FNs spesialdomstol for Kambodsja ved veis ende
I 2018 ble Khieu Samphan (92) dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Torsdag skal spesialdomstolen ECCC avsi dom i anken fra det tidligere statsoverhodet.
FNs spesialdomstol avslutter denne uka sitt arbeid i Kambodsja med å avsi en dom i ankesaken til tidligere Røde Khmer-leder Khieu Samphan. Dommen blir den siste som blir avsagt av tribunalet, som har kostet over 330 millioner dollar.
ECCC har fått mye kritikk for å ha jobbet tregt, og Kambodsjas regjerende parti er kritisert for å ha blandet seg inn i dens arbeid. Likevel har domstolen utvilsomt vært viktig i prosessen mot nasjonal forsoning. For overlevende har rettsoppgjørene gitt noe, om begrenset trøst.
To millioner døde
Under Røde Khmer-leder Pol Pot døde to millioner kambodsjanere av sult, tortur, tvangsarbeid og massehenrettelse i det som var det kommunistiske regimets bestialske forsøk på å skape et idealsamfunn.
Khieu Samphan er en av bare tre toppledere som er dømt av spesialdomstolen, sammen med «Bror nummer to» Nuon Chea som ble regnet som regimets fremste ideolog – og S-21-fengselssjef Kaing Guek Eav, bedre kjent som Duch. To tidligere anker har vært mislykkede – faktisk økte retten straffen for Duchs i ankesaken.
Domstolen hadde en vanskelig fødsel. I 1997 ba den kambodsjanske regjeringen om hjelp fra FN til å dømme Røde Khmer-ledere. Men regjeringen avviste samtidig opprettelsen av en internasjonal straffedomstol på linje med de som ble opprettet for det tidligere Jugoslavia og Rwanda, og insisterte på en suveren domstol drevet av kambodsjanske og internasjonale dommere.
Først i 2003 ble FN og Kambodsja enige om premissene for et internasjonalt rettsoppgjør. Avtalen var at det skulle opprettes ekstraordinære kamre i domstolene i Kambodsja (ECCC) med både kambodsjanske og utenlandske dommere, men med de nasjonale i flertall. Ingen skulle bli dømt uten at minst én av de internasjonale dommerne var enig.
Arbeidet har altså gått sakte.
Begrenset mandat
Duch ble først i 2007 formelt siktet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og varetektsfengslet. Selve saken kom ikke opp før to år senere. Totalt ble fem fremtredende Røde Khmer-ledere, alle eldre, stilt for retten.
To av dem døde under rettssaken og to andre – Duch og Nuon Chea – døde like etter domfellelse. Pol Pot selv døde i 1998 før domstolen ble opprettet, mens tre andre personer siktet for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten aldri ble stilt for retten på grunn av uenighet mellom kambodsjanske og internasjonale dommere.
Et annet problem og kilde til konflikt var domstolens begrensede mandat. Domstolen skulle bare straffeforfølge framtredende Røde Khmer-ledere. Opposisjonsleder Sam Rainsy, som lever i eksil, mener at denne avgjørelsen effektivt skjermet statsminister Hun Sen – en tidligere Røde Khmer-kommandant.
Hun Sen har styrt landet siden 1985. Statsministeren har gjentatte ganger advart mot å utvide omfanget av rettssakene, og sagt at det kan true nasjonal stabilitet.
Blandet resultat
S-21-overlevende Chum Mey, som avla vitnesbyrd i 2009, mener at retten bare har gitt «omtrent 70 prosent rettferdighet», men han mener likevel at arbeidet har vært verdifullt.
– Det viktigste er at Røde Khmer-lederne er blitt rettsforfulgt og at drapene til Pol Pot-regimet er blitt kjent over hele landet. Det er viktig for at det ikke skal skje igjen, sier 91-åringen.
– ECCCs resultater har vært en blanding av solide prestasjoner og skuffende resultater, mener Craig Etcheson, som har skrevet flere bøker om Kambodsja, også en egen bok om spesialdomstolen.
Han mener at domstolen uansett har bidratt til nasjonal forsoning.
– Foreldre har følt seg friere til å snakke med barna sine om hva som skjedde med dem … skoler har innlemmet nytt stoff om Pol Pot-tiden i læreplanene sine og naboer har begynt å snakke med naboer om opplevelser fra Røde Khmer-tiden, sier han.
Nærmere en kvart million mennesker har fulgt prosessene, der man har lagt fram bevis fra mer enn 300 vitner. Bilder av 18.000 drepte I museet S-21 er det stilt ut svart-hvitt-bilder av over 18 000 drepte fanger.
Overlevende Bou Meng (85) som fortsatt bærer de fysiske og psykiske arrene fra sin tid som fange her, sier han alltid vil huske det som skjedde med ham.
– De banket meg opp, de torturerte meg, minnene er fortsatt svært levende. Jeg kommer aldri til å glemme, sier han.
