– Må ta skritt mot Kina som vil smerte
– Børge Brende er nødt til å ta upopulære skritt for å gjenopprette forholdet til Kina. Det vil ikke se pent ut, men vi er nødt til å gjøre det, sa leder av OECDs utviklingskomite Erik Solheim på et møte i Oslo tirsdag. Han ga samtidig et kraftig spark til «ensidige og arrogante» norske mediekommentatorer.
Den tidligere miljø- og utviklingsministeren viste til at Norge i dag er det eneste vestlige land uten et godt forhold til Kina, og mente Norge ville ende opp som en «B-nasjon» i internasjonalt samarbeid det neste tiåret hvis det ikke kommer til en god diplomatisk løsning.
– Kina blir viktigere og viktigere. Uten at vi snakker med Kina vil norsk fredsdiplomati rundt om i verden forfalle, det vil være vanskeligere å få norske kandidater til internasjonale toppstillinger, og norsk næringsliv vil gå glipp av nye «spissmuligheter» i Kina. En god del næringslivssamarbeid med Kina fordrer politisk aksept og kontakter, sa Solheim.
Han oppfordret norske diplomater til å finne formuleringer som kunne være godtagbare for Kina, formuleringer som representerte en anerkjennelse av Kinas framskritt og rolle, men uten at Norge ga noen unnskyldning for selve fredspristildelingen i 2010. Ifølge Solheim har britiske og danske diplomater tidligere hatt suksess med å sette sammen offisielle uttalelser som har bidratt til å reparere problemer i forholdet til Beijing.
Provoserende
I et intervju med NRK i 2014 sa Solheim at han mente det var feil å gi fredsprisen til demokrati- og menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, og at dette ikke bidro til å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet. På møtet i Oslo tirsdag viste han til at ingen kinesere hadde fått fredsprisen før Liu Xiaobo, på tross av de enorme framskrittene Kina har vært igjennom siden 1978 – blant annet at 600 millioner kinesere er brakt ut av fattigdom.
– Sett fra et kinesisk synspunkt ser dette rart ut. De synes også det er rart at Norge velger å gi fredsprisen til en av de aller mest provoserende intellektuelle som det er mulig å finne, en person få i Norge ville dele synspunkter med, for eksempel i synet på amerikansk krigføring her og der i verden, sa Solheim.
Den tidligere statsråden ga også et kraftig spark til kommentatorer i norsk presse som han mente kom med skråsikre meninger på et svakt grunnlag.
Arroganse
– Vi har et kommentariat i Norge som utgjør et problem. Alle media uttaler seg om Kina med sterke synspunkter og totalt ensidig, men uten helt basale kunnskaper om landet. Det er arrogant, sa Solheim.
Han mente sentrale norske kommentatorer visste svært lite om viktige sider ved kinesisk historie, politikk og geografi, og trakk fram eksempler på at norske kommentatorer ikke en gang hadde fått med seg at kinesere skriver etternavnet før fornavnet.
– Dette er ganske basalt, og pinlig hvis man ikke vet det. Vi ville ha vært ganske skeptiske til kunnskapsnivået om Norge hos en kinesisk journalist som omtaler statsministeren i Norge som fru Erna eller herr Jens, sa Solheim.
Han mente norsk arroganse på dette området har vært vesentlig verre enn hva som kommer til uttrykk i amerikansk, britisk og tysk presse.
