Verdensdagen: Glem ikke barna i humanitære kriser

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

En humanitær krise truer sikkerheten til de berørte, og barn er spesielt sårbare når krig, konflikt og naturkatastrofer rammer.

Selv i de tilfellene hvor man lykkes med å møte barns umiddelbare humanitære behov, bærer mange av barna med seg psykologiske sår etter traumatiske opplevelser videre.

Men gode vurderinger, tidlige intervensjoner og behandling kan minske potensielt traumatiske hendelsers emosjonelle og sosiale effekt på barna som eksponeres for hendelsene.

I dette arbeidet mener vi at det er spesielt viktig å utnytte de menneskelige ressursene som er tilgjengelige gjennom det som gjerne omtales som «task shifting», og å jobbe for å redusere stigma knyttet til psykiske helseplager i andre deler av verden.

Barndomstraumer

Langvarige og voldelige konflikter er viktige drivkrefter for barns humanitære behov. Problemet forverres også av samtidige kriser, som ettervirkningene av pandemien og klimakrisen.

Humanitære kriser truer både menneskers liv og levebrød. De øker også barns fare for å bli separert fra familien, for overgrep, utnyttelse, vold og omsorgssvikt. Dette forverres av det at eksisterende hjelpesystemer ofte faller sammen når krisene inntreffer.

Likevel påvirker både sosiale faktorer og relasjoner mellom foreldre og barn utfallet for barna som utsettes for de hendelsene, og noen barn er bedre stilt enn andre. Det er derfor vi snakker om «potensielt traumatiserende hendelser», ikke traumatiserende hendelser.

For barna som får traumer, kan det føre til atferdsvansker, angst, depresjon eller engstelsese. Dette øker barnets risiko for psykiske plager i etterkant, og kan true både vekst og utvikling.

Les også: Urolige tider, urolige sinn

Barna må beskyttes

Å sikre at barn er i stand til å komme seg videre etter potensielt traumatiske opplevelser i humanitære kriser og at de klarer å fortsette å utvikle seg, er avgjørende i beskyttelsen av barn.

Dette er også ett av målene for Verdensdagen for psykisk helse 2022: Å øke bevisstheten og støtten til psykiske helsespørsmål i ulike deler av verden, sikre menneskers mulighet til god mental helse og deres rett til psykisk helsehjelp.

«Task shifting»

Å redusere og forhindre at barn får traumer, er en av de største utfordringene i psykisk helsevesen. Derfor har Verdens helseorganisasjon foreslått «task shifting», som en strategi for å oppnå målet om å tilby psykiske helsetjenester til alle.

Strategien går ut på å omorganisere tilgjengelig helsepersonells oppgaver med formål å møte det presserende behovet for psykiske helsetjenester.

Som en del av strategien, gir psykisk helse-spesialister, som psykiatere, psykologer, sosialarbeidere, opplæring og veiledning til mennesker uten slik yrkesbakgrunn i lokalsamfunnene, som for eksempel til lærere. De ulike oppgavene skrives også ned, med formål at man kan følge instruksjonene senere.

For barn med traumesymptomer kan undervisning om teknikker for traumebehandling være et godt eksempel på et slikt tiltak.

Stiftelsen Children and War Foundation har utviklet en slikt opplegg som heter Teaching Recovery Techniques. Det har fokus på traumesymptomer med kognitiv atferdsterapi som grunnlag, og er ment å være en effektiv intervensjon bestående av fem økter for barn og to for foreldre eller andre omsorgspersoner.

Les også: Norge må snakke høyere om barns lidelser i de voksnes krig

Stigma

Stigmatisering i og etter humanitære kriser utgjør også en stor utfordring i dag. Stigma er et sosialt konstruert fenomen som påvirkes av konteksten.

For eksempel har noen studier, gjennomført i post-konfliktsituasjoner, som i Colombia, funnet at tidligere barnesoldater opplever tilbakevendende avvisning og stigmatisering både i familier og lokalsamfunn.

Deres opplevelse av å bli utsatt for samfunnets dømming, mistillit og diskriminering påvirket evnen deres til å føle seg trygge, etablere relasjoner og senere finne arbeid og et sted å bo. De oppgir også at de føler seg «unormale» i stedet for «normale».

Dette bør gjøres

Regjeringer og frivillige organisasjoner i ulike deler av verden bør samarbeide om å utvikle tilnærminger for å identifisere gjeldene utfordringer og koordinere sin innsats for å løse dem. Dette vil bidra til større sosial aksept, som igjen vil bidra til å gi barn som har opplevd potensielt traumatiserende hendelser den støtten og hjelpen de trenger.

Vi mener at «task shifting» og arbeid mot stigma vil være spesielt viktig å fokusere på og prioritere både i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse og i det videre arbeidet med dette.

Les også: Norske styresmakter må prioritere psykisk helsehjelp til barn i Ukraina