Åpning for norsk kraftindustri i Nepal

Nepal har rike vannressurser og et enormt potensial for vannkraft. Tusenvis av elver og bekker renner ned fra Himalaya og inn i elven Ganges, som flyter gjennom nordlige India til Bangladesh. Avtalen åpner for at store mengder elektrisitet kan eksporteres til kraftfattige India.

Nepal og India har en åpen grense mellom seg, og ifølge den nye avtalen kan det bygges kraftlinjer over grensen.

Kraftavtalen ble signert bare en måned etter at statseide Investment Board of Nepal signerte en avtale med det indiske selskapet GMR India om å bygge et vannkraftverk med en kapasitet på 900 MW. Det jobbes også med et annet prosjekt som har samme kapasitet.

Begge disse vannkraftprosjektene har ligget brakk i årevis, selv om kontrakter ble signert for lenge siden.

Norsk interesse

Utenom India er Norge ett av få land som viser interesse for å investere i vannkraft i Nepal.

– Vi er glade for at handelsavtalen om vannkraft mellom Nepal og India har blitt godkjent, og at prosjektutviklingsavtalen med Nepal og GMR er signert, sier Håkon Arald Gulbrandsen ved den norske ambassaden i Kathmandu.

– Avtalen åpner for deltakelse og investeringer fra privat sektor i alle faser, både når det gjelder kraftproduksjon, overføring og handel. Dette kan bety gode muligheter for norske investorer og konsulentselskaper.

– Men vi må også erkjenne at ved implementeringen av avtalen, vil det bli behov for oppfølging, nye institusjoner som et ”krafthandelsselskap”, en uavhengig regulator, ny lovgivning med mer, sier Gulbrandsen.

Investeringer

Vannkrafteksperter i Nepal har lenge hevdet at landet bare må se etter utenlandske investeringer i vannkraftutvikling hvis eksportmarkedet i India kan sikres. Ifølge ekspertene vil dette skje med den nye produksjonsavtalen.

Investeringer i vannkraft er også nødvendig fordi Nepal har stor mangel på vannkrafttilførsel. Landets kraftverk, som for det meste drives av elver, har en kapasitet på mindre enn 900 MW, mens den nasjonale etterspørselen er nesten dobbelt så stor. Når vannstanden i elvene synker dramatisk i tørketiden om vinteren, er produksjonen på rundt 300 MW, noe som fører til strømkutt på opptil 18 timer per dag.

Det forventes at den nye kraftavtalen fører til investeringer i nye kraftverk, som både kan møte det nasjonale behovet og eksportere overskuddet til India.

Løfter

Den siste utviklingen i vannkraftsamarbeidet mellom Nepal og India skjedde etter at Indias nye statsminister Narendra Modi lovet en endring i reglene for vannkraft da han nylig besøkte Nepal.

– Nepal kan hjelpe India med elektrisitet, men vi vil betale for det, sa han til Nepals parlament.

Modi lovet at alle vannkraftprosjekter som er stanset, skal igangsettes igjen. Ett av prosjektene han trakk frem, er Pancheswor flerbruksprosjekt. Avtalen om prosjektet, med en kapasitet på 3240 MW, ble signert av den indiske og nepalske regjeringen i 1996 og skulle implementeres i løpet av få måneder. Men nesten 20 år senere har ikke prosjektet kommet noen vei.

Flerbruksprosjektet har som mål å generere elektrisitet og irrigere jord både i India og Nepal. Planene om å gjenstarte prosjektet er av stor betydning fordi vannrelaterte temaer mellom Nepal og India har vært svært kontroversielle siden 1950-tallet, da vanndelingstraktater ble signert av de to landene.

Men eksperter mener at det gjenstår å se om de nye avtalene fører til noe i praksis.

 – Den nye kraftavtalen representerer et skifte i indisk politikk der motstanden fra landets byråkrati settes til side, sier vannekspert og tidligere minister for vannressurser Dipak Gyawali.

Fortsatt usikkerhet

– Det gjenstår å se hvilke nye sabotasjetriks det indiske byråkratiet kan komme opp med, som de har gjort tidligere.

– Jeg er trygg på at denne avtalen er starten på et nytt samarbeid mellom Nepal og India om vannkraftsektoren, sa Indias statssekretær for kraft, PK Sinha etter at avtalen ble signert i Kathmandu.