Indias kamp mot barnearbeid

Den gule smogen svir både i øynene og halsen. New Delhi har verdens dårligste luftkvalitet. Og byens innbyggere har nettopp feiret hinduhøytiden Diwali. Da fyrer de av kinaputter og forverrer luftkvaliteten ytterligere. På gata går barn og plukker plastflasker og annet plastsøppel folk har slengt fra seg under feiringen. De er såkalte ”rag pickers”, ofte mindreårige som selger plast og annet som går an å gjenvinne.

De lider samme skjebne som barna i fabrikkene som lager kinaputter til Diwali og andre høytider. De er blant de mange millionene barnearbeidere i India.

Urbanisering

I FNs bærekraftmål har verdens ledere forpliktet seg til å utrydde ekstrem fattigdom og satse på utdanning. I India, der 65 prosent av befolkningen fortsatt er avhengige av jordbruket for å overleve, er det mange barn som arbeider for familien. Samtidig skjer det en rask urbanisering.

Når fattige familier flytter til byene må barna ofte bidra til å forsørge familien, blant annet med å samle søppel.

Ifølge statistikken er det mellom 26 og 60 millioner barnearbeidere i India, men fordi mange indiske barn ikke registreres ved fødselen er det vanskelig for myndighetene å vite de eksakte tallene.

Ny lov

Samtidig gjøres det store framskritt på området. Statsminister Narendra Modi har sagt at regjeringen vil få en slutt på barnearbeid. I fjor ble det innført en ny lov som gjør det ulovlig for barn under 14 år å arbeide i alle sektorer, enten det er i hotell- og restaurantbransjen, som hjemmehjelp eller butikkassistent. Tidligere var det bare forbudt for barn å arbeide i helsefarlige miljøer som gruver og sementfabrikker.

I 2014 fikk indiske Kailash Satyarthi Nobels fredspris for sin mangeårige innsats mot barnearbeid. Hans organisasjon Bachpan Bachao Andolan har reddet mange tusen indiske barn fra barnearbeid. Det viktigste redskapet for å lykkes er utdanning, sier han. Det forandrer befolkningen og samfunnet fra bunnen.

Vil bevisstgjøre befolkningen

En annen organisasjon som satser på utdanning av barn er Chetna.

– Vi vil skape bevissthet, sier Sanjay Gupta på sitt kontor i New Delhi. Han er en av organisasjonens grunnleggere.

Ifølge Gupta fins det mer enn en halv million gatebarn mellom tre og atten år bare i New Delhi. Mange av dem utnyttes og tvinges inn i barnearbeid.

– De deltar i ulike typer arbeid, alt fra restaurantjobber til treskjæring og lyspæreproduksjon – ulike grader farlig arbeid.

Andre typer arbeid er ”usynlige”, og inkluderer trafficking.

Smutthull i loven

Den nye loven gjør unntak for barn fra 15 til 18 år som arbeider for en slektning, så lenge arbeidet ikke foregår i farlige miljøer som gruver og fabrikker og så lenge det ikke påvirker barnas skolegang.

Sanjay Gupta mener unntaket i den nye loven er et smutthull arbeidsgiverne kan bruke for å utnytte ung arbeidskraft fordi det kan være vanskelig å bevise hvem som egentlig er i slekt med barnet.

– Jeg kan si til politiet at jeg er onkel til ett barn, og de sjekker sjelden om det stemmer, sier han.

Men ting skjer. Da Chetna ble dannet i 2002 var det få som snakket om barnearbeid. Nå er det flittig omtalt i media og blir diskutert i skolene. Folk er blitt mer bevisste om problemet, mener Sanjay Gupta.

Fra gata til skolen

Chetnas prosjekt Street to School har satt mange tusen barnearbeidere på skolebenken. En av dem er 22 år gamle Sanno. Fra hun var 12 til 14 jobbet hun ”dag og natt” i en malingsfabrikk og gikk ikke på skole.

Chetna fikk fabrikken stengt og Sanno tilbake på skolen. Nå arbeider hun som redaktør for Balaknama, en avis som skriver om gatebarn og barnearbeidere. Avisen lages av barna selv.

– Jeg er glad jeg fikk muligheten til å studere, slik at jeg kan hjelpe andre barn i en utsatt situasjon, sier hun.

På et av Chetnas læresentre viser lærerne fram limtuber som de har tatt fra elevene. Mange barn er avhengige av å sniffe lim når de kommer dit. De blir med i terapigrupper for å avvennes.

Nagma (14) og hennes bror Javed (9) pleide å tigge og samle plast ved togstasjonen for å tjene penger til foreldrene. I starten var foreldrene negative til at barna skulle gå på skolen, men de lot seg overtale av Chetnas medarbeidere. I tillegg til utdanningen er Javed glad for maten han får og vennene på skolen. Han ser lyst på framtida.

– Jeg skal utdanne meg videre så jeg kan få en jobb for myndighetene, sier han.

Utdanning er nøkkelen

Vandhana Kandhari, Unicefs barnevernspesialist i New Delhi, er enig i at utdanning er et viktig redskap for å motarbeide barnearbeid.

– Vi har arbeidet hardt for å redusere antallet barn som ikke går på skole. Dermed har vi også fått ned antallet barnearbeidere, sier hun.

Fra 2001 til 2011 ble antallet barnearbeidere i alderen 5 til 14 år redusert fra 12,7 til 10,1 millioner i India, ifølge Unicefs målinger. Den største reduksjonen i antall barnearbeidere har skjedd på landsbygda, mens det har vært en viss økning i byene i takt med urbaniseringen.

– Nå arbeider vi mer på makronivå, mens vi tidligere arbeidet mest i liten skala, forteller Kandhari.

Unicef jobber med prosjekter som involverer både politi, fagforeninger og myndigheter, både sentralt og lokalt.

– Vi må jobbe på flere plan, ikke bare i det små. Først da kan vi redde et større antall barn fra barnearbeid, sier barnevernsspesialisten fra Unicef i India.