Oljefondet eier aksjer i selskap som leverer våpensystem til militærjuntaen

I juli i år, mens burmesiske hærstyrker slo ekstremt hardt ned på regimekritikere, eksporterte Bharat Electronics et avansert våpensystem til Myanmar, ifølge rettighetsorganisasjonen Justice for Myanmar (JFM).

Organisasjonen har fått innsyn i indiske eksport-dokumenter som bekrefter forsendelsen, og påpeker at salget «kan støtte opp under militærets pågående grusomhetsforbrytelser». Det indiske selskapet er ifølge egne beskrivelser nå «den foretrukne leverandøren av komplett forsvarselektronikkutstyr og ende-til-ende-løsninger for produsenter av forsvarsplattformer».

Selskapet fremhever selv at deres «state-of-the-art»-produkter bidrar til å styrke kundenes forsvarsevne. Og med salgskontor i Singapore har Bharat Electronics nå en rekke ASEAN-land på kundelista - inkludert Myanmar.

- Sjokkerende

At Norges Bank Investment Management (NBIM), Oljefondet, fortsatt har en 100-millioners investering i Bharat Electronics - fire år etter militærets ekstremvold mot rohingyaene, åtte måneder etter kuppet - får Yadanar Maung til å reagere.

Hun er talsperson for Justice for Myanmar og påpeker overfor Bistandsaktuelt at bevisene for at det indiske selskapet bidrar til Myanmar-militærets overgrep er ubestridelige.

- Eksport-data fra India viser tydelig at det har gått forsendelser Bharat Electronics til Myanmar-militæret. Selskapet har fortsatt et representasjonskontor i Yangon, sier Yadanar Maung.

Ifølge en pressemelding fra Bharat Electronics er systemet Remote Controlled Weapon Station (RCWS) utviklet for å fjernstyre et 12,7 mm maskingevær fra innsiden av en tanks. Yadanar Maung fremholder at teknologigiganten fortsatt yter service til Myanmar-militæret, og således fullstendig har tilsidesatt sine menneskerettighetsforpliktelser.

- Det er sjokkerende at NBIM fortsatt eier aksjer i Bharat Electronics etter selskapets gjentatte forsendelser til militæret i Myanmar, over flere år, sier Yadanar Maung.

- Men ville det ikke være bedre om NBIM går i dialog med selskapet, fremfor å selge seg ut?

- Rapporten fra FNs Fact-Finding Mission var tydelig i sine anbefalinger mot salg av våpen og «dual-use»-utstyr. Dette har Bharat Electronics ignorert. Gitt selskapets pågående medvirkning til Myanmar-militærets aktiviteter, må NBIM selge seg ut så raskt som mulig. Om fondet ikke selger, vil det bli medskyldig Bharat Electronics avskyelige oppførsel.

Nordea solgte seg ut

Oljefondets investering står i sterk kontrast til Nordeas valg om å kvitte seg med sine investeringer i Bharat Electronics.

Da det kort tid etter kuppet kom anklager mot det indiske selskapet, tok storbanken grep.

- Selskapet har solgt våpensystemer til Myanmar. Det er brudd på våre retningslinjer, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea til Bistandsaktuelt.

Storbanken hadde vel 200 millioner kunde-kroner investert i Bharat Electronics. Næss forteller at Nordea fikk nyss om samrøret med det burmesiske militæret fra den nederlandske organisasjonen Banktrack - og sier at det ble tatt en beslutning om salg allerede i juni i år.

- Salg av militært utstyr til et regime som det i Myanmar, etter et kupp, er ikke i tråd med storsamfunnets ønsker. Vi har et stort ESG-team (Environmental, Social, Governance; journ.anm) som kontinuerlig analyserer våre investeringer. Dersom de konkluderer med brudd, gir de oss forvaltere beskjed om utsalg. I denne saken brukte vi et par uker på å selge oss ut. Vi kan ikke investere våre kunders penger i et selskap som støtter opp under regimet i Myanmar.

- Så det å eie aksjer i et slikt selskap anses som «en støtte» i et forvaltningsperspektiv?

