og lykkes i jobben.
Gratis bøker, bind og skolemat
En annen utfordring er at barn mangler tilgang på god og næringsrik mat. Dette har betydning for elevenes evne til å lære. Derfor har Nepals myndigheter de siste fem årene innført en skolematordning som gir gratis skolemat til elever fra førskole og opp til 5. klasse. Et viktig tiltak er å oppskalere skolematordringen til å gjelde alle trinn i grunnskolen, noe myndighetene jobber med.
Videre er gratis skolebøker essensielt. I år har myndighetene til og med klart å levere alle skolebøkene innen skolestart. Det er ett av flere skritt i riktig retning.
Og for å unngå at jenter i puberteten slutter, skal bind være tilgjengelige på skolen for jenter mellom 7. og 12. klasse. Vann, sanitær og egne jentedoer er også viktig for å sikre at jentene er kommer på skolen hver dag.
Slike konkrete tiltak bidrar til å gjøre offentlige skoler mer attraktive, spesielt for unge jenter og familier med dårlig råd.
Mors utdanning teller
Utdanningsnivået til mor påvirker læringsutbyttet. Det er store forskjeller i prestasjonene til elever som har en utdannet mor sammenlignet med barn som har en mor uten utdanning. Ved å investere i jenters utdanning bidrar vi også til at den fremtidige generasjonen utdanner seg.
Muligheten til å delta på en eller annen form for førskole spiller også en avgjørende rolle i barns utvikling og læringsevne.
Bistandens rolle
Årsakene til at barn i Nepal ikke lærer det de skal, er sammensatte. Gode tiltak er satt i gang, men bærekraftsmål 4 om utdanning av god kvalitet til alle er likevel et godt stykke unna.
Myndighetene i Nepal har fortsatt mye å ta tak i. Og internasjonal bistand spiller fortsatt en viktig rolle. Norsk bistand bidrar for eksempel til å styrke områder, som seksualitetsundervisning, lærerutdanning, interaktiv pedagogikk og gratis skolemat for alle.
Gjennom bistanden jobber vi også for generell styrking av situasjonen for barn i Nepal, både i og utenfor skolen. Norge har vært en langvarig partner i utdanningssektoren i Nepal i snart 20 år og er fortsatt en av de største giverne til det nasjonale utdanningsprogrammet.
En investering i barn og utdanning er en investering i hele landets fremtid. Det er en investering i bedre helse, demokratisk utvikling, likestilling, fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.