Slik rammes migrant-arbeiderne av korona-krisa

En ovn utenfor viser at familien som bor der lager maten sin utendørs. De er nødt til det, siden seks mennesker deler husets eneste rom. Narendra Sarwariya er familiens hovedforsørger. Han bor der sammen med kona Gita, tre døtre og en sønn.

Sarwariya har de siste månedene jobbet på en liten trevarefabrikk ikke langt unna, men det han tjener på arbeidet strekker ikke til.

Han har klart å skaffe sønnen jobb som hjelpegutt på den samme fabrikken. Sønnen er bare 16 år gammel og måtte avslutte skolegangen på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen familien befinner seg i.

I dag greier familien kun å tjene rundt 1400 kroner i måneden. Det er bare så vidt nok til å brødfø familien og betale skolepenger for døtrene, som er 15, 13 og 8 år gamle.

Mange familier i Nepal er hardt rammet av at koronapandemien i 2020 tvang migrantarbeidere til å vende hjem. Migrantarbeidere betyr også mye for landets økonomi. Nepal er avhengig av pengene som sendes migrantene sender hjem fra utlandet.

I året før pandemien slo til utgjorde dette ifølge Verdensbanken 72 milliarder kroner eller 23 prosent av Nepals brutto nasjonalprodukt (BNP).

I Saudi-Arabia bodde Sarwariya sammen med 15 andre nepalske arbeidere på et rom som arbeidsgiveren stilte til rådighet. Etter å ha betalt utgiftene var det fortsatt litt igjen til å spare og sende hjem. Disse overføringene var akkurat nok til å betale familiens utgifter og renter på lånet. Fram til begynnelsen av 2020 hadde Sarwariya klart å sende hjem rundt 13 000 kroner.

Men plutselig forandret alt seg. Da koronapandemien brøt ut, stengte saudiske myndigheter ned landet og alle flyvninger til og fra Saudi-Arabia ble stanset. Sarwariya mistet jobben på flyplassen.

Han bestemte seg for å reise hjem, men det fantes ingen fly som kunne ta ham til Katmandu.

- I nesten sju måneder overlevde jeg på brød og vann, forteller Sarwariya.

- Jeg hadde det så ille. Jeg ante ikke hva som kom til å skje og det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg visste at familien var bekymret for meg, og at de også led fordi det ikke fantes inntekter.

Familiefaren forteller at han var så fortvilet at han vurderte å begå selvmord, men tanken på kona og barna hindret ham.

Slektninger fikk sendt ham penger og den nepalske ambassaden i De forente arabiske emirater bidro med litt støtte. Dermed kunne Sarwariya betale for flybilletten og for hotellet i Katmandu, der han måtte sitte i karantene.

- Da jeg sjekket ut av det hotellet, var det uten et rødt øre i lomma, sier han.

Nå er lånet familien tok opp for å dekke reisen til Saudi-Arabia en stor belastning. Fortsatt står det snaue 4000 kroner igjen. Renter og avdrag er en stor utfordring.

- Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det, sier Sarwariya, som frykter at det hele vil ende med at landeieren overtar huset.

Da står familien uten noe sted å bo og framtida, ikke minst for barna, ser mørk ut.

- Denne pandemien har gjort livet mitt umulig, sier han trist.

22-åringen forteller at selskapet nektet å sørge for mat og husrom for arbeiderne mens de ventet på å reise hjem i juni 2020.

- Selv madrassene våre tok de, og vi måtte sove på gulvet. Men min aller største bekymring var hvordan jeg skulle komme meg hjem og hva jeg skulle gjøre da.

Som familiens eldste sønn er det hans ansvar å forsørge en mor, bror og søster. Parajuli mistet faren da han bare var 14 år gammel.

Det massive jordskjelvet som rammet Nepal i 2015 og tok livet av 9000 mennesker ødela også huset deres. Hjemdistriktet hans var blant områdene som ble hardest rammet av jordskjelvet.

- Jeg har ikke engang penger til å betale rentene. Hver eneste dag er fortvilende. Pengeutlåneren er etter meg, sier Parajuli.

- Og nå kan jeg ikke forsørge familien heller. Til og med det å skaffe mat har blitt en utfordring. Livet har blitt et helvete, sier han.

Parajuli lengter etter den dagen krisen er over. Han forteller at hans eneste håp er at legemiddelselskapet i De forente arabiske emirater tar ham inn igjen når pandemien er under kontroll.

- Men selv om de skulle gjøre det, hvordan skal jeg komme meg dit? spør han frustrert.

Løsningen kan da bli å sikre penger for å reise ut igjen ved å pantsette huset som familien med mye slit fikk gjenoppbygd etter jordskjelvet.

Ifølge data fra Corona Crisis Management Center (CCMC), en enhet som hører inn under Nepals innenriksdepartement, har omlag 259 000 nepalske migrantarbeidere kommet hjem i løpet av perioden fra august 2020 til januar 2021.

Myndighetene sier at antallet nepalere som jobber i utlandet er redusert med nesten 80 prosent.

Da det nepalske kommunistpartiet dannet regjering i februar 2018, lovet statsminister KP Sharma Oli at innen fem år skulle ingen nepalske ungdommer være nødt til å reise til utlandet for å finne arbeid.

To år senere, da pandemien rammet, hadde imidlertid nesten 1,5 millioner nepalske ungdommer reist til utlandet som migrantarbeidere, ifølge offisielle tall. Hvert år kommer en halv million unge nepalere inn på arbeidsmarkedet, og mange av dem må reise ut av landet for å søke arbeid.

Fasit er ikke klar, men Verdensbanken anslo i fjor høst at koronapandemien ville bety en nedgang på sju prosent i overføringene fra migranter til lav- og mellominntektsland i 2020. Prognosen tilsa ytterligere nedgang i 2021. Det samlede tapet fordelt på to år er 1000 milliarder kroner fordelt på to år, eller 26 norske bistandsbudsjetter.

De globale tallene er imidlertid usikre. De omfatter så ulike grupper som nepalske migrantarbeidere i oljerike gulfstater, mellomamerikanske migrantarbeidere i USA, migranter fra Zimbabwe og andre afrikanske land som finner arbeid i Sør-Afrika og mange andre.

- Under koronapandemien er det vanskeligere å stole på globale estimater enn ellers. Hvor mye pandemien har rammet har svingt mye gjennom det siste året. Det gjør det vanskeligere enn noen gang å beregne effektene, sier forsker og migrasjonsekspert Jørgen Carling ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

Koronapandemien vil etter alt å dømme føre til en markant økning i fattigdom i mange lav- og mellominntektsland. De pengene som migranter mot alle odds likevel lykkes å sende hjem under koronapandemien kan derfor være viktigere enn noen gang.