- Ja, det vil jeg si. De vi investerer på vegne av er opptatt selskapenes samfunnsansvar. Vi kan ikke investere i selskaper som samhandler med selskaper som ikke ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, sier Næss.

Verdien av utstyret som Justice for Myanmar (JFM) har sett dokumentasjon på, var kun verdt vel fem millioner kroner. Men aktivistgruppa påpeker at det tidligere er avdekket flere leveranser fra selskapet til Myanmar-militæret, både før og etter kuppet i år. I sommer avslørte JFM at selskapet hadde solgt radar-utstyr til den burmesiske marinen. Ifølge JFM var den leveransen del av et overvåkningssystem Bharat Electronics har designet spesielt for Myanmar-militæret.

I selskapets 2020-årsrapport ble salg av slikt overvåkingsutstyr, blant annet til Myanmar, omtalt som en av Bharat Electronics «største ordre» det året. I årsrapporten vises et bilde av en delegasjon fra den burmesiske marinen, på besøk hos selskapet, og Myanmar trekkes frem som et viktig marked hvor Bharat Electronics på tampen av 2018 - over et år etter militærets grove overgrep mot rohingyaene - åpnet eget representasjonskontor i forretningskomplekset Strand Square i Yangon.

Næss påpeker at Nordeas kunder ikke ønsker at deres penger er uansvarlig investert.

- Vi jakter ikke den siste kronen og ser helt tydelig at fond som tar særskilte ESG-hensyn gir oss bedre flow i markedet. Det gir rett og slett bedre avkastning på sikt, sier Næss.

- Handler om etikk, og butikk

Han forteller at Nordea har 20 fulltidsansatte som for å evaluere selskapers «ytelse» på samfunnsansvar og bærekraft.

- Når ESG-teamet avdekker at et selskap kan være i strid med våre retningslinjer, går de først i dialog for få selskapet til å endre seg i henhold til våre retningslinjer. Dersom vi ikke får gehør, selger vi.

Etter kuppet i Myanmar har Nordea solgt seg ut av Posco og Adani Ports, som begge har tette bånd til generalene i Myanmar, i tillegg til Bharat Electronics, forteller Næss. Han påpeker at mange enda ikke har tatt slike tydelige valg.

- Mange investeringsselskaper har enda ikke rød-listet Bharat Electronics. Det kan handle om usikkerhet om situasjonen i Myanmar, eller at man ikke har gjort en grundig nok bakgrunnssjekk. Nordea har valgt å prioritere slikt gravearbeid fordi vi tror det gir bedre avkastning for våre kunder på sikt. Dette handler både om etikk og om butikk, sier Næss.

RCWS-systemet kommer ifølge Bharat Electronics egne beskrivelser med «target tracking» og «automatic loading», og tillater at et 12,7 mm maskingevær kan håndteres fra innsiden av en tanks ved bruk av en joystick.

Bistandsaktuelt har tatt kontakt med Norges Bank Investment Management (NBIM) for å be om et intervju, og også oversendt konkrete spørsmål om hvordan fondsledelsen stiller seg til informasjonen fra JFM.

Ingen fra fondet har ønsket å stille til intervju.

«Vi stiller tydelige forventninger til selskapene, og respekt for menneskerettigheter står helt sentralt i dette. Vi har derfor et eget forventningsdokument om menneskerettigheter, et av flere dokumenter som er utgangspunkt for dialog om selskapsstyring og bærekraft», skriver Line Aaltvedt, presseansvarlig i NBIM i en epost.

Hun påpeker at nedsalg kan være «hensiktsmessig» dersom fondet anser et selskap for å ha særlig høy langsiktig risiko, og der aktivt eierskap ikke er et egnet virkemiddel.

«I tillegg er det verdt å merke seg at Finansdepartementet har opprettet Etikkrådet for å vurdere om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank. Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner kan gi grunnlag for utelukkelse eller observasjon».

• Les også: Lederen for Etikkrådets sekretariat: - Terskelen for utelukkelse fra Oljefondet skal være høy

• Bistandsaktuelt har kontaktet Bharat Electronics, og også oversendt en rekke spørsmål om samarbeidet med Myanmar-militæret. Det del-statseide indiske selskapet har så langt ikke besvart spørsmålene.