Yrke: Søppelplukker. Alder: 12 år

Srey Peh kommer frem i åpningen til huset og setter føttene i stigen som fører ned til bakken. Tolvåringen gnir seg i øynene. Hun har bare sovet et par timer.
Hun klyver ned. Går bort til et slags møbel som står blant søppel og rask. Tar frem en knallrosa kam fra en skuff og grer ut søvnen av det lange, mørke håret. Like bortenfor sitter en liten jente og tisser på søppeldynga som omgir husene og skurene i dette lille slumområdet i Phnom Penh.
Mormoren hennes står allerede klar og påkledd. Et sted inne blant rynkene til 76 år gamle Yim Yong finnes øynene hennes. Hun var bondekone før Pol Pot-perioden, men hun og mannen ble tvunget til å flytte. Etter de blodige årene ble søppelet hennes og mannens redning. Barna hennes lærte det, og nå barnebarna.

Søppelberg

Klokken er nesten seks og solen er i ferd med stå opp. Nå er Srey Peh spent på hvor mye de tjente på gårsdagens innsats. I går var familien nemlig ute og plukket søppel til klokken tre på natten. Srey Peh og mamma Mom (35) kaster noen store sekker på ryggen og går til vognen der all plasten, pappen og plastflaskene er lagret.
De beundrer berget av søppel som de har klart å samle takket være festivalen og alle de festeglade menneskene.
Srey Peh var åtte år da hun begynte å hjelpe mor og mormor å plukke søppel.
– Jeg synes det er fint å jobbe. Da kan vi kjøpe det vi må ha, sier Srey Peh.
Hun vet at de trenger det, hun, lillesøsteren, lillebroren, moren og mormoren. Srey Peh har en stefar, men han kan ikke jobbe. Han har skadet bena. Srey Pehs foreldre er skilt. Faren kommer på besøk noen ganger i året.
– Jeg savner ham, sier hun.
Srey Peh drømmer om nok penger til å bygge et hus i provinsen Prey Veng hvor mormoren kommer fra.
– Der er det mindre søppel. Her er det også fint å bo, for her er vennene mine, men jeg er syk hver eller annenhver måned, forklarer tolvåringen.

50 prosent under 21 år

Barnearbeid har lange tradisjoner i Kambodsja. En undersøkelse FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO gjorde i 2002 viser at 1,5 millioner barn er involvert i økonomisk aktivitet. Befolkningen i Kambodsja er ung – 50 prosent er under 21 år. Av dem er 4,5 millioner mellom 5 og 18.
Søppelplukking regnes av ILO og kambodsjanske myndigheter som en av de verste formene for barnearbeid. Anslagsvis 1100 barn mellom 10 og 17 år har inntekter fra å samle og selge andre menneskers avfall.
Dette er regnet som en av de «verste formene for barnearbeid», sammen med en rekke andre former som er langt vanligere i Kambodsja, for eksempel husarbeid, restaurantarbeid, fabrikkarbeid og tigging.
 ILO har satt seg fore at disse verstingene skal være utryddet innen 2016. Det har også myndighetene gjort ved å underskrive konvensjon 182. I 2008 signerte statsministeren også den nasjonale handlingsplanen mot de verste formene for barnearbeid.

Frykter bortføringer

Det er et langt lerret å bleke. I Phnom Penh, hvor Srey Peh bor, er 32 prosent av alle barn involvert i de «verste formene for barnearbeid». Overgrepstatistikken er også høy og jentene er særlig sårbare. På khmer, det mest utbredte språket i Kambodsja, er det et ordtak som sier at «har man en jente i huset er det som å ha en krukke med sterkt luktende fisk.» Underforstått: knuser den, blir det veldig vond lukt. Krukken, eller jenta, knuser hvis hun blir voldtatt eller har sex med menn.
Mamma Mom er redd for datteren sin når Srey Peh er ute og samler søppel alene uten henne. På hennes alder er jenter ekstra utsatt for å bli kidnappet.
– Har ei jente først blitt kidnappet, holder kidnapperne på henne til hun blir litt større og penere, så selger de henne, forklarer mamma Mom.

Skole

Mamma Mom jobber hele dagen seks dager i uken med å vaske på et stort supermarked i det mer velstående strøket like ved der de bor. Når hun ikke vasker, samler hun søppel.
– På supermarkedet tjener jeg 53 dollar i måneden, og så kan vi tjene i snitt 2 dollar om dagen fra søppelplukking, forteller Mamma Mom.
Men nå i november er det festtid – mange gifter seg. Den enormt populære vannfestivalen trekker også folk ut for å more seg. Og når folk fester legger de igjen søppel.
Mamma Mom er analfabet. Hun vil ikke at barna hennes skal vokse opp uten mulighet for å få annen jobb enn å plukke andre menneskers avfall. Derfor går Srey Peh på skolen hver dag. Hun er med i et program som heter Operation Rescue, som ble startet av Redd Barna men som nå drives av kambodsjanske myndigheter. Srey Peh vil ikke gå alene på skoleveien. Hun er redd for å bli kidnappet, selv om hun ikke kjenner noen som er blitt det.

