Skogbrannene skal ikke lenger få herje fritt i Indonesias regnskoger

Det er stekende varmt ute på det flate området. Grønne planter og små busker er det første man ser. Men under den nye vegetasjonen ligger forkullede stubber og røtter, og selve jordsmonnet er svartsvidd. Så langt øyet rekker er det ingen store trær som kan gi skygge for sola. Alt gikk tapt i en storbrann som startet sommeren 2015. En gruppe menn fra landsbyen Gohong forteller om følelsen av maktesløshet i møtet med flammene.

– Hele området brant ned. Vi hadde fått tak i en liten vannpumpe, men det monnet ikke, den var liten og ubrukelig, sier Jumadi, bonde og firebarnsfar.

Jumadi, som i likhet med mange i Indonesia bare har ett navn, er ulastelig antrukket i grå skjorte uten den minste krøll og med det mørke håret strøket glatt bakover. Han har et bekymret uttrykk i ansiktet. Han forteller at brannen ikke tok slutt selv da trærne og vegetasjon var brent opp.

– Brannen fortsatte nedover i bakken. Til slutt så vi ikke flammene lenger, bare røyk, sier han.

Den startet i juli, men ikke før i oktober var brannen slukket. Årsaken til at brannen kunne fortsette «under jorda» så lenge, er at det brannherjede området ligger på torvmyr. Folk i landsbyen kjente på forhånd godt til risikoen ved brann i disse områdene.

Skogkledd torvmyr har metertykke lag med torv, bygd opp gjennom tusener av år. Noen steder kan lagene med torv være opptil 15 meter tykke. Disse utgjør store karbonlagre som tar opp klimagassen CO2 fra atmosfæren. Men torvmyrene kan også bli gigantiske brannbomber, som er nesten umulige å slukke om de først tar fyr. Indonesia har verdens største forekomster av denne landskapstypen.

Mister inntektene fra skogen

Gohong er en av mange landsbyer som ligger langs elva Kahayan, som starter i det indre av verdens tredje største øy, Borneo, og siger langsomt sørover mot Javahavet. Havet er ennå et stykke unna, men nært nok til at tidevannet kan nå opp til landsbyen.

Området som ble ødelagt var en kultivert skog som blant annet ble brukt til tapping av naturgummi. Til sammen gikk flere tusen hektar av landsbyens skog til grunne i 2015, og det vil ta mange år før nye trær kan høstes.

– Dette har selvfølgelig vært et stort inntektstap, sier Dundung, en annen av bøndene, og forklarer at hans familie må greie seg med betydelig mindre inntekt enn før brannen.

Jumadi (t.v.) og Dundung på branntomta der landsbyens skog sto før den ble ødelagt. De to bøndene håper at området skal sikres mot brann og om noen år kan gi inntekt til landsbyen igjen.

Landsbyen ligger i provinsen Central Kalimantan, som er en av fem provinser som utgjør Indonesias del av Borneo. I likhet med flertallet av innbyggerne i det indre av Borneo hører folkene i denne landsbyen til den etniske gruppa dayak. Tradisjonelt har skogen vært en viktig ressurs for de ulike undergruppene av dayaker, og ikke minst et sted der man henter inntekt.

Røykla enorme områder

Sommeren og høsten 2015 var det mer enn 120 000 små og store branner i Indonesia, mange av dem på torvmyr. Central Kalimantan var blant provinsene som ble verst rammet. Branner er ikke uvanlig, men dette året fikk de et katastrofalt omfang. 2,6 millioner hektar – et areal større enn Oppland fylke – brant opp ifølge offisielle tall. Verdensbanken anslår at brannene kostet Indonesia nærmere 100 milliarder kroner i direkte økonomisk tap, i tillegg til tapene av naturverdier.

Torvmyr som brenner gir en tjukk røyk som er skadelig å puste inn. I 2015 lå denne røyken over enorme områder. Også nabolandene Malaysia og Singapore ble rammet. Røyken rammet flytrafikken og det ble farlig å bevege seg på veiene på grunn av dårlig sikt. Forskere ved Harvard og Colombia University i USA har gjennom modellberegninger vist at røyken kan ha gitt mer enn 90 000 for tidlige dødsfall knyttet til luftveislidelser og andre sykdommer.

• Les også: Indonesia: Fatwa mot skogbranner

De klimamessige konsekvensene var kolossale. Utslippene av CO2 og andre klimagasser fra Indonesias skogbranner var så høye i september og oktober 2015 at to uker med utslipp tilsvarte hele Norges samlede utslipp på ett år. Det viser tall fra databasen Global Fire Emissions Database. De nyeste beregningene sier at de samlede utslippene fra brannene er beregnet til 1,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, opplyser professor Guido van der Werf ved Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland til Bistandsaktuelt i en epost (lenken viser til en oversikt med eldre tall, der anslaget for utslippene i 2015 var noe høyere). Utslippene fra brannene gjorde Indonesia til en av verdens største utslippsnasjoner, større enn land som Storbritannia, Tyskland og Japan.

