Etikkrådets sekretariat: – Terskelen for utelukkelse fra Oljefondet skal være høy

- Det er ikke gitt at et selskap blir bedre av at Oljefondet kjapt selger seg ut, sier Eli Ane Lund, leder for Etikkrådets sekretariat.

Sekretariatslederen sitter i rommet der Etikkrådets fem faste medlemmer, oppnevt av Finansdepartementet, vurderer om de 9000 selskapene hvor Statens Pensjonsfond utland (SPU) er investert bryter departementets retningslinjer. Det er rådet som gir råd til Norges Bank om «utelukkelse» eller «observasjon», men det er Eli Ane Lund og hennes team som gjør grovarbeidet.

Bistandsaktuelt har kontaktet sekretariatslederen for å høre om Etikkrådet har vurdert Oljefondets eierskap i Bharat Electronics - et selskap som får skarp kritikk for å ha solgt «target-tracking»-utstyr til militæret i Myanmar. Det avanserte systemet - som Justice for Myanmar (JFM) hevder er solgt til den burmesiske hæren - har som mål å optimalisere bruken av et 12,7 mm maskingevær. Systemet tillater at våpenet kan håndteres fra innsiden av en tanks, med en joystick.

Eli Ane Lund sier hun ikke kan dele vurderinger av enkeltselskaper, men forteller at Etikkrådet har fulgt utviklingen i Myanmar tett siden de grove overgrepene mot rohingya-minoriteten i 2017, at kuppet i år bidro til en intensivering av arbeidet.

- Vi har god oversikt over hvilke selskaper som samhandler med militæret. Men om det er en totaloversikt vet man jo ikke før det dukker opp noe man ikke hadde kunnskap om, sier Lund.

- Men hvor mange selskaper følger dere spesielt med på i Myanmar nå?

- En god håndfull. Vi er godt kjent med at det er selskaper i Oljefondets portefølje som har tette forbindelser til militæret. Men det er mange ulike tilknytningsformer, så vi har startet med å se på de som har et direktesamarbeid med militæret.

- Inside-informasjon

Etter kuppet er det lekket enorme mengder informasjon fra sivilsamfunnsaktører og tidligere offentlige ansatte.

- Vi har hatt tilgang til mye informasjon som normalt vil være nok til å lage en begrunnelse for utelukkelse eller observasjon. Men mye av informasjonen vi har fått tilgang til er kompleks, med vanskelige selskapsstrukturer. Vi har gjennomgått veldig mye informasjon om militærkonglomeratene og deres partnere. I tillegg har vi hatt dialog med ulike selskaper. Ofte er mangel på informasjon problemet når vi gjør grundige undersøkelser. Slik har det ikke vært etter kuppet i Myanmar.

Lund forteller at et viktig prinsipp i Oljefondets retningslinjer er at de er fremadskuende.

- I det ligger det at man ikke skal straffe selskaper for noe som har skjedd, men at målet er å bryte forbindelsen hvis risikoen for normbrudd er høy, frem i tid. Hvis det kommer informasjon som tilsier at et selskap vil endre atferd, kan dét som tilsynelatende så ut som en krystallklar utelukkelsessak ikke være det lenger, fordi den fremtidige risikoen er redusert. Om et selskap sier «vi har avsluttet samarbeidet», er det som regel greit for oss, sier Lund.

- Oljefondet hadde investeringer i Bharat Electronics ved årsskiftet. Det har ikke kommet noen tilrådninger siden den gang: Betyr det at fondet fortsatt er investert i selskapet?

- Nei, det kan du ikke slutte. Fondets beholdninger endrer seg gjennom et år - et selskap kan gå inn og ut, og inn igjen, uten at det er unormalt. Det jeg kan si, er at dersom vi har gitt råd om å utelukke et selskap eller sette det til observasjon, vil det bli offentliggjort på det tidspunktet Norges Bank har fattet en beslutning, enten de velger å følge vårt råd eller ikke.

- Så det kan ha gått en tilrådning om Bharat Electronics fra Etikkrådet, bare at dette ikke er offentlig tilgjengelig informasjon enda, fordi Norges Bank ikke har tatt en beslutning?

- Ja, det kan det. Men slik informasjon vil vi aldri bekrefte, for Etikkrådets tilrådninger behandles som inside-informasjon. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal svare på spørsmålet. Men jeg kan si litt om hvordan vi jobber med Myanmar?

