En lang vei mot rettferdighet i Kambodsja

Bou Meng sier at han fyller 68 år i dag, så bryter han sammen i gråt og forteller om kona som døde her. Hun var en av anslagsvis 15 000 mennesker som ble torturert og drept av Røde Khmer i torturfengselet S-21 i bydelen Toul Sleng i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh.
Bou Meng var heldigere. Han har varige men fra torturen han ble utsatt for, men er en av bare 14 personer som slapp levende ut av torturfengselet. I dag lever bare tre av dem, og ved siden av fengselsstaben er det ingen andre som kan gi førstehånds vitnesbyrd om hva som skjedde i fengselet.

Vi møter Bou Meng i den samme cellen hvor han i ett halvt år satt med anklene lenket fast til gulvet. Han forteller om dagen da han og hans kone ble sendt hit. Før revolusjonen jobbet han ved en teknisk høyskole, hvor han tegnet skisser for studentenes lærebøker. Etter Phnom Penhs fall ble han og kona bedt av Røde Khmer om å flytte.

- De hentet oss i en bil, og sa vi skulle til en annen skole, men da vi kom frem så vi at dette var noe helt annet. Vi ble påført håndjern og ført vekk hver for oss, sier han.
Han beskriver de neste månedene som et helvete med daglig tortur og lidelse. Kona så han aldri igjen.
- Jeg elsker henne fortsatt, og hun kommer alltid tilbake i drømmene mine. Jeg håper rettsoppgjøret kan bidra til å finne ut hvor de fraktet henne, slik at jeg kan gjennomføre en seremoni og ta et endelig farvel, sier han.

En angrende massemorder
Om han noen gang vil få vite hva som skjedde med kona vil i stor grad avhenge av forklaringen til Kaing Guek Eav, alias Comrade Duch. Duch ledet torturfengselet med jernhånd og var første mann på tiltalebenken da FNs Spesialdomstol for Kambodsja i slutten av mars endelig kom i gang.
Duch er også den eneste av de fem siktede som innrømmer skyld og tar ansvar for det som skjedde.

- Jeg er ansvarlig for forbrytelsene som tok sted i S-21 fengselet, spesielt for torturen og alle henrettelsene, fortalte Duch da han begynte sin forklaring.
Noe senere ba han også sine ofre, og deres familier om unnskyldning.
- Jeg ber dere, vær så snill hold et vindu åpent, for meg til å be om tilgivelse, fortalte han.
Bou Meng sier at en tilgivelse ikke vil komme på tale. Det var Duch han måtte overbevise da han etter et halvt år i lenker ble hentet ut av cella, og spurt om han kunne male. Malingen reddet livet hans. Etter å ha malt karikaturer av Lenin og Marx var Duch strålende fornøyd, og ba han fortsette å male portretter av Pol Pot. Terroren tok imidlertid ikke slutt, og han fikk aldri forlate rommet hvor han arbeidet. Inntrykket han fikk av Duch var skremmende.
- Han var veldig strikt, han stirret alltid folk rett i øynene, men noe hjerte så jeg aldri, sier han.
Han våget aldri å spørre han hva som hadde skjedd med kona.
- Nei, jeg var for redd. Vi kunne ikke spørre den typen spørsmål, sier han, og legger til:
- Han skremmer meg fortsatt. Jeg har mest lyst til å drepe han, men jeg forstår at det er retten som nå bestemmer, sier han.

Mange utfordringer
Det er det ikke alle som forstår. Til tross for at et av hovedformålene ved domstolen er å nå ut til befolkningen har det vært lite oppmerksomhet rundt rettsprosessen. I en studie publisert av menneskerettighetssenteret ved University of Berkley kommer det frem at hele 85 prosent av landets befolkning har liten eller ingen kjennskap til domstolen.
- I prinsippet tror jeg domstolen er helt avgjørende for forsoningsprosessen i Kambodsja, men vi sliter med å komme i kontakt med befolkningen. Utdanningsnivået er veldig lavt, og juridiske prosesser er kompliserte, så vi har et kommunikasjonsproblem, sier Knut Rosandhaug, øverste leder for FNs del av domstolen.
Det som først og fremst mangler er penger, i følge Rosandhaug. Av budsjettet på 143 millioner dollar har bare 50 tusen dollar blitt satt av til informasjonstiltak.

