Utekontoret er ofte i baksetet av en bil

– Hva er spesielt med jobben du har?

– Jeg blir tatt imot med åpne armer uansett hvor jeg kommer. Siden uavhengigheten i 1971 har landet hatt en framgang ingen ville ha trodd. Andelen ekstremt fattige er i samme periode redusert fra 18,5 prosent til 13,8 prosent. Vellykket satsing på matproduksjon, forebygging av naturkatastrofer, framvekst av tekstilindustri med arbeidsplasser til kvinner fra landsbygda og arbeidsmigrasjon er viktige faktorer bak denne suksessen. Men med en befolkning på over 160 millioner er det fortsatt mange som lever under svært vanskelige kår. Bangladesh regnes som et moderat muslimsk land, selv om konservative og mer fundamentalistiske krefter ser ut til å være på frammarsj her også.

– Bangladesh har siden august i fjor tatt i mot 700 000 rohingya-flyktninger som er fordrevet fra Myanmar. Over 600 000 bor tett i tett i den største leiren, i skur bygget av plast og bambus. Det arbeides på spreng for å sikre området mot flom og jordras som ventes nå når regntida kommer. Sterkest inntrykk gjør imidlertid fortellingene vi får høre om vold og overgrep som er begått, og som har drevet store deler av rohingyabefolkningen i Rakhine i Myanmar på flukt. Å ta imot så mange flyktninger, med slike traumatiske historier, har vært en stor utfordring både for Bangladesh og for humanitære aktører. Til tross for at det er inngått avtale med Myanmar om retur, er det lite som tyder på at det vil skje med det første.

– Her i Bangladesh opplever jeg for øvrig at jeg ganske ofte er en av svært få kvinner i forsamlingen. Det er langt fram til likestilling, selv om så å si alle jenter nå går på skole

– Norge var i mange år en stor bistandsgiver til Bangladesh. Ambassaden forvalter i dag bare et par mindre prosjekter rettet mot næringsutvikling. For meg som jobbet som landansvarlig for Bangladesh i 2004-2006 da bistanden var «på topp» er dette litt rart, men jeg ser at Norge likevel er en viktig bidragsyter til utvikling i landet gjennom våre store kjernebidrag til multilaterale organisasjoner.

- Hva er den største utfordringen i arbeidshverdagen og hvorfor?

– Jeg kom til Dhaka i september 2016, var det kort tid etter det brutale terrorangrepet der 20 gisler, de fleste utlendinger, ble drept. Utledninger var et uttalt mål og sikkerhetssituasjonen var den største utfordringen den første tida. Betydelig innsats fra politi og etterretningsvesen har bidratt til at det ikke har vært flere hendelser rettet mot utlendinger, men det pågripes stadig terrorister med våpen og propagandamateriale. Det betyr at vi fortsatt må være årvåkne og vurdere sikkerheten når vi beveger oss rundt i Dhaka og i landet for øvrig.

– Den største utfordringen i arbeidshverdagen er nok allikevel trafikken i Dhaka. Byen har 15-20 millioner innbyggere, svært begrenset med kollektivtransport, og et veinett som ikke har kapasitet til å ta unna alle bilene. Trafikken er uforutsigbar, en strekning som normalt burde at 20-30 minutter kan ofte ta en time eller mer. «Rekorden» på vei hjem fra flyplassen – en tur som uten trafikk tar 15 minutter, er 2,5 timer. Det betyr at vi vurderer deltakelse på møter og arrangementer ikke bare ut fra tema, men også hvor de holdes. Men, jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal la trafikken ødelegge humør eller arbeidsinnsats, så «utekontoret» befinner seg ofte i baksetet av en bil. Det er utrolig hvor mye man kan få gjort fra en telefon eller ipad i løpet av en kjøretur.

– Hva er det mest spennende du har opplevd?

– De norske frivillige organisasjonene Normisjon og Strømmestiftelsen har i mange år jobbet med marginaliserte grupper, særlig etniske minoriteter nord i Bangladesh, på grensen til India. Et av programmene, retter seg spesielt mot unge kvinner. Etter at de hadde lært hvilke rettigheter de hadde, og de gikk sammen om å ta opp ulike spørsmål, fikk de et helt annet gjennomslag. Området har vært preget av en stor andel barneekteskap. Under feltbesøket, kunne jentene fortelle at de, når de hørte om et planlagt barneekteskap, sammen gikk til familien og forsøkte å overtale dem til å la jenta fortsette på skole i stedet for å gifte seg. Hjalp ikke dette, gikk de videre til myndighetene og viste til loven som forbyr ekteskap for kvinner under 18. I følge Strømmestiftelsen har dette programmet forhindret 40 000 barneekteskap.

- Hva slags råd har du til folk som besøker landet?

– Vær nysgjerrig, vær forberedt på et fargerikt, støyende kaos. Bangladesh er i stor grad et elvedelta, elva Meghna, som er en del av Ganges-deltaet er 12 kilometer på det bredeste. En tur med en elvebåt kan absolutt anbefales. Da vil du kunne oppleve de frodige grønne rismarkene, fuglelivet og båttransporten. Verdens største mangroveskog ligger i Bangladesh/India – noen dager på båt der er sjelebot. Bangladesh skryter også av å ha verdens lengste sandstrand på 120 km. Kommer du dit som kvinnelig turist bør du imidlertid være klar over den lokale skikken om å bade fullt påkledd. Det er ikke noen offentlige krav om hvordan kvinner skal kle seg, men korte skjørt og singlet anbefales ikke. Kler du deg i sari får du garantert mye positiv oppmerksomhet, og gleden av å kle deg i noen av de nydelige lokale stoffene de lages av.

- Hva er den beste lokale retten du har spist?

– Mangosesongen er rett rundt hjørnet. Alle vet jo at verdens beste mango får du i Bangladesh. Ellers er det mye god sjømat, både hummer og kongereker. Jeg er også glad i det som bangladeshere flest spiser hver dag, nemlig dhal (linsestuing) og ris. Men den må være krydret på bangladeshisk vis og ikke tilpasset vestlige ganer.

– Hva har vært en største utfordringen med å flytte fra Norge – bortsett fra å dra fra venner og familie?

– Jeg er glad i å gå tur i skogen og på fjellet og setter meg gjerne på sykkelen når jeg skal et sted i Oslo. Her er bevegelsesmulighetene begrensede. Det er varmt og fuktig. Om vinteren, som i stor grad tilsvarer en norsk sommer, er det kjøligere - men svært forurenset. Sosiale medier, der mange legger ut bilder fra en flott, snørik skisesong, eller fra en vakker sommerkveld i Norge, bidrar til å gjøre savnet enda større. Men; desto større grunn til å glede seg til ferie i Norge, sier Sidsel Bleken.