- Gjerne.

- Vi har valgt å vurdere disse selskapene etter kriteriet om menneskers rettigheter i krig- og konflikt. Kirin-tilrådningen handler eksempelvis om at militæret gjorde seg skyldig i svært grove overgrep mot rohingya-minoriteten, og at vårt selskap har et joint-venture med et militær-eid selskap. Bekymringen gikk både på de midlene Kirin stilte til disposisjon for dette burmesiske selskapet, og om at Kirin ga en slags moralsk støtte til militæret midt i en situasjon hvor det pågikk svært grove menneskerettighetsbrudd mot rohingyaene, sier Lund.

• Les også: Oljefondet eier aksjer i selskap som leverer våpensystem til militærjuntaen

- Observasjon kan påvirke positivt

Eksempelet sekretariatslederen peker mot, er rådets tilrådning om observasjon av den japanske bryggerikjempen Kirin Holdings, som hadde - og fortsatt har - et samarbeid med militæreide Myanma Economic Holdings Limited (MEHL).

Etikkrådet anbefalte i juni 2020 å sette Kirin til observasjon - fordi Myanmar-militæret, ifølge rådet, står bak «ekstreme overgrep mot sivilbefolkningen», og fordi «det er betydelig risiko» for nye overgrep. Rådet pekte på at «selskap som opererer i konfliktområder må være særlig aktsomme» og at Kirins partnerskap med de to militærkontrollerte bryggeriene Myanmar Brewery og Mandalay Brewery «innebærer høy risiko» for å bidra til «alvorlige normbrudd».

I februar 2021, like etter kuppet i Myanmar - mer enn et halvt år etter at Etikkrådet sendte sin tilrådning til Norges Bank - annonserte Kirin at de ville trekke seg fra MEHL-samarbeidet. Og i mars 2021 offentliggjorde Norges Bank at Kirin var satt under «observasjon». Lund påpeker at dette ikke er det letteste tidspunktet for et selskap å forlate Myanmar.

- Kirin er bundet av en avtale man ikke bare kan spasere ut av. I tillegg er det slik, at dersom et selskap vil fortsette å være i Myanmar - som mange av gode grunner ønsker - må man finne seg en ny partner, uten bindinger til militæret. Spørsmålet for sånne som oss, er om det uansett er riktig at fondet selger seg ut, eller om man kan tenke at selskapet ønsker å finne gode løsninger, og at det beste er at fondet støtter opp om disse. Kirin er satt under observasjon fordi vi tror det kan ha en positiv innflytelse. Om fondet selger, har man i hvert fall frasagt seg enhver mulighet til å påvirke selskapet. Slike vurderinger er jo ikke Etikkrådets anliggende, men det kan være bankens, som har ansvar for å ivareta fondets eierrettigheter.

Lund påpeker at Etikkrådets retningslinjer er fastsatt av Finansdepartementet.

- Terskelen for at Etikkrådet skal komme med en tilrådning om utelukkelse skal være høy. Men det løpende arbeidet fondet gjør for å opptre som en ansvarlig investor, gjøres i Norges Bank gjennom dialog med selskaper, ved stemmegivning på generalforsamlinger, i arbeid opp mot myndigheter, index-leverandører, og så videre, sier Lund.

- Kan du svare, helt generelt, på om Norges Bank i løpet av 2021 har mottatt noen tilrådninger fra Etikkrådet som omhandler selskaper involvert i Myanmar?

- Nei, slike spørsmål svarer vi aldri på, sier Lund.

- Uinteressant hva Etikkrådet måtte mene

- La meg stille det overordnede spørsmålet, bakgrunnen for dette intervjuet: Ut fra offentlig tilgjengelig informasjon, er Oljefondet fortsatt investert i Bharat Electronics, et selskap som anklages for å selge avansert utstyr til militæret i Myanmar. Hvorfor er den norske felles-formuen investert i et selskap som samhandler med juntaen, en organisasjon som gjennom en årrekke er anklaget for grove og systematiske menneskerettighetsbrudd?

