Militærets ekstreme vold: Søndag kveld ble 23 år gamle Nyi Nyi Aung Htet Naing hedret på stedet der han ble skutt av burmesiske hærstyrker, sentralt i Yangon. Foto: Privat og Nyan Zay Htet

«Hvor mange må dø?» spurte Nyi Nyi Aung Htet Naing (23). Så ble han skutt

Etter en måned med fredelige protester møtes demonstranter i Myanmar nå med skarp ammunisjon. Redaktør Aye Chan Naing i Democratic Voice of Burma (DVB) håper splittelser innad i militæret skal sette en stopper for seniorgeneral Min Aung Hlaings grufulle voldsbruk.

Publisert

- Dette er barbarisk, skammelig, sier Aye Chan Naing til Bistandsaktuelt.

Redaktøren i Democratic Voice of Burma (DVB) forsøker å sette ord på militærets voldsbruk.

- De behandler sivile som om de var militære.

Det begynte med twitter-dialog og Facebook-oppdateringer. Da juntaen forsøkte å stoppe de digitale protestene, beveget folk seg ut på gata. Først med lydprotester, så med mer åpenlyse demonstrasjoner, men nå tyder mye på at militæret har fått nok.

Aye Chan Naing snakker med lav, behersket stemme. Sier det er vanskelig å forstå generalenes tankegang. Hvordan skal de «overleve» dette? spør han og svarer selv:

- Folket vil aldri tilgi at det skytes mot studenter, lærere og sykepleiere - for å drepe.

Etter nær fire uker med fredelige protesterer skytes det nå med skarp ammunisjon mot demonstrantene. Norge og Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fordømmer voldsbruken. Foto: Nyan Zay Htet

«Burma´s bloody Sunday»

De første ukene etter militærkuppet brukte politi og militære i hovedsak tåregass, vannkanoner og andre ikke-dødelige maktmidler. Nå har generalene tydeligvis bestemt seg for å stagge protestene, med bruk av skarp ammunisjon.

Minst 18 mennesker ble drept i Myanmar søndag. Skutt rett ned, på gata i Yangon, i Mandalay, i Dawei.

Og nå verserer bilder av snikskyttere i Yangons gater på sosiale medier.

Bistandsaktuelt var til stede under en minnemarkering for Nyi Nyi Aung Htet Naing søndag. Det ble tent lys, noen gråt, mens andre ba for den unge demonstranten som ble truffet i mageregionen bare uker etter at han fylte 23.

#How_Many_Dead_Bodies_UN_Need_To_Take_Action?, skrev 23-åringen på Facebook kun timer før han ble skutt.

Ko Ko Aung Htet Naing er den drepte 23-åringens tvillingbror. Til Irrawaddy forteller han at de to hadde deltatt i demonstrasjoner mot juntaen den siste uka, at de dro sammen til Hledan-området i Yangon søndag morgen, men at de der ble «sperret inne» mellom politi- og hærstyrker.

- Først gjemte vi oss i en leilighet, men da det ble skutt med tåregass gikk vi ut sammen med tusener. Protest-ledere ba oss sette oss ned, men da det ble løsnet skudd oppstod panikk. Jeg tror tre eller fire ble truffet, i tillegg til min bror.

Ko Ko Aung Htet Naing forteller at han kom bort fra tvillingbroren, men at en med-demonstrant forsøkte å hjelpe 23-åringen. Det var desverre til liten nytte, for Nyi Nyi Aung Htet Naing ble erklært død allerede før han ankom sykehus.

Nyi Nyi Htet Naing (23) ble skutt da han protesterte mot juntakuppet. Samme kveld ble det holdt en minnemarkering på stedet der han døde. Foto: Myanmar Now / Reuters / NTB og Nyan Zay Htet

- Hvis det finnes hardere ord enn ondskap eller skruppelløst, fortjener militærets handlinger en slik beskrivelse. Jeg fordømmer drapet og ønsker at de ansvarlige stilles til ansvar. Også vil jeg at det internasjonale samfunnet skal vite hva som nå skjer i Myanmar, sier Ko Ko Aung Htet Naing til Irrawaddy.

Men Nyi Nyi Aung Htet Naing var ikke den eneste som ble drept mellom et te-hus og et donut-utsalg sentralt i Yangon denne søndagen. Også 20 år gamle Zin Lin Htet ble drept av militærets skarpe skudd. Da Bistandsaktuelt besøkte åstedet for drapet sent søndag kveld, hadde en stor gruppe mennesker samlet seg for å hedre 20-åringen.

Drapene på de to unge demonstrantene skjedde bare ti minutters gange fra universitetsaulaen der Barack Obama og kong Harald talte for studenter for syv år siden. Den gang var det en gryende optimisme om et land i endring - men med kuppet for en måned siden er Myanmar på vei tilbake i tid. Militæret har begrunnet maktovertakelsen 1. februar med at det var fusk under valget i november, men hærledelsen har ikke lagt fram bevis for sine anklager.

Zin Lin Htet (20) deltok i protestene i Hledan-gaten i Yangon. Så ble demonstrantene møtt med skarp ammunisjon. Søndag kveld ble det spilt fiolinmusikk da folk samlet seg der 20-åringen skal ha blitt skutt i hodet. Foto: Nyan Zay Htet

- Det nye Myanmar

Ingen fra juntaen har besvart Reuters forsøk på å få en forklaring på den dødbringende volden, men krisen tydeliggjøres i ferske tall fra Assistance Association for Political Prisoners (AAPP) som omtaler helgens maktovergrep som Burma´s bloody Sunday. Ifølge interesseorganisasjonen for politiske fanger er 30 drept og 1200 arrestert siden 1. februar, og AAPP fremholder at de har mottatt rapporter om at mer enn 1000 personer ble arrestert bare søndag.

