Norge tar initiativ til et globalt fond for hjelpemidler – og trekker seg ut

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Ivar Evensmo

Tidligere styremedlem i ATscale og pensjonert seniorrådgiver i Norad

Utenriksdepartementet begrunner avgjørelsen sin om å trekke seg ut av ATscale med en vurdering av hvor hensiktsmessig det er å inngå en flerårig forpliktelse med et større beløp (150 millioner fordelt over tre år) til oppstart av fondet i en situasjon der det budsjettmessige rommet er begrenset.

Min påstand er at dette er en uklok beslutning som bør omgjøres. Den politiske støtten fra Norge er viktigst. Størrelsen på det norsk beløpet kan diskuteres.

Derfor må det investeres i hjelpemidler

Verdens helseorganisasjon har estimert at 1,5 milliarder mennesker trenger hjelpemidler. Mer enn 80 prosent av alle med slike behov lever i fattige land.

Målet for ATscale er at 500 millioner mennesker skal få tilgang til hjelpemidler innen 2030.

Argumentene er solide. Ikke bare er det moralsk riktig å støtte hjelpemiddelproduksjon, distribusjon og relevante tjenester, det er også smart.

Investeringer i produksjon av hjelpemidler kan gi opptil ni ganger den opprinnelige investeringen, ifølge en vurdering fra fondet, støttet av Verdens helseorganisasjon.

Videre vil samfunnets verdiskaping øke ved at flere kommer i arbeid og færre vil trenge sosialhjelp.

ATscale er et globalt virkemiddel for å bygge den nasjonale kapasiteten som trengs for at folk som:

· Ikke kan se, skal få briller

· Ikke kan høre, skal få høreapparat

· Ikke kan være mobile, skal få krykker, stokker, proteser, rullestoler og andre hjelpemidler som kan lette deres bevegelsesvansker

· Ikke har tilgang til læring og kommunikasjon fordi IT-utstyr ikke er tilpasset deres spesielle behov, skal få tilgang til dette ved hjelp av kvalifisert personell

En menneskerett

Verdens helseorganisasjon omtaler hjelpemidler som en universell menneskerett og slår fast at god helse og livskvalitet ikke kan nås om det ikke investeres kraftig i hjelpemidler i årene fram mot 2030.

Fondet er nå i gang etter flere år med forberedelser, men det trenger midler. De første partnerskapene er etablert i noen land.

Givere til fondet vil dermed kunne omsette sin støtte i konkrete tiltak på landnivå.

Norge vil kunne innfri løfter

Anslagene over globale behov har lenge vært udiskutable. Og i juni i år kom Verdens helseorganisasjon med en rapport om hjelpemidler som viser at nesten alle land har noe lovverk og noen tjenestetilbud, men også at uendelig mye gjenstår for å bygge bro mellom etterspørsel og tilbud på slik assistanse.

Ikke minst i finansiell og administrativ kapasitet. Men det krever ressurser lokalt, nasjonalt og globalt – som enten ikke er der eller prioriteres for andre viktige formål – så vel som internasjonalt samarbeid om organisering og finansiering.

Én-prosentmålet for bistand er forlatt i år. Enkelte mener at det internasjonale bistandssystemet ikke har kapasitet til å absorbere mer penger, mens andre hevder at dette ikke gjelder alle bistandskanaler. Et globalt fond for hjelpemidler er en slik kanal.

Ved å støtte ATscale vil Norge kunne innfri en større del av sine løfter om et høyt bistandsvolum samtidig som faren er liten for å bidra til kapasitetsproblemer ute eller budsjettsprekk hjemme.

Jeg håper derfor Stortinget i nytt statsbudsjett vil øremerke de 150 millionene som ATscale trenger og ber politisk ledelse i UD om å følge opp saken på nytt, slik at Norge, etter en del om og men, likevel kan støtte ATscales arbeid både globalt og gjennom nasjonale partnerskap.