- Etikkrådet vurderer selskapers virksomhet opp mot kriteriene som er fastsatt for utelukkelse fra fondet. Produktkriteriet er ikke aktuelt i denne sammenheng, gitt at selskapet ikke produserer kjernevåpen, klasevåpen eller landminer. Om Myanmar stod på Finansdepartementets land-liste over stater selskaper i fondet ikke kan selge våpen til, slik Myanmar gjorde frem til 2014, ville ethvert selskap som solgte militært materiell til Myanmar gått ut av fondet. Så i denne situasjonen gjenstår egentlig bare menneskerettighetskriteriet, krig- og konfliktkriteriet, og eventuelt det nye våpenkriteriet - som omhandler salg av våpen til stater som anvender disse i strid med folkeretten.

- Bharat kan kanskje rammes av dette nye kriteriet også?

- Det har vi ikke tatt stilling til. Det jeg kan si, er at dersom man skal vurdere et selskap etter dette nye våpenkriteriet, må man helt konkret inn og se hva de produserer, og om dette faller inn under formålet med kriteriet. I tillegg må man vurdere om denne konflikten faller inn under intensjonen med kriteriet. Ingen selskaper er så langt vurdert mot det dette kriteriet - som kom 13. september i år - og det vil ta tid for oss å identifisere selskaper som skal ut etter dette kriteriet. Først må vi identifisere hvilke konflikter som rammes av kriteriet, så kan vi begynne jobben med å identifisere om det er selskaper som rammes.

- Nordea har solgt seg ut av Bharat Electronics, men verken Norges Bank eller Etikkrådet vil informere fondets eiere om fondet er investert i et selskap som samhandler med militæret i Myanmar. Er Oljefondet satt opp med en god «etikk-modell»?

- Det er i hvert fall en veldig grundig modell. Gjennomarbeidede undersøkelser og dialog med selskapene som undersøkes tar tid, og alle våre tilrådninger er offentlig tilgjengelig. Ikke bare beslutningen, men hele vurderingen. Også kan man velge da, om man vil ha summariske begrunnelser eller denne omstendelige prosessen med omfattende begrunnelser, sier Lund.

Hun mener noen selskaper er villig til å gjøre store endringer for ikke å havne på Norges Banks utelukkelsesliste.

- Jeg tror ikke små fond har samme anledning til å påvirke selskaper i riktig retning. Og strategien er fastsatt av Stortinget, så det er egentlig uinteressant hva vi i Etikkrådet måtte mene om prosedyrene. De er grundig drøftet av flere offentlige utvalg.

Lund påpeker at saker som rådet har besluttet å ikke bruke ressurser på, legges bort - uten at det skrives en sluttvurdering.

- Skulle vi gjort det, ville vi ikke gjort annet enn å skrive vurderinger av saker som var på vei ned i en skuff. I tillegg er det slik at noen selskaper da kunne hevde at de er «godkjent av etikkrådet», og det blir feil. Vi godkjenner ingenting, vi anbefaler utelukkelse eller observasjon av svært alvorlige saker. De aller fleste uheldig ting fører ikke til utelukkelse, for terskelen for utelukkelse skal være høy.

- Tenker du at vi, Norge, er godt nok rigget for å møte denne type utfordringer i forvaltningen av et av verdens største fond?

- Ja. Hovedstrategien er at fondet skal forvaltes ansvarlig, gjennom alle aktivitetene fondsforvalteren gjennomfører. Utelukkelse er en sikkerhetsmekanisme for de aller verste tilfellene. Men jeg anerkjenner at det er delte meninger om hvorvidt det beste er å selge seg ut ved første bekymringsmelding, eller å adressere bekymringen gjennom dialog. Jeg vet at det finnes misnøye der ute om informasjonsflyten rundt alle de sakene vi ser litt på, og så legger bort. Systemet er kanskje sendrektig, men det er grundig, sier Lund.

• Bistandsaktuelt har kontaktet Bharat Electronics, og også oversendt en rekke spørsmål om det påståtte samarbeidet med Myanmar-militæret. Det del-statseide indiske selskapet har så langt ikke besvart henvendelsen.
• Heller ikke Kirin Holdings har besvart Bistandsaktuelts konkrete spørsmål om samarbeidet med militæret, men i et epostsvar sier informasjonssjef Russell Roll at selskapet «tar en rekke grep for å implementere en terminasjon av joint venture-partnerskapet vi har med MEHPCL. Som del av dette arbeidet jobber vi for å finne en vei som tillater Kirin å fortsette å bidra positivt i Myanmar, samtidig som sikkerheten til våre ansatte er vår hoved-prioritet».