Over tusen barn

På skolen er det over tusen barn. Srey Peh går i en klasse med 40 gutter og jenter som følger Operation Rescue-programmet. I klassen hennes er det bare gatebarn. Barn som jobber på gata når de ikke er på skolen. Barn under hardt press.
Srey Peh forsøker intenst å bli ferdig med leksene før læreren kommer. Så kalles de ut i skolegården for å hilse dagen, skolen, lærerne og ikke minst landet.
Der står det hundrevis av barn oppmarsjert for å synge nasjonalsangen, den ene stående bak den andre med hånden på skulderen til klassekameraten foran.
Etterpå går de veloppdragent opp i klasserommet. «God morgen, lærer», ljomer det fra de små hodene. Srey Peh og de andre får noen timer med barnetilværelse før den voksne verden igjen innhenter dem.

Stort ansvar for småtasser

Den ikke-statlige organisasjonen Mlop Tapang møter mange barn som er veldig stresset. Grunnen er at de føler ansvar for at familien skal overleve økonomisk. Organisasjonen jobber med gatebarn og deler opp gatebarn i tre kategorier: De som lever på gata, de som jobber på gata og sover hjemme, og de som bor med familien sin på gata.
– Gatebarn blir oftere enn andre barn utsatt for overgrep og vold. Mange av barna jeg møter trenger psykisk helsehjelp og de fleste har traumer, forteller Margaret Eno i Mlop Tapang.
En annen organisasjon som jobber med gatebarn, CCASVA, sier det samme. Barn som enten lever eller jobber på gata er i risikogruppen. Dette er de barna som når de blir 14-15 år begynner å jobbe på karaokebarer eller i servicenæringen, og er utsatte for å ende opp for eksempel i prostitusjon.
Noen av barna mister kontakten med foreldrene sine, og får større problemer – for eksempel lider de under hukommelsestap og de blir uvanlig aggressive.
– Da Srey Peh var to år forsvant hun i fire dager, forteller mormor. Mormor og mamma Mom var redde for at hun skulle bli solgt. Heldigvis kom hun tilbake. Men de passer godt på.

Sannhetens øyeblikk

Mamma Mom og mannen hennes lemper svære sekker med søppel opp på vognen. Heldigvis har ingen stjålet fangsten fra kvelden før. Srey Peh og søsknene hennes hjelper til så mye de kan. Nå er de spente på hvor mye de får for innsatsen kvelden før.
Vognen er klar og Mom gir seg i kast med veien til oppkjøperen. Srey Peh hjelper til. Barbent løper hun etter vognen, og underveis plukker hun det hun finner av flasker og plast.
De to trekker vognen gjennom gatene, mamma Mom foran, Srey Peh bak. Mellom bilene, over trafikkerte kryss, på brennende asfalt med nakne små føtter, må ikke stoppe, vognen er tung å få i gang igjen, hold koken, beregn lysene, ja, det gikk – mamma Mom, vogna og Srey Peh glir over lyskrysset rett før lyset skifter og massen av biler tetter igjen krysset.
Målet er butikken som kjøper opp søppel fra byens fattige og selger videre til en større grossist som selger videre og til sist går det til resirkuleringsfabrikken, som regel utenfor Kambodsjas grenser, ofte i Vietnam.

Søppel gir mer penger

Det er mange som lever av søppel i Kambodsja. Mamma Mom vil heller jobbe full tid med å samle og selge søppel enn å vaske på supermarkedet.
– Jeg kan tjene mer på kortere tid. Nå er planen min å kjøpe et par vogner til for å leie ut til andre for å spe på familieøkonomien, forteller Mom.
Men først: sannhetens øyeblikk. Eieren av søppelmottaket teller opp verdiene på vogna til mamma Mom og Srey Peh. Plast veies for seg, papir for seg. Kalkulator, trykking og tasting, dobbeltsjekking, mer trykking. Oppregningen er ferdig. Kalkulatoren legges til side. To streker under svaret. Pengene skifter eier. Gledesstrålende får mamma Mom og Srey Peh 60 kroner for innsatsen.


Kilder: ILO, Redd Barna, National Plan of Action on the Elimination of the Worst Forms of Child Labour (2008-2012), Mlop Tapang, CCASVA, Plan, UCW (Understanding Childrens Work).