Saltvannets forbannelse

28-åringen bor i et hus med ett rom og kjøkken i landsbyen Lokhikhali i Bangladesh. Det er en dam bak huset hennes, men vannet der har vært udrikkelig de siste to årene. Før hentet landsbyboerne drikkevannet sitt der, men nå er det for salt. I tillegg lider mange under de økende temperaturene i området.

Azmiras landsby ligger avsides og kan bare nås med motorsykkel, veiene er gjørmete og humpete.

- Kvinnene her føder vanligvis hjemme, men i fjor døde en av naboene mine av blodtap. I nødstilfeller er det nesten umulig å få fraktet en gravid kvinne til sykehus, sier Azmira. Azmira som har tre barn, bekymrer seg også for livmoren sin. Hun har allerede tatt opp lån på 500 amerikanske dollar for behandling av infeksjoner og tenker nå på å fjerne livmoren. Hadde det bare ikke vært så dyrt.

Sammen med mann og barn bor hun i det sørvestlige Bangladesh, ved den unike mangroveskogen i Ganges-Brahmaputra-deltaet nær grensen til India - et av de viktigste våtmarks-økosystemene i verden. Området ligger nært Bengalbukta, og med økte havnivåer som følge av den globale oppvarmingen, er det også stadig oftere flom i regionen. Innen 2050 kan havnivået stige med inntil 50 centimeter og oversvømme store deler av det særegne sumplandskapet Sundarbans.

Det salte sjøvannet har for lengst steget opp i elvene. Spesielt i de varme, tørre månedene når Ganges‘ mindre sideelver har lavere vannstand, kommer det mer og mer sjøvann oppstrøms og blander seg med ferskvannet. Dammene med saltvann blir hver dag brukt av landsbyboere til å bade og vaske klær i. Det finnes ingen andre vannkilder. Vannet smaker vondt og har i tillegg en skarp lukt. Det har en rekke negative konsekvenser både for dyr, natur og menneskene som lever i området.

Kvinnene rammes blant annet av en rekke helseplager. Ifølge en undersøkelse utført i fjor av den ideelle organisasjonen Leaders Bangladesh, er kvinner i kystområdene som bruker vann med høyt saltinnhold, mer utsatt for endometritt og infeksjoner i underlivet. Dette kan i sin tur føre til kreft.

Dr. Rabiul Islam fra Sadar Hospital hevder at det har vært en økning av spontanaborter og komplikasjoner i forbindelse med premature fødsler i de siste årene. I dette området har det alltid vært problemer med barneekteskap og tenåringsgraviditeter, men nå lider kvinnene også under forskjellige sykdommer relatert til varmere klima og det økte saltinnholdet i vannet.

- Mangelen på drikkevann har gjort situasjonen i området verre, og i tillegg er arbeidet kvinnene gjør langs elvene og på gårdene farlig for helsen deres, sier han. De blir rådet til å unngå å drikke saltholdig vann når de gjennomgår behandling, men kvinnene i Sundarbans har ikke muligheter til å følge legens råd.

- Vannet er blitt en forbannelse for kvinnene i skogen, oppsummerer 85 år gamle Sona Banu.

Hun er selv fra Khulna-provinsen og reiser til omkringliggende landsbyer i Shyamnagar Upazila i en liten gummibåt, for å identifisere infeksjonstilfeller og ta prøver tilbake til datteren som jobber på Friendship Hospital i området.

- I nabolandsbyen har allerede halvparten av kvinnene fjernet livmoren, mens den andre halvparten sliter med infeksjoner. Det er veldig skremmende når noe slikt skjer med kvinner i 20- og 30-årene, sier Banu.

Hun husker at de bare for ti år siden fremdeles hadde vannkilder som ikke smakte salt. I dag er mange nesten udrikkelige. - Men vi har ikke noe annet valg. Det er her i Sundarbans vi lever, sier hun.