Kina omformer Nepal

Støvskyen virvles opp bak lastebilene på grusveien som svinger seg fra byen Syabrubesi til grensa mot den kinesiske provinsen Tibet. Den elleve kilometer lange veien har siden det katastrofale jordskjelvet i 2015 vært den eneste åpne veien mellom Nepal og Kina. Nå skal den utvides og asfalteres, finansiert av den mektige naboen i nord.

Den er ett av mange infrastrukturprosjekter i Kinas «One Belt, One Road».

Ved veien er ei gruppe nepalske arbeidere i gang med å bygge en tunnel, mens en kinesisk arbeidsleder med teksten «Power China» på klærne roper ut sine ordrer til arbeiderne.

Lenger oppe bor Neehima Sangbo Tamang og familien i et murhus på sin egen eiendom. Han forteller at en kinesisk entreprenør skal utvide veien og at huset hans skal rives. Erstatningen han vil få myndighetene kommer ikke til å dekke utgiftene til å bygge et nytt hus, og den verdifulle dyrkingsjorda rundt huset blir ødelagt.

- Vi kommer til å måtte flytte om ikke lenge, sier han.

Etter jordskjelvet i 2015 har Kina styrket sin rolle i det fattige nabolandet, og investerer stort i oppbyggingen av Nepal. I fjor undertegnet Kinas president Xi Jinping en rekke samarbeidsavtaler med Nepals president Bidhya Devi Bhandari, og ga samtidig bistand til fjellandet på nesten en halv milliard dollar over en toårsperiode, på vilkår som holdes hemmelige.

Belt and Road-initiativet

Allerede i 2017 innledet Nepal samarbeid med Kina i det verdensomspennende Belt and Road-prosjektet, som inkluderer alt fra flyplasser og veiutbygging til kraftstasjoner. Også byggingen av den 70 kilometer lange jernbanelinjen mellom den tibetanske byen Gyiron og Nepals hovedstad Katmandu har fått grønt lys, tross protester fra India, som ikke ønsker økt kinesisk innflytelse i området. Nepal ligger inneklemt mellom de to stormaktene India og Kina. Begge vil satse i landet, India ofte i de sørlige delene av Nepal, mens Kina avanserer fra nord.

Men tallenes tale er klar: Det er Kina som er den største samarbeidspartneren. Kinas direkte investeringer i Nepal var i 2018 større enn alle andre lands til sammen, for tredje år på rad, og sto for 84 prosent av totalt 515 millioner dollar.

Indias investeringer i samme periode var bare 10 prosent av Kinas. Samtidig meldte både nepalske og indiske medier at kinesiske entreprenører hadde fått tilbud om spesielle fordeler, som skattelette, av regjeringen i Katmandu.

Viktig vannkraft

Bhote Koshi-elva fosser forbi langs grusveien. Den er én av Nepals rundt 6000 større elver, som sammenlagt tilbakelegger 45 000 kilometer. En drøm for ingeniører, ofte fra Kina, som nå bygger ut vannkraften i landet.

Nepal har nå bare installert vannkraftkapasitet på 787 megawatt, som er under halvparten av behovet. Det uutnyttede vannkraftpotensialet er en viktig eksportressurs, som den nepalske regjeringen vil lokke til seg utenlandske investeringer med.

I regjeringens hovedkvarter i Katmandu forteller skogs- og miljøminister Shakti Bahadur Basnet at landet innen en tiårsperiode har potensial til å generere 100 000 MW. Nepal håper også å kunne utnytte sin strategiske beliggenhet nær det indiske markedet. At Kina pumper inn penger i landet, blant annet til økt vannkraftutbygging, ser han bare som positivt.

- Nepal har fordel av det, både direkte og indirekte. Vannkraftutbyggingen genererer el-kraft som vi kan bruke i våre fabrikker, den skaper lokale arbeidsplasser og virksomheter, samtidig som vi kan selge overskuddskraften til India og Bangladesh, sier Shakti Bahadur Basnet.

Mange vei- og tunnelprosjekter går gjennom sårbare miljøer som nasjonalparker, og utbyggingen av vannkraftverk er blitt kritisert for å ødelegge vassdrag og lokalt fiske. Nepal framstilles ofte som en urørt perle i Himalaya, som trekker til seg over én million turister i året. De fleste kommer til landet for å kunne vandre i uberørt fjellterreng.

Shakti Bahadur Basnet er fullt klar over problemet.

- Vi må finne den rette balansen mellom å bevare naturen og å utvikle infrastrukturen, sier han, og forsikrer at det alltid blir utført miljøanalyser i sårbare områder før det settes i gang prosjekter, og at utbygginger i vernede områder ikke prioriteres.

- 55 prosent av alle våre turister besøker vernede områder, så vi vil beholde områdene intakte.

Påvirker naturen

Men turguiden Raj Bhatta ser daglig endringene i fjellterrenget. Han har vært guide i Himalaya i 17 år, og forteller at veiprosjektene utløser jordras som ødelegger byer, jorder og vandringsveier. Sprengingene i fjellene for å bygge tunneler fører til vibrasjoner i bakken, som i sin tur gjør det vanskelig å dyrke jorda.

- Vi trenger veier og vannkraft, men regjeringen må tenke på å utvikle landet på en bærekraftig måte, sier han.

Der det tidligere gikk naturstier gjennom uberørte landskap går det nå asfalterte veier, og det påvirker trekking-turismen negativt. Andre turister vil ikke gå langs støvete veier, konstaterer han.

- Vi har allerede diskutert dette med regjeringen, men de tenker bare på økt kommers, sier Raj Bhatta, som er bekymret for sitt lands framtid:

- Kina respekterer ikke vår kultur. De vil bare ta over Nepal, legger han til.

Enda lenger opp langs veien, nær grensa mot Tibet, ligger Timure-samfunnet. Etter at jordskjelvet ødela området, har gjenoppbyggingen med kinesisk hjelp gått raskt. Langs veien er det nå halvferdige småhoteller og restauranter, bygd i betong og kryssfiner. Kommersen er i full gang, de besøkende er turister, nepalske lastebilsjåfører og kinesiske forretningsmenn og tjenestemenn.

Vannkraftprosjektet i elva, som er en del av Belt and Road, ble gjenopptatt i 2016, til tross for lokale protester om at arbeidet førte til massedød av fisk. Men tross kritikken skaper det kinesiske nærværet lokale arbeidsplasser i de ulike byggeprosjektene og næringsvirksomhet som kommer i kjølvannet, i et land der minimumslønna er på rundt 30 kroner dagen.

- Elva er helt forandret

Taxisjåføren Njawang Dorje, som opprinnelig er tibetaner, tjener penger på den økte trafikken i området, men er likevel kritisk.

- Naturen i området er ødelagt. Det samme er elva, som tidligere var rein med hvitt, fossende vann. Nå er den full av slam, med mørkt vann, sier han.

Vi hører en eksplosjon, og hele fjellmassivet rister. Entreprenørene er i gang med ytterligere vannkraftutbygging.

Vannkraften kommer ikke folket i Nepal til gode, mener taxisjåføren.

- Strømmen skal selges til India, vi må fortsatt betale og tjener ikke noe på dette. Det er bare regjeringen som drar inn pengene, samtidig som Kina kontrollerer elva og veien, fortsetter Njawang Dorje. Han er en av omkring 20 000 tibetanere som bor i Nepal.

Framtida ser dyster ut, sier han:

- Tibetanere har ingen frihet i Kina. Det kommer til å bli likedan her.