Plan Norges generalsekretær om Sri Lanka-exit: – Fortalte ikke hele historien

- Veldig mye gikk galt under nedstengningen på Sri Lanka. En av de tingene som skulle blitt gjort, var å gi midler til skoler i områder hvor det var fadderbarn, penger øremerket skolemateriell. Det skjedde ikke, av administrative grunner hvor jeg ikke kjenner detaljene. Vi var ikke klar over at dette ikke skjedde før Bistandsaktuelt opplyste oss. Vi har nå gått en runde med vårt hovedkontor og spurt om hvorfor ikke dette avslutningsprosjektet ble gjennomført, sier Plan Norges generalsekretær Kari Helene Partrapuoli.

- Kan du si noe konkret om dette sluttprosjektet?

- Jeg kjenner ikke detaljene. Men det som er viktig nå, er at vi har spurt om det er muligheter for at man kan gjøre noe her. Vi har fått beskjed om at man skal gå en runde til, hvor man øremerker midler til skoler i områder hvor fadderbarn bor.

- Plan gjør en kostbar nedstengning og planlegger å gjøre et avslutningsprosjekt, et slags plaster på såret. Men selv det klarer Plan Sri Lanka ikke å gjennomføre. Plan sier at barna alltid er i sentrum, men det ser ikke ut som de har vært det her?

- Det er barna som skal være i sentrum når vi stenger ned eller faser ut. Men jeg forstår spørsmålet ditt. Det har vært for dårlig informasjonsflyt, det var for få som kjente til problemene på Sri Lanka. Det bidro til at vi ikke stenger ned på en god måte og jeg regner med at det er en medvirkende årsak til at det som var planlagt av avslutningsprosjekter ikke skjer. Det vi har gjort er å gå en runde til for å høre om det er noen muligheter for å få dette til. Plan fortsetter å være i kontakt med NGO-sekretariatet på Sri Lanka, og ser frem til å utforske mulighetene for å kunne støtte elevene og skolene slik intensjonen var i den opprinnelige prosjektsøknaden.

- Mange av fadderne i Norge og andre land er jo opptatt av sine barn. Vi vet at situasjonen er veldig vanskelig blant annet på grunn av covid-19 og tørke. Vet du noe om hvordan det går med barna i disse lutfattige områdene?

- Hvis det hadde vært en god nedstengning, så hadde vi fått rapportert om dette. Jeg har ikke vært på Sri Lanka. Og nå har ikke vi folk på bakken i disse områdene.

- Så svaret er nei?

- Ja.

- Ble gjort mange feil

Partapouli understreker igjen at det ble gjort mange feil da Plan trakk seg ut fra Sri Lanka.

- Jeg beklager sterkt overfor barna og Plan-faddere at det ble gjort en rekke feil under nedstengningen av Sri Lanka-kontoret. Jeg har ikke vært tydelig nok på det tidligere. Vi tar denne saken på alvor og ønsker å komme til bunns i dette. Og det er fordi vi ikke kan havne i en lignende situasjon igjen.

- Du sier du ikke har vært så tydelig som du burde. Hvorfor har du ikke vært tydelig?

- Jeg skulle ønske jeg hadde vært tydeligere, også første gang jeg snakket med Bistandsaktuelt om denne saken. Noe av grunnen, er at det Bistandsaktuelt har jobbet med og de tingene som dere har fått fram har gjort at jeg sitter med et større bilde nå enn det vi gjorde tidligere. Men vi har forsøkt å svare på alle enkeltspørsmål dere har stilt. Dette er såpass komplisert og derfor har noe måttet foregå skriftlig og det var flere ting jeg ikke hadde kjennskap til.

- Når fikk Plan Norge for første gang vite om problemene på Sri Lanka?

- Først og fremst vil jeg si at vi fikk vite om det altfor sent, det er helt sikkert, og det er et av de viktige læringspunktene. Denne type informasjon og denne type utfordringer må jo deles på et mye tidligere tidspunkt. For å ta det kronologisk: I desember 2019, når beskjeden om nedstengning på Sri Lanka går ut til alle, får også vi beskjed om at det raskt skal stenges ned. Vi får da informasjon om - i begrenset grad - at det er konflikter, trusselvurderinger som gjør at dette må stenges ned og at det må skje raskt. Og så blir vi jo også informerte om det som var hoveddelen av kommunikasjonen fra oss til Plan-faddere - som jo også er en del av vurderingen - det som handler om utviklingen på Sri Lanka og plassen på Human Development Index - det ble jo også kommunisert til oss, sier hun.

Partapuoli forteller at det allerede i mars 2020 forelå en intern gjennomgang av nedstengningen. Hun forklare at denne gjennomgangen ble gjort fordi Plan Norge og andre nasjonale Plan-organisasjoner kritiserte hvordan nedstengningen på Sri Lanka ble håndtert av toppledelsen i organisasjonen. Kritikken gikk blant annet på at det skjedde for fort og at informasjonsflyten var for dårlig.

Ifølge Partapuoli får Plan Norge presentert hovedfunnene i den interne gjennomgangen i mars 2020. Der påpekes blant annet:

- Det var en altfor liten gruppe som satt med kunnskap om de utfordringene som fantes på Sri Lanka, som hadde helhetsbilde. Derfor skjer det flere feil som gjør at nedstengningen må gå såpass raskt at man ikke snakker med de riktige involverte i Plan.

- Burde ha visst

- Plan innrømmer nå at organisasjonen gjorde en dårlig jobb med nedstengningen og med kommunikasjonen. Men det var jo dyptgående problemer med hele driften på Sri Lanka, problemer som hadde pågått i årevis. Dette handler jo ikke om at det bare ble gjort noen feil under utfasingen?