Hvorfor ble brannsesongen så voldsom dette året? Værfenomenet El Niño i Stillehavet var uvanlig kraftig i 2015, noe som førte til mer tørke enn normalt over store deler av Indonesia og at monsunregnet kom seinere enn det pleier. Å tenne branner er en tradisjonell måte for småbønder å rydde skog på, og brukes også av privateide plantasjer. Slike branner kommer raskt ut av kontroll om regnet uteblir.

Enda viktigere er det imidlertid at Indonesias torvmyrer i stigende har blitt drenert og tørket ut, ofte for å brukes til plantasjer for palmeolje eller trevirke. Når torvmyrene er tørre skal det lite til før en brann kommer ut av kontroll og sprer seg over store områder.

Presidenten griper inn

Etter den katastrofale brannsesongen var begeret fullt for Indonesias president Joko Widodo. Nå ville den reformorienterte presidenten, som bare omtales som Jokowi, ha slutt på skogbrannene. Jokowi varslet at politi og militære som ikke stoppet branner i sine områder, ville få sparken. Selskaper mistenkt for å være ansvarlige branner ble anmeldt. Et forbud mot å dyrke opp mer torvmyr ble vedtatt. Et nytt offentlig organ for bevaring av torvmyr, Badan Restorasi Gambut (BRG), ble opprettet på rekordtid. Dette torvmyrdirektoratet er direkte underlagt presidenten. I tillegg lovet Indonesia store utslippsreduksjoner i klimaavtalen fra Paris. Løftene skal i stor grad oppfylles ved å redusere utslipp fra skog og torvmyr.

Norge og Indonesia inngikk allerede i 2010 en avtale som ville gi Indonesia inntil én milliard dollar om landet greide å redusere avskogingen, som en del av det norske klima- og skoginitiativet for å verne tropisk regnskog. Under Jokowis forgjenger Susilo Bambang Yudhoyono, som inngikk avtalen med Norge, kom ikke Indonesia lenger enn til forberedelsesfasen. I starten av Jokowis presidentperiode skjedde det ikke så mye, og Norge hadde ved utgangen av 2015 kun utbetalt om lag en halv milliard kroner til Indonesia.

I landsbyen Gohong forteller landsbyleder Yanto L. Adam (i midten) om framskritt i arbeidet med å sikre torvmyrene. Til venstre Tiswanda fra distriktsadministrasjonen og til høyre landsbyens sekretær Andang Sogito.

Det er bakgrunnen for at Jokowis nye handlekraft etter brannsesongen 2015 ble grepet entusiastisk av regjeringen med klima- og miljøminister Vidar Helgesen i spissen. Norge ga sterk støtte til mange av tiltakene, og fulgte opp med penger. I 2016 utbetalte Norge 375 millioner kroner til Indoneias arbeid for å bevare skog og torvmyr. Nesten to tredeler av pengene gikk til det nye torvmyrdirektoratet BRG.

2,8 millioner fotballbaner torvmyr

To millioner hektar torvmyr skal restaureres innen 2020. Det vil si at områdene skal tilbakeføres til slik de var før de ble drenert. Arealet tilsvarer 2,8 millioner fotballbaner. Et av de viktigste tiltakene er å bygge demninger for å blokkere kanalene som er gravd gjennom torvmyrene.

I frykt for at 2016 skulle bli et nytt år med lite regn, ble det i fjor i hui og hast bygd 16 000 små og store demninger. Det forteller Nazir Foead, som leder torvdirektoratet BRG med hovedkontor i hovedstaden Jakarta. Heldigvis, i 2016 kom monsunregnet tidlig og med mye nedbør.

• Les også: Regnskog i Peru reddet fra oljeutvinning

Foead, som blant annet har bakgrunn som fagsjef fra naturvernorganisasjonen WWF i Indonesia, ble utpekt av presidenten til å lede det nye direktoratet i januar 2016. I mars var arbeidet i gang. Foead sier at de har brukt tid på å prøve hvordan ulike teknikker fungerer. Restaurering av torvmyr har tidligere blitt gjennomført i andre land, inklusive Japan, Canada og Sverige, men erfaringene fra tropiske strøk er mer begrenset.

– Oppgaven er svær. Men det er ikke bare oss, det er også mange andre offentlige aktører som skal bidra, sier Foead.

En vesentlig del av ansvaret faller dessuten på den som eier torvmyrene. Det kan være statlige eller lokale myndigheter, landsbyer eller privateide plantasjer.

– Restaurering av torvmyrene må gjøres av hver enkelt landeier. Så det er ikke bare vi som skal gjøre dette alene, sier han.

Tiltakene retter seg mot torvmyr som allerede er tatt i bruk til jordbruk eller plantasjer. Nye områder skal ikke lenger tas i bruk. Heller ikke eldre lisenser som er ligget ubrukt, skal nå kunne benyttes.

Artikkelen fortsetter under illustrasjonene.