- Jeg tror vi kunne gjort samfunnet en mye bedre tjeneste hvis vi hadde hatt mer midler til å nå ut til befolkningen, sier han.
Mye handler også om at majoriteten av befolkningen er født etter Røde Khmers regime, hele temaet er i tillegg belastet med et tabu, og har aldri kommet inn i skoleverket. Men også for de som er informert er mange som svært skeptiske til prosessen.
- Rettsprosessen interesserer meg ikke, pengene burde heller vært brukt på et rehabiliteringssenter for ofrene etter Røde Khmer, sier Yos Katank en ung journalist som jobber for det engelskspråklige nyhetsmagasinet Globe.
Han mener domstolen har liten betydning for befolkningen:
- De fleste forstår ikke hvordan retten virker, eller hva som vil bli utfallet til slutt. De som lever med trauma, eller har slektninger som har blitt drept ønsker ofte hevn, ikke et rettsoppgjør, mens de fattige heller ønsker penger eller en form for kompensasjon, sier han.

Korrupsjonsanklager
Å gi rettsoppgjøret en mening er bare en av mange ufordringer. Å bringe rettferdighet til en befolkning hvor så godt som alle på en eller annen måte er berørt er en gedigen oppgave. Det mest troverdige anslaget over hvor mange som mistet livet under Røde Khmers terrorvelde ligger på 1.7 millioner mennesker. Pol Pot og flere andre sentrale Røde Khmer ledere døde før rettsprosessen i det hele tatt kom i gang. Ved siden av Duch, er det bare sjefsidelogen Nuon Chea, tidligere utenriksminister Ieng Sary, tidligere sosialminister Ieng Thirith og tidligere statsminister Khieu Samphan som nå er siktet.
Rettssaken mot Duch er ventet å vare i seks måneder. Samtidig pågår forberedelsene for neste rettssak mot de andre siktede. Rosandhaug forteller at det også er mulig at man kan få en sak tre mot øvrige personer man mener spilte en sentral rolle i folkemordet.
Det siste er imidlertid høyst usikkert. For å i det hele tatt få et rettsoppgjør på plass har FN måtte godta en hybrid domstol, som består av to parallelle administrasjoner. En del styres av Kambodsjanske myndigheter, mens den andre styres av FN. De to enhetene har egne budsjetter og egne beslutningsprosesser. I forhold til spørsmålet om flere bør tiltales mener den internasjonale påtalejuristen at det absolutt er på sin plass, mens den kambodsjanske påtalejuristen hevder at de fem som allerede er tiltalt er nok. Hennes uttalelser er samtidig bemerkelsesverdig like uttalelsene til Kambodsjas statsminister Hun Sen, som har slått klart fast at han ikke ønsker flere tiltalte. Observatører spekulerer i om politisk press er årsaken. Korrupsjonsanklager mot den kambodsjanske administrasjonen har også ført til at flere donorer holder tilbake midler. Men siden FN ikke har makt til å granske hva som skjer i den kambodsjanske administrasjonen trues hele domstolen.

- Vi har anklager mot nasjonale ansatte, men nasjonale myndigheter ser ikke disse anklagene til å være tilstrekkelige til å starte en etterforskning, sier Knut Rosandhaug, og legger til:
- Det er et problem for oss, og jeg hadde ønsket at domstolen var kapabel til å håndtere det på en mye bedre måte, men det er vi altså ikke.
Mange observatører spør seg om det i det hele tatt vil la seg gjøre å gjennomføre rettsprosessen. Rosandhaug er fortsatt optimistisk.
- Jeg ville ikke tatt jobben om jeg ikke var optimist, så jeg tror vi skal klare å fullføre prosessen, men det betyr ikke at det er enkelt å jobbe her, sier han

Vil gjerne ha restene
Bou Meng mener en dom mot Duch vil hjelpe han til å komme seg videre. Ellers handler livet hans om å overleve fra dag til dag. Han forteller at han og kona var godt etablert og hadde en bra inntekt da Røde Khmer tok makten. I dag lever han i fattigdom ute på landsbygda. Torturen han ble utsatt for har også satt sine spor, og han kan ikke lengre male eller arbeide. Selv om han er et sentralt vitne har han ikke har fått økonomisk støtte fra domstolen.
- Jeg skulle ønske at de i det minste kunne gi meg restene av måltidene til de fem siktede, sier han.