Jeg slår deg, fordi jeg elsker deg

Det vrimler av barn i Kambodsja. Av landets 14 millioner innbyggere er halvparten under 18 år og mer enn 5 millioner under 15 år. 

En møter dem overalt – i utvaskede skoleuniformer på vei til og fra skole - til fots, på sykkel eller fire-fem stykker klemt sammen på familiens Honda. I byenes travle gater med tuk-tuk’er og firehjulstrekkere eller på hullete jordveier mellom rismarkene ute på landet, ivrig vinkende fra en ramponert lastebil, brukt som skolebuss.

Og så møter en selvfølgelig alle dem som slett ikke har noen skoleuniform og ikke går på skole i det hele tatt, selv om skolegangen på papiret er gratis og er noe alle kambodsjanske barn har rett til. Problemet er bare det, at lærerlønnen er så dårlig (20-50 dollars pr. måned) at mange lærere krever penger under bordet for å undervise. Ellers kan de ikke forsørge deres familier og er nødt til å gå hjem før tiden for å passe kjøkkenhagen eller skaffe seg ekstrainntekter på annen måte. Mange foreldre har ikke råd til å betale for undervisning, skolebøker og uniformer, men er likefrem avhengige av at barna arbeider.

10.000 gatebarn

Ifølge offisielt skjønn lever det bare i hovedstaden Phnom Penh cirka 10.000 barn på og av gaten. Andre kilder nevner tall på opp til 20.000, men ingen vet det helt sikkert, blant annet fordi problemet delvis er sesongbetont og det især er uten for regntiden at barna strømmer inn til byen for å tjene penger. Noen av dem tigger, kanskje fordi de har mistet en arm eller et ben på grunn av en landmine, andre selger mat, aviser eller bøker om Khmer Rouges’ redselsregime.

Mange av barna plukker fra søppelhaugene og selger papir, glass og alt som kan gjenbrukes, videre til oppkjøpere. Gatebarna er lette ofre for pedofile og andre kriminelle.

Det er omkring 2000 ikke-statlige hjelpeorganisasjoner til stede i Kambodsja, hvorav de fleste arbeider med utsatte barn og unge. Norske Redd Barna er én av de internasjonale organisasjonene som har vært lengst i landet og stadig yter en aktiv innsats, dels i samarbeide med staten og diverse nasjonale og internasjonale organisasjoner som Mith Samlanh og Childsave.

På skolen som 16-åring

Sokheng på 16 år er frisørelev på et dagsenter for gatebarn, som drives av den nasjonale Mith Samlahn med støtte fra Redd Barna. Sokheng bor sammen med faren og tre søsken i slummen ved en stor søppelfylling i utkanten av Phnom Penh.

– Moren min er død. Hun var alvorlig syk i lang tid, og jeg er veldig lei meg for at hun ikke er her mer. Selv har jeg også vært syk mange ganger, men vi har aldri hatt råd til å få behandling eller kjøpe medisin. Vi har heller ikke hatt råd til at jeg kunne gå på skole. Derfor er jeg så glad for å ha kommet i gang med en utdannelse, sier hun.

Sokheng er en vakker pike med levende øyne og en kraftig, blank og blåsvart hårmanke, som når henne til midt på ryggen.

– Fire timer om dagen lærer jeg å klippe, og å gi tradisjonell khmer-massasje og lage manikyr. Jeg har også fått undervisning i Khmer og engelsk språk, matematikk og business, så jeg ikke blir snytt, når jeg skal begynne å ta betaling for arbeidet mitt.

– Det er første gang i mitt liv jeg går på skole. Jeg ble samlet opp på gaten for fire måneder siden, og se bare: Alt nå kan jeg snakke med deg, selv om jeg ikke er så dyktig enda, sier Sokheng smilende. Hun drømmer om å få sin egen frisersalong. Inntil da håper hun bare på å få en jobb hun kan leve av, og helst også tjene så godt at hun kan hjelpe familien til en rimelig tilværelse.

Det er knapt 20 unge piker i sving i lokalet, som er innrettet som frisersalong med svingstoler, speiler og føntørkere. Noen er i gang med å klippe eller flette hår, andre legger fest makeup og polerer negler. Luften er stinn av hårspray og parfyme. De fleste av pikene er åpne og snakkesalige, men ikke alle. Et par av pikene ser uendelig triste ut, unngår øyenkontakt og gjemmer seg bak det lange håret, når jeg vil fotogravere dem i arbeide.

Utstøtt av familien

– Det er noen ekstremt utsatte barn og unge vi har å gjøre med. Barn som har vært uten de mest basale rettigheter, uten omsorg og beskyttelse, forteller Khat Ty Ekvisoth, ansvarlig for arbeidet med beskyttelse av barn og unge for Redd Barna i Kambodsja.

– Nettopp det å være uten familie, enten som foreldreløs eller fordi man har blitt utstøtt, er noe av det mest belastende et barn kan komme ut for. Vi gjør derfor alt vi kan for å engasjere barnas familie på forskjellige plan, for på den måten er det langt større sjanser for at arbeidet bærer frukt, forklarer Khat Ty Ekvisoth. Hun føyer til:

– Noen ganger lykkes det, kanskje etter måneder eller år, andre ganger er foreldrene så bitre og sinte at de ikke vil ha barna sine tilbake. Det er forferdelig hardt, men til tross for at familien kanskje selv har presset de unge ut i prostitusjon, skjer det at de forakter og avviser dem nettopp på grunn av det liv de har levd som prostituerte. Andre ganger er foreldrene fortørnet over at de unge ikke vil tjene penge til dem som før.

– I hvert fall sender vi ingen hjem igjen, før vi føler oss fullstendig sikre på at tilliten er gjenopprettet og at det ikke vil skje noen overgrep igjen. Og etterpå følger vi opp med besøk og rådgivning.”

Khat Ty Ekvisoth forteller at misbruk ofte foregår med familiens aksept, somme tider fordi foreldrene selger barnas seksuelle ytelser til en hallik. Andre ganger får barna løfte om et riktig arbeid, men narres og tvinges ut i prostitusjon. Hun opplever at problemet med seksuelt misbruk av barn og unge er voksende, og at ofrene blir stadig yngre. Det skyldes til gjengjeld ikke, hva man kanskje skulle tro, det voksende antall utlendinger og turister (Kambodja går jo for å være det nye Thailand, bare uten den samme strenge lovgivning mot pedofili m.v.) Ansvaret for dette skyldes først og fremst kambodsjanerne selv.

– Dette kommer muligens av at de, som er foreldre nå, vokste opp under Khmer Rouge-regimet og derfor har vært overlatt til seg selv. De vet ganske enkelt ikke hva foreldreomsorg vil si ... Vi er et traumatisert folk, og det er en tendens til at kambodsjanske foreldre betrakter barna som sin eiendom, snarere enn som noen de skal beskytte og ta seg kjærlig av.

– FN’s Barnekonvensjon og barns rettigheter oppleves som noe Vesten har funnet på – som et europeisk konsept. Og se bare hvor forkjælte vesterlendingenes barn er! Her i Kambodsja har vi en sosial norm som sier: Jeg slår deg fordi jeg elsker deg. Men vi blir nødt til å endre denne holdningen, for hvis du smadrer et glass, blir det jo aldri helt igjen. Fysisk avstraffelse er meget utbredt selv blant de velutdannede, liksom konemishandling og alkoholisme er det.. Men det er forskjell på vold, og vi er nødt til å endre tingene ét skritt ad gangen, sier Khat Ty Ekvisoth.

Kokkelærling

Ratanak på 21 år er i gang med opplæring som kokk på samme dagsenter som Sokheng. Han er spinkel, tatovert og går med cap over det halvlange, rufsete håret. Moren selger grønnsaker på markedet., og han har seks brødre og søstere som alle bor hjemme liksom han selv. Faren har de ingen kontakt med; han har forlatt familien for lenge siden.

– Før jeg kom i gang med utdannelsen her, drev jeg for det meste rundt med gjengen. Jeg gikk bare på skole til tredje klasse, for siden har vi ikke hatt råd til det. Inniblant har jeg hatt jobb som løsarbeider, forskjellig ufaglært arbeid innenfor byggebransjen, andre ganger har jeg vært borte i noe kriminelt. Men det vil jeg helst ikke komme inn på ..”

– Da jeg ble samlet opp på gaten, var jeg avhengig av heroin; det hadde jeg vært i et år på det tidspunkt. Jeg fikk hjelp til å bli avgiftet, kom på en avvenningsklinikk. Nå har jeg vært her på skolen i en måned. Jeg er mest interessert i å lære å lage vestlig mat, så jeg kan komme til å arbeide med turister, for det tror jeg det er mest framtid i. Jeg håper på å få mulighet til å arbeide på en av våre egne opplæringsrestauranter og kanskje engang på en restaurant på et av byens hoteller.”

Redd Barna i Kambodsja

En del av forklaringen på at Norsk Redd Barna har engasjert seg så lenge i Kambodja, skyldes at organisasjonen alt befant seg i Thailand, da Vietnam ved årskiftet 1978-79 tvang Khmer Rouge fra makten i Kambodja. Derfor kunne man forholdsvis lett nå fram med akutt nødhjelp til de mange syke og uthungrede ofre for det brutale regimet. I dag gjelder Redd Barnas hovedinnsats utdannelse og beskyttelse av utsatte barn, blant annet barn som er rammet av hiv og aids, barn som er utsatt for vold og seksuelt misbruk, samt handikappede.