Kina og India konkurrerer om innflytelse i Nepal

Da Nepals nye statsminister KP Oli skulle besøke nabolandet India i forrige måned, publiserte de viktigste indiske avisene en sak med overskriften: «Hvis Kina bygger dammene dine, vil ikke India kjøpe energien: Dette vil Indias statsminister Narendra Modi si til KP Oli.»

«Det antas at Modi vil fortelle Oli at han kan gi så mange damprosjekter han vil til Kina, men India vil ikke kjøpe energien som produseres», skrev avisen The Indian Express.

Nyhetssaken kommer i en tid hvor det blir stadig mer usikkerhet i India om infrastrukturprosjektene som Kinas regjering har planer om å utvikle i Nepal.

Nepal, som grenser til India på tre sider (sør, øst og vest), har tradisjonelt vært under indisk innflytelse i årtier. Men i den senere tid har naboen i nord, Kina, vist seg frem.

Jernbane og vei

Kina har signert avtaler med Nepal om å bygge en jernbanelinje fra Tibet til Nepals hovedstad Kathmandu og deretter til Buddhas hjemsted Lumbini i sørlige Nepal. Kina finansierer også den pågående konstruksjonen av en internasjonal flyplass i Pokhara, et stort turiststed i østlige Nepal.

Som en følge av avtaler mellom de to regjeringene blir nye hovedveier som vil føre Nepal og Kina sammen, bygget, og gamle veier blir oppgradert.

Det kinesiske selskapet som bygde verdens største vannkraftanlegg Three Gorges Dam i Kina, er allerede involvert i utviklingen av et stort vannkraftprosjekt (West Seti) i vestlige Nepal.

– Å bygge infrastruktur over grensene er veldig viktig for land som er omgitt av andre land, som vårt, uttalte Nepals utenriksminister Pradip Gyawali da han besøkte Kina i forrige måned. – Slike forbindelser bidrar til at Nepal kan utnytte landets fulle økonomiske potensial.

Indiske prosjekter ikke gjennomfør

Mens listen over nye, planlagte kinesiske prosjekter blir stadig lengre, finnes det prosjekter som ble avtalt med India for mange år siden, som ikke er blitt gjennomført.

Et eksempel er flerbruksprosjektet Pancheswor; avtalen ble inngått i 1996, men fortsatt har ingenting skjedd. Et annet eksempel er avtaler om to store vannkraftprosjekter – Arun lll og Upper Karnali – som ble inngått med indiske selskaper i 2014 og 2015, men konstruksjonen har enda ikke begynt.

Da kritikken av disse prosjektene var i ferd med å øke, skjedde det noen viktige politiske utviklingstrekk i Nepal som begynte å endre det geopolitiske landskapet i landet.

Etter at det tidligere hindukongedømmet Nepal ble omgjort til en forbundsrepublikk i henhold til den nye grunnloven som kom i 2015, protesterte noen politiske partier i sørlige Nepal nær grensen mot India. De hevdet at deres krav ikke ble møtt.

India mente «at grunnloven må omfatte alt», mens den daværende nepalske regjeringen hevdet at den konstituerende forsamlingen, som utferdiget grunnloven, tok alle hensyn, og at gjenværende saker skal tas opp når tiden er inne.

Avhengig av India

Samtidig ble forsyninger med nødvendige varer som brensel, mat og medisiner fra India hindret i å bli fraktet inn i Nepal. Nepal får de fleste av sine basisvarer fra India.

Mange nepalesere mente at det var New Delhi som forårsaket blokaden, som førte til en alvorlig humanitær krise få måneder etter det ødeleggende jordskjelvet i 2015. Den indiske regjeringen avviste dette og hevdet at det var opposisjonspartier i sørlige Nepal som hindret lastebilene i å frakte forsyningene fra India inn i landet.

Mens mennesker måtte lide uten brensel til å lage mat, signerte Oli – som også var statsminister da, men for en annen regjering – avtaler om import av brensel fra Kina og tilgang til å bruke kinesisk territorium som gjennomfartsåre for å importere varer fra tredjeland.

Dette stoppet Indias monopol som eneleverandør av brensel til Nepal og som handelsgjennomfartsåre.

– Blokaden medførte at Nepal ble gitt til Kina på en sølvfat, sier Hari Sharma, en velkjent spesialist i utenlandsk politikk.

– Kina vant Nepal (fra India) uten å gjøre noe som helst etter blokaden. Nå ser vi at landet har startet å investere stort i Nepal for å lage en bro til Sør-Asia, og det kommer ikke til å stoppe.

Det kinesiske initiativet kommer også som en konsekvens av det store infrastrukturprosjektet «The Belt and Road Initiative» (BRI), som Kinas president Xi Jinping lanserte for å gjenskape en gammel Silkeveien-rute med infrastrukturprosjekter i utviklingsland.

Kinesisk megasatsing

Kina sier at gigantprosjektet handler om å føre sammen landene når det gjelder handel og økonomisk utvikling, men det blir også sett på som en strategi for å etablere seg som en global stormakt.

Nepal har meldt sin interesse for BRI, og flere kinesiske prosjekter som bygges, er under dette initiativet.

India har boikottet de kinesiske megaprosjektene og vil imøtegå disse med sine egne nettverk av infrastruktur i regionen, også i Nepal. Landet fremskynder konstruksjonen av en separat jernbanelinje i sørlige Nepal for å skaffe brensel til det sørasiatiske landet.

India har også forsynt Nepal med elektrisitet, som har bidratt til at nepalske myndigheter slipper de lammende strømbruddene som landet har lidd under i årevis på grunn av mangel på forsyninger.

– Støtte til Nepals utvikling bør være en felles forståelse mellom Kina og India, sa Kinas utenriksminister Wang Yi da hans nepalske motpart Gyawali besøkte Beijing i forrige måned.

– Som to store, voksende økonomier bør Kina og India hjelpe sine naboer, inkludert Nepal, gjennom sin egen utvikling.

Men vil de to asiatiske rivalene virkelig gjøre det? Eller vil konkurransen mellom dem føre til at de motarbeider hverandre?