Utfordrende koordinering av nødhjelp

Det er tirsdag formiddag. Det er gått nesten tre uker siden orkanen Haiyan dundret inn over Filippinene og etterlot seg et bredt belte av død og ødeleggelse. Rundt et bord i Røde Kors Norge sine lokaler i Hausmansgate sitter 11 personer. Det er organisasjonens «task force» for Filippinene. De møtes hver dag for å sikre at all viktig informasjon blir delt og når ut til de som trenger den. Alle avdelinger ved Røde Kors Norges hovedkontor er til stede. En medarbeider er også med på telefon fra Filippinene.

Møtet ledes av nødhjelpssjef Toon Vandenhove. Belgieren har lang erfaring fra ulike katastrofer og styrer diskusjonen med avslappet autoritet. I løpet møtet diskuteres blant annet hvor mange barn som ble født dagen før det på det ene av de to feltsykehusene Røde Kors Norge er ansvarlige for (26!), hvilke veier som er åpne og hvor nyankomne Røde Kors-delegater bør flys inn for fortest mulig å komme ut dit hvor det er bruk for dem. Pluss en rekke andre ting.

"Vår største utfordring i

den første fasen er å

handle raskt for å få hjelpen ut"

– Dette er en stor, stor katastrofe med enorme ødeleggelser. Når katastrofer på denne størrelsen inntreffer vil situasjonen alltid være uoversiktlig. Alle ønsker seg desperat sikker informasjon, noe det er lite av. Så vår største utfordring i den første fasen er å handle raskt for å få hjelpen ut, men samtidig ha nok informasjon til at vi kan være trygge på at får sendt riktig hjelp dit den trengs mest. Det er alltid en avveining mellom de to momentene, sier Vandenhove. 

– Nødhjelpsinnsatser blir ofte kritisert for å være lite koordinert og kaotiske. Hva er ditt inntrykk av operasjonen på Filippinene? 

– Det ser ut til å fungere brukbart. Ting kan selvsagt alltid bli bedre. Men vi lærer hele tiden og det er profesjonelle, dyktige folk som leder innsatsen. Men samtidig er det en uhyre krevende situasjon. Man skal prøve å koordinere en enorm hjelpeinnsats i land hvor store deler av infrastrukturen er brutt fullstendig sammen. 

– Mobiliserte med en gang

Generalsekretær Åsne Havnelid forteller at hele Røde Kors Norge har hatt fullt fokus på Filippinene etter at orkanen traff.

– Hele organisasjonen mobiliserte umiddelbart når dette skjedde, både i Norge og internasjonalt. Oppgaver og roller er fordelt på forhånd og vi har trent på disse situasjonene. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne gjøre jobben vår raskt og effektivt, sier hun.

Kun tre dager etter at orkanen traff var de første delegatene fra Røde Kors Norge på plass i Filippinene. Jobben deres var å forsøke å kartlegge hva slags hjelp det er bruk for. Norges Røde Kors har helse og vann/sanitær som sitt spesialområde 

Lokal hjalp først

Men Havnelid understeker at de aller første som kom i gang med hjelpearbeid var lokale organisasjoner, blant annet Røde Kors på Filippinene.

– Deres innsats er svært viktig i den aller første fasen og vi samarbeider tett med filippinske Røde Kors. Vi håper også å kunne bidra til å styrke deres kapasitet som den del av arbeidet vårt fremover, sier Havnelid. 

– En enorm operasjon

Røde Kors Norge har for øyeblikket om lag 30 delegater fra Norge på bakken i Filippinene. De fleste er tilknyttet to feltsykehus som Røde Kors Norge driver. Samtidig er hjelpearbeidere fra en rekke andre nasjonale Røde Kors samt andre organisasjoner også i gang med sitt arbeid. I likhet med nødhjelpssjef Vandenhove legger ikke Havnelid legger skjul på at koordinering av innsatsen er en utfordring.

– Dette er en massiv katastrofe med rundt 10 millioner berørte mennesker. Det er en enorm hjelpeoperasjon som pågår og fryktelig mye logistikk og ting som skjer samtidig. Man kan ikke forvente at alt går på skinner fra dag en. Men innenfor Røde Kors-familien har alle klare roller og ulike oppgaver og vi løper på ingen måte i veien for hverandre.

Det har jo kommet mye kritikk etter kaoset på Haiti. Har man lært noe? 

– Det er for tidlig å konkludere, men mitt inntrykk er man har trukket lærdom fra Haiti og at koordineringen fungerer relativt godt, sier Åsne Havnelid.