- Det er jeg enig i

- Plan Norge kjente ikke til problemene som hadde pågått i årevis?

- Nei.

- Er det bekymringsfullt at Plan Norge ikke kjente til dette?

- Det stemmer at vi ikke visste om dette. Men det skulle vi visst. Vi er nødt til å kunne kjenne til denne type utfordringer, eller så får vi ikke gjort jobben vår godt nok. Det kan høres vagt ut - når jeg sier at informasjonssvikt er et hovedlæringspunkt - men den informasjonssvikten fører jo til slutt til at man stenger ned et kontor for raskt - som gjør at man ikke kan gjøre en god og gradvis avvikling. Så for oss er det kjempeviktig at vi kommer skikkelig til bunns i dette, og det aller viktigste er at vi ikke kommer i en slik situasjon igjen. Men jeg må også si at det er ikke sånn jeg kjenner Plan, det er ikke slik vi vanligvis kommuniserer internt. Det var få som visste om dette.

- Kan det være lignende situasjoner andre steder?

- Ja, jeg skjønner bekymringen. Det er derfor det er så viktig at vi må kunne dele informasjon om denne type problemer. Jeg kan ikke begynne å analysere hva som gikk galt på Sri Lanka, men generelt med problemer - hvis man tar tak i ting tidlig, så er det lettere å rydde opp. Så man ikke kommer i en situasjon hvor ting blir helt uløselig. Det vi har gjort i kjølvannet av blant annet alle de sakene BA har hatt, er at vi har gått en ekstra runde og spurt om det er faresignaler - er det noen dere ikke snakker om som vi må snakke om. Vi har spurt de som er hovedansvarlige globalt og fått forsikringer om og referanser til dokumentasjon som tilsier at det ikke er det. Men det er ekstremt viktig at vi lærer av dette. Fordi vi må ha den type tillit til hverandre, slik at vi kan snakke om det.

- Du fortalte i stad at dere fikk vite at det var problemer i desember 2019. Og så kom den interne gjennomgangen i mars 2020. Men Plan Norge sendte ikke ut den informasjonen til fadderne, de fikk bare en forklaring som viste til økonomisk utvikling på Sri Lanka. Noen faddere etterspurte jo også mer informasjon. Hvorfor fortalte dere ikke mer til fadderne?

- I ettertid skulle vi gjerne - og vi skulle også veldig gjerne da - ha kommunisert mer. Du har helt rett i at den økonomiske utviklingen og Sri Lankas klatring på Human development Index bare er en del av denne historien. Vi fikk vite at det var konflikter og at det var en trusselsituasjon, som innebar sikkerhetsproblemer. Vi fikk også beskjed om det var juridiske råd fra Sri Lanka som gjorde at vi ikke gikk lenger i kommunikasjonen enn vi gjorde. Vi ønsket å si mer.

- Plan Norge ønsket å si mer?

- Plan Norge og andre nasjonale organisasjoner. Vi fikk også justert budskapet noe: vi fikk inn at Plan må jobbe steder hvor vi kan ha effektive prosjekter. Ja, vi hadde noe mer informasjon enn det vi kommuniserte da, men vi hadde også fått tydelig beskjed om at dette er linjen vi skal ligge på. Men i ettertid skulle vi ønske vi skulle kommunisert noe som er i tråd med det vi har lagt ut på våre nettsider nå. Generelt har vi helt sikkert noe å gå på når det gjelder å være åpne om å kommunisere ting som ikke går helt som det skal - men jeg skulle ønske at vi hadde kommunisert annerledes.

- Var det vanskelig for deg, som leder av Plan Norge, å kommunisere på denne måten?

- Ja, det synes jeg var vanskelig. Vi fortalte jo ikke hele historien. Og jeg håper jo at hvis vi kommer i en lignende situasjon så skal vi kommunisere mye tydeligere. Men først fremst - hvis vi hadde visst ting, så hadde det jo vært mye lettere for oss å kommunisere bedre til Plan-faddere.

- Har Plan feilinformert norske faddere?

- Jeg mener ikke at vi har feilinformert, men vi har dessverre ikke gjort rede for hele situasjonen. Det har vi ikke gjort. Dels fordi vi ikke hadde all informasjonen, dels på grunn av rådene vi fikk. Det var en de tingene som satt i gang kritikken internt.

- Jeg burde vært tydeligere

- Bistandsaktuelt intervjuet deg om denne saken 9.mai 2021. Da spurte vi et helt åpent spørsmål om du hadde noe å legge til, i tillegg til den forklaringen Plan hadde gitt så langt for utfasingen - og du svarte at det hadde du ikke. På det tidspunktet visste du jo mye mer om situasjonen enn det Plan så langt hadde gått ut med. Hvorfor fortalte du ikke dette?

- Jeg hadde sett hovedlæringspunktene og visste mer enn det vi hadde gått ut med, ja.

- Men du sa det ikke til oss - hvorfor ikke?

- Som jeg sa helt innledningsvis også, så skulle jeg ønske at jeg hadde vært tydeligere på at Plan Norge og Plan Norges styre tar dette veldig alvorlig og jeg skulle ønske at jeg hadde vært det hele veien. Vi ønsker at dette skal føre til reell forbedring. Akkurat i den intervjusituasjon var jeg usikker på omfanget og kjente ikke hele bildet.

- Vi opplever jo at Plan har endret forklaring etter hvert som det er blitt klart hