Unyansert om mikrokreditt

Det satte også et kritisk søkelys på mikrokreditt som ­bistandsform. Mange i bistandsbransjen har reagert på det de oppfattet som en svært ensidig negativ frem­stilling av hvordan denne bistandsformen fungerer.

Det er vanskelig å være uenig i at Brennpunkt-dokumentaren var ensidig. Blant annet uttalte samtlige forskere som ble intervjuet seg negativt om mikrokreditt. Om det skyldes «kryssklipping» eller bevisst siling av kilder vites ikke, men en noe mer nyansert fremstilling av et felt hvor det er mange meninger og mye debatt hadde vært rimelig. Likeledes var det i programmet kun intervjuer med fattige i Bangladesh som slet med gjeld etter å ha lånt penger fra Grameen Bank.

Påfallende nok var det ingen intervjuer med folk som hadde hatt nytte av lånene, eller henvisninger til noe av all den forskningen som finnes på at mikrokreditt faktisk har hjulpet svært mange fattige til et bedre liv. Det er tross alt forskjell på å påpeke negative sider ved mikrokreditt og det å hevde at mikrokreditt er selve årsaken til at fattige mennesker sliter med gjeld.

Men selv om NRKs dokumentar kan beskyldes for å være ensidig har den også bidratt til noe positivt – nemlig å påpeke en del utfordringer og problemer ved mikrokreditt. Både norske politikere og enkelte mikrokredittforkjempere har litt for ofte framstilt mikrokreditt som en vidundermedisin.

Organisasjonene her hjemme som jobber med mikro­finans har i årevis vært klar over den typen kritiske ­argumenter som kommer fram i NRK-dokumentaren, men de har utad vist liten interesse for å formidle ­annet enn solskinnshistorier.

Slik sett har mikrofinansentusiastene gjort seg skyldig i den samme feilen som man nå kan anklage NRKs journalister for: nemlig en ensidig framstilling av mikrokreditt.