Myanmarkjenner David Scott Mathieson mener militæret nå strammer grepet med kjente metoder.

Han sier volden «viser Tatmadaws sanne ansikt».

- The State Administration Council, det såkalte administrasjonsrådet, har valgt arrestasjoner, vold og drap som virkemiddel for å følge opp statskuppet. Dette er dét Myanmar vi får se framover om kuppmakerne får beholde makten.

Scott Mathieson, som tidligere har uttalt til Bistandsaktuelt at militærjuntaen fundamentalt har undervurdert folket, mener generalene ikke bryr seg om at det nå renner blod i gatene i byer som Yangon og Mandalay.

- De har brukt de siste sytti årene på voldelig undertrykkelse av all motstand.

- Hva tenker du om at også journalister nå blir arrestert; vil det påvirke det verden utenfor får kjennskap til om situasjonen?

- Å gå etter journalister er del av planen om å stilne CDM-bevegelsen, sier Scott Mathieson.

Sivil ulydighets-organisasjonen Civil disobedience Movement (CDM) kom i går med en uttalelse der militæret anklages for å være terrorister etter den ekstreme volden, alle arrestasjonene av rettighetsaktivister, politikere og journalister. Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, er mobiloperatører som Telenor en rekke ganger bedt om å skru av mobilnettet. Scott Mathieson mener Tatmadaw har et håp om å stoppe informasjonsflyten.

- Jeg tror imidlertid at folk er forberedt på denne type trekk, at nyheter vil fortsette å strømme ut og, ikke minst innad i Myanmar - slik at follket får se konsekvensene av at de nå er kolonisert av sitt eget militære.

Splid blant generalene?

Aye Chan Naing i Democratic Voice of Burma (DVB) tror heller ikke vold vil få folk vekk fra gata, men han er bekymret for hvordan juntaen «tar ut» journalister, og forteller at en av hans egne medarbeidere ble arrestert i Myeik natt til i dag. Kaung Myat Naing strømmet selv hvordan soldater tok seg inn i boligens hans sør i landet.

- De går etter journalister som avslører regimets brutalitet. Det er bekymringsverdig og viser at alle journalister som formidler hva som skjer i Myanmar er i fare, sier Aye Chan Naing.

Han mener likevel det blir krevende for militæret å stoppe informasjonsflyten.

- Det er folk med mobiltelefon på hvert gatehjørne - og jo mer overdrevent maktmisbruket blir, jo vanskeligere blir det for militæret å håndtere situasjonen. På sikt vil det vil bli krevende å slå ned sivil ulydighet.

Han mener seniorgeneral Min Aung Hlaing er under press, og sier juntaen har «malt seg inn i et hjørne».

- Jeg kan ikke si jeg kjenner den indre dynamikken i Tatmadaw godt, men det er helt sikkert at de ikke forutså motstanden de nå får. Om volden eskalerer, vil det også bli krevende å håndtere internasjonalt press, der selv Kina vil ha vanskelig å for å kunne støtte regimet, sier DVB-redaktøren.

Aye Chan Naing sammenligner årets mobilisering med studentopprøret i 1988, men påpeker at folks dokumentasjon av overgrepene og konsekvensene det vil få for den militære økonomien, kan bidra til en splittelse innad i hærledelsen.

Søndag opplevde Myanmar den blodigste dagen siden militærkuppet 1. februar. Minst 18 demonstranter skal ha blitt drept, ifølge FN-kilder. Men volden fortsetter denne uka. Foto: Nyan Zay Htet

- Forhåpentligvis finnes det krefter som ikke ser seg tjent med situasjonen.

Han peker spesielt på Than Shwe, lederen for The State Peace and Development Council (SPDC) fra 1992 til 2011. Den mektige hærsjefen trakk seg tilbake og innsatte generalene Thein Sein som politisk leder og Min Aung Hlaing som hærsjef for ti år siden, men skal fortsatt ha stor innflytelse - og ikke minst store næringsinteresser.

En lang rekke militær-topper har tjent gode penger gjennom militæreide selskaper siden landets overgang til semi-demokrati i 2011. Dersom disse ser at kuppet ikke gavner deres egne interesser, kan de ønske å bytte ut Min Aung Hlaing. Det er uklart hvor stor makt en aldrende Than Shwe har, men at han har en slags gudfar-rolle som kan gi misfornøyde generaler klarsignal til å avsette den sittende hærsjefen er trolig. DVB-redaktør Aye Chan Naing peker på at det oppstod en lignende situasjon i kjølvannet av studentopprøret i 1988, da «slakteren fra Rangoon» ble avsatt av sine egne. Han sier det er indikasjoner på at krefter i militæret nå ser på mulighetene for dialog med Aung San Suu Kyi om en re-etablering av en sivil regjering.

- Than Shwe har fortsatt makt. Dersom han og hans støttespillere ser at situasjonen utvikler seg negativt, at juntaen mister kontroll, slik at militærets privilegier trues - kan vi få en situasjon der den nåværende hærledelsen og Min Aung Hlaing blir avsatt i en intern maktkamp. Sett fra et militært ståsted kan man da kanskje redde ansikt, sier Aye Chan Naing.

Ifølge Assistance Association for Political Prisoners (AAPP) er mer enn 1200 personer nå pågrepet siden militærkuppet. Trolig er tallet langt høyere. Foto: Nyan Zay Htet
Powered by Labrador CMS