Sterke scener utenfor Insein-fengselet: – Må ikke leses som et signal om endring
Samtidig som hærsjef Min Aung Hlaing anklager opposisjonen for «ran, drap og terrorisme», løslater militærjuntaen mer enn 5600 regimekritikere. – Dette fritar ikke juntaen, etter syv måneder med ekstrem vold mot vanlige folk, sier Myanmar-kjenner David Mathieson til Bistandsaktuelt.
Myanmars militærregime løslot over 1300 mennesker fengslet for å ha deltatt i protester mot kuppet mandag kveld, ifølge Irrawaddy. Nettstedet melder at mer enn 4300 innsatte som satt anklaget for anti-regimeaktivisme også ble løslatt.
Amnestiet kommer etter at seniorgeneral Min Aung Hlaing lørdag ble ekskludert fra et årlig møte for ASEAN-landene. Hærsjefen, som ledet kuppmakerne 1. februar, ble avskåret fra å delta på toppmøtet fordi regimet ikke skal ha fulgt opp løfter om å gå i dialog med juntaens motstandere, ifølge Irrawaddy.
Blant de løslatte, som ble sluset ut av det beryktede Insein-fengselet sent igår kveld, var 24 kunstnere og 10 kjendiser som ventet på å få sin sak prøvet for rettsvesenet. Personer som er siktet for vold eller ødeleggelse av offentlig eiendom var ifølge Irrawaddy ikke del av amnestiet. Alle løslatte skal ha blitt advart om at de må påregne lange fengselstraffer dersom de blir arrestert igjen. Juntaen hevder at de 1300 demonstrantene har underskrevet på at de ikke skal opponere mot regimet: «Dersom de som løslates begår nye forbrytelser, må de sone den opprinnelige straffen», heter det fra juntaen.
- Fritar ikke juntaen
Regimet har slått svært hardt ned på motstand etter kuppet. I tillegg til at tusenvis er fengslet, er mer enn 1200 mennesker drept i forbindelse med protester, ifølge The Assistance Association for Political Prisoners (Burma).
Familier til innsatte stimlet sammen utenfor Insein-fengselet etter at regimet annonserte masse-løslatelsene. En rekke busser forlot ifølge NTB fengselet, mens mange av de fremmøtte holdt opp tre fingre, et populært protestsymbol etter kuppet.
Løslatelsene innebærer i praksis en benådning, men de som slipper ut vil bli gjenstand for konstant overvåking, påpeker Myanmar-kjenner David Mathieson.
- Dette er selvfølgelig bra for de som nå løslates og deres familier. De sipper nå tortur, seksuell vold og å leve under elendige forhold. Men etter syv måneder med ekstrem vold mot vanlige folk, fritar ikke dette juntaen, sier han på telefon til Bistandsaktuelt fra Chiang Mai i Thailand.
Han sier opposisjonelle i Myanmar i årtier er utsatt for overgrep og undertrykkelse fra militæret
- Løslatelsene gir selvfølgelig ingen oppreisning til alle de som er drept av regimet etter kuppet.
Mathieson var tidligere Human Rights Watch´ stedlige representant i Myanmar og har bodd to tiår i landet.
- Dette vil heller ikke gjøre noe med situasjonen i Myanmar. Den blir bare verre og verre dag for dag, sier Mathieson.
Han påpeker at mange tusen fortsatt sitter fengslet eller i husarrest, inkludert en rekke folkevalgte fra valget i 2020. Han frykter ASEAN-land som den siste tiden har lagt et press på regimet kan lese løslatelsene som et signal om framskritt, at Min Aung Hlaing og juntaen har tatt ASEAN-landenes diplomatiske press på alvor. Men Mathieson har ingen tro på en slik tolkning:
- Dette er ikke et signal om endring, sier Mathieson.
I Mandalay ble noen av de løslatte sågar arrestert påny, senere samme dag, ifølge Irrawaddy:
11 av 38 løslatte politiske fanger ble pågrepet av politiet etter å ha gått ut av Meiktila-fengselet. De som ble arrestert igjen var en folkevalgt fra National League for Democracy (NLD), andre NLD-medlemmer og politiske aktivister, inkludert medlemmer av studentbevegelsen '88 Generation.
Anklager opposisjonen «terrorisme»
Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (ASEAN) er kritisert for unnfallenhet, men har gjort det klart at seniorgeneral Min Aung Hlaing er uønsket på toppmøtet de holder senere i måneden.
ASEANs spesialutsending til Myanmar, Erywan Yusof, avbrøt sist uke et besøk til Myanmar fordi han ble nektet å møte Aung San Suu Kyi i husarrest. Dette resulterte i en skarp diplomatisk protest fra flere land, inkludert Norge. ASEAN gjorde det samtidig klart at Myanmar kun får sende en «ikke-politisk» representant til toppmøtet 26. til 28. oktober.
Ifølge NTB har ASEAN tidligere lagt fram en fempunktsplan som militærjuntaen ble bedt om å følge for å få slutt på uroen. Planen innebærer blant annet at volden skulle opphøre, at det skulle innledes dialog mellom alle involverte parter, og at en spesialutsending skulle besøke landet for å megle.
Ifølge ASEAN er ingenting i planen fulgt opp fra regimets side.
Og selv om kuppmakernes nå løslater over 5600 demonstranter, viser seniorgeneral Min Aung Hlaing få andre tegn til forsoning. Samme dag som han kunngjorde løslatelsene, refset han både opposisjonen - de demokratisk valgte representantene som etter kuppet har dannet Committee Representing Pyidaungsu Hluttaw (CRPH), skyggeregjeringen National Unity Goverrnment (NUG) - og ASEAN i en TV-sendt-tale. Opposisjonen ble blant annet anklaget for «terrorisme, ran og drap», og ASEAN ble beskyldt for å ha et delansvar for blodbadet siden de ikke har hjulpet regimet med å slå ned volden.
- Vi må fortsatt håndtere dette. Ingen andre har gjort noe seriøst for å hindre volden deres. Vi ble bedt om å løse situasjonen, og vi er de som løser problemene. Jeg vil si at ASEAN må gjøre mer, sa juntalederen.
Bistandsaktuelt spør David Mathieson om han tror Myanmar vil fortsette inn i en nedadgående spiral, eller om han tror folk snart kan gjenoppta arbeid, tjene til livets opphold - at det vil bli en form for normalisering for folk flest.
- I mange områder er det borgerkrig, med kaos og undertrykkelse. Myanmar er i en katastrofelignende økonomisk situasjon som følge av koronapandemien og kuppet. Jeg tror regimet vil forsøke å skape inntrykk av at det finnes en normalitet, samtidig som de fortsetter å ødelegge landet. Situasjonen vil nok bare bli verre i tiden fremover, sier Mathieson.
