Indonesia stopper hogstkonsesjoner
Med norsk bistand vil Indonesia verne et regnskogområde på størrelse med Frankrike. Konsesjonssøknader som kunne ødelagt regnskog i et areal på størrelse med Buskerud fylke, er nå avslått eller utsatt.
Indonesiske myndigheter opplyser at søknader som dekker 13 000 kvadratkilometer skog eller torvmyrer er avslått eller utsatt, som følge av det såkalte moratoriet for utdeling av nye hogstkonsesjoner. Ifølge myndighetene har også flere selskaper som har søkt konsesjon i nærheten av området moratoriet dekker fått avslag på hele søknaden dersom deler av den var innenfor moratoriets grenser.
- Indonesia har gjort store fremskritt gjennom partnerskapet med Norge. Et av disse fremskrittene er stansen i tildelingen av nye hogstkonsesjoner. Det er svært gledelig om det nå viser seg at det begrenser miljøskadelig virksomhet også utenfor området som omfattes av stansen. Målet vårt er å bidra til å redusere avskogingen mest mulig, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft til Bistandsaktuelt.
- Les også: - En global katastrofe
Beskytter verdifull regnskog
Totalt dekker det norsk-støttede moratoriet , en midlertidig begrensning i avskoging, rundt 650 000 kvadratkilometer skog. Det betyr at et område på størrelse med Frankrike skal vernes.
De siste avslagene fra indonesiske myndigheter skal blant annet ha beskyttet skog i et av verdens aller siste intakte regnskogområder i Papua på øya Ny Guinea. Området har Sørøst-Asias største urskog, og et unikt biologisk mangfold. Papua har rundt en fjerdedel av Indonesias gjenværende regnskoger.
Moratoriet er en del av Indonesias regnskogsavtale med Norge , og et av de viktigste virkemidlene i Indonesias arbeid for å redusere avskogingen. Det ble etablert av Indonesias president etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg lovet inntil en milliard amerikanske dollar i støtte dersom Indonesia og andre land kan vise at klimagassutslippene fra avskoging går ned.
Etter at Solberg-regjeringen overtok i fjor høst, lovet den nye Klima og miljøvernministeren, Tine Sundtoft å fortsette arbeidet med klima og skog .
Etter Kina og USA har Indonesia verdens høyeste klimagassutslipp, ifølge Miljøverndepartementet. 80 prosent av utslippene skyldes avskoging og konvertering av karbonrike torvmyrer til plantasjer. Indonesia har lovet å redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent ved hjelp av egne midler, og 41 prosent med internasjonal støtte. Dette er sammen med Brasils klimaløfter den største forpliktelsen til utslippskutt noe utvikingsland har inngått.
- Les også: Brasil:- Vi må fortsette samarbeidet
- Les også: I krig mot skogmafiaen
- Har ambisiøse mål
Det er vanskelig å beregne hvor mye klimagassutslipp som faktisk er spart som en direkte følge av det indonesiske moratoriet.
Forsiktig anslått vil ødeleggelse av all skog og torvmyr som dekkes av moratorieområdet føre til utslipp av ca 36 milliarder tonn CO2. Dette tilsvarer utslipp som kan sammenlignes med utslipp fra 10 000 kullkraftverk i ett år. De nylige avlagene på konsesjoner viser at moratoriet bidrar til beskyttelse av det enorme karbonlagret. I mai i fjor forlenget Indonesia verneavtalen med nye to år.
- Opprettelsen av moratoriet i 2011, sammen med den toårige forlengelsen i 2013, var milepæler i Indonesias kamp mot avskoging. Det er svært gledelig hvis det nå viser seg at det begrenser miljøskadelig virksomhet også utenfor området som omfattes av stansen, sier Klima- og miljøvernministeren til Bistandsaktuelt.
- Indonesia har svært ambisiøse mål om å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. Moratoriet bidrar til å gi Indonesia handlingsrom til gjennomføre flere av reformene som er nødvendige for å få ned avskogingen. Indonesias arbeid med å håndheve korrupsjonslover, stanse ulovlig hogst og samarbeide med næringslivet om redusert avskoging er også viktig for å lykkes. Norge er svært glade for å kunne bidra til at Indonesia når disse målene, sier Sundtoft.
Stadig flere næringslivsaktører i Indonesia arbeider for å bevare regnskog. For noen måneder tilbake erklærte blant annet Wilmar, et av Asias største jordbruksselskap, at de ville slutte å bidra til avskoging. Selskapet lovet også å få en slutt på utnyttelse av mennesker og lokalsamfunn i forbindelse med produksjonen av palmeolje.
Likevel har fortsatt sterke interesser og lobbygrupper i skogsektoren kjempet imot både opprettelsen og forlengelsen av moratoriet. I fjor høst opprettet presidenten en spesialenhet som skal koordinere landets innsats mot avskoging. Spesialenheten rapporterer direkte til presidenten om framdriften i dette arbeidet.
