Billige privatskoler brer om seg
Elevene strømmer til billige privatskoler i fattige land. Optimistene tror den nye trenden vil redde utviklingslandene fra utdanningskrisen. Et nei til privatskoler er til skade for barna, mener de.
«Myndigheter, lærernes fagforeninger og frivillige organisasjoner tenderer å mene at private skoler ikke bør oppmuntres eller at de bør reguleres strengt. Det må forandre seg. »
The Economist
I august spanderte The Economist hele sin omfattende lederartikkel på å hylle privatskoler som løsning på verdens utdanningskrise. «Privatskoler brer om seg i fattige land. Myndigheter burde enten hjelpe dem, eller ‘get out of their way’», skriver det prestisjetunge tidsskriftet. Lederartikkelen følges opp av en tre-siders artikkel om privatiseringens positive innvirkning på utdanningssektoren.
Trenden er et uttrykk for det sunneste instinktet av dem alle, mener The Economist; foreldres ønske om å kunne gi barna sine det best mulige skoletilbudet.
Dette er situasjonen:
- 59 millioner barn i verden går ikke på skole.
- 130 millioner av de som går der, lærer ingenting.
I mange utviklingsland har det derfor oppstått et marked for billige privatskoler. Enten som et tilbud der det ikke finnes andre skoler, eller som et alternativ til skakkjørte offentlige skoler som ikke leverer god nok kvalitet. Disse privatskolene kan koste så lite som én dollar i uken.
Ett av fem barn
Tall fra Verdensbanken viser at ett av fem barn nå går på privatskole – en dobbelt så stor andel som for 20 år siden. Tallet er mest sannsynlig høyere, fordi mange private skoler ikke er registrert.
Ifølge The Economist er eksplosjonen i privat utdanning bra av tre grunner:
- Private skoler setter penger i omløp, ikke bare fra foreldrene, men i form av investeringer. Flere internasjonale kjeder har etablert seg og investert penger i dette. Kjedenes inntog i utdanningsmarkedet er bra for kvaliteten, fordi de har et rykte å ta vare på.
- Private skoler gir mer for pengene enn offentlige skoler. Dette er vanskelig å måle, fordi de som går på private skoler ofte er mer ressurssterke i utgangspunktet, men studier viser at elevene gjør det bedre, og at de private oppnår resultatet med en tredel av kostnadene.
- Private skoler er innovative og flinkere til å ta i bruk teknologi i undervisningen.
Foreldre sier ja
Foreldrene som sender barna til disse skolene hilser tilbudet velkommen, rapporterer tidsskriftet.
Myndigheter, lærernes fagforeninger og frivillige organisasjoner er derimot mer tilbøyelige til å mene at private skoler ikke bør oppmuntres, eller at de bør være underlagt strenge reguleringer. Det må forandre seg, oppfordrer lederartikkelen.
Lederen skyter også hardt mot bistandsorganisasjonene som de mener argumenterer mot privatskoler ene og alene av ideologiske grunner. Organisasjonene hevder at det bør være staten som sørger for utdanning. Men hva når staten ikke gjør det? spør bladet. Da må de private på banen, hevder de og skriver;
– Å motsette seg privat utdanning skader barna som organisasjonene hevder de skal hjelpe.
Men, men, men...
Men det er også de som er svært skeptiske til privatskolenes inntog i fattige land. I et intervju med Bistandsaktuelt i april 2014 påpeker utdanningsforskeren Ian MacPherson, underdirektør i Open Society Foundation, følgende problemer:
- De aller fattigste har ikke råd til å betale selv om det er billig. Privatskoler fører ikke til utdannelse av flere barn, men flytter de mest ressurssterke fra offentlige til private skoler. Det forringer kvaliteten i offentlig skole.
- Der hvor privatskoler viser bedre resultater, er det ofte fordi elevene er mer ressurssterke med mer utdannende foreldre som kan betale for privattimer etter skoletid.
- Fordi private skoler lover bedre utdanning, velger mange familier å investere i sønnenes utdannelse fordi det er mer sannsynlig at guttene skal ut i jobb. Jentene blir igjen på offentlig skole, eller uten skolegang i det hele tatt.
- Les kommentaren til Jan Arild Snoen: Er gratis skole til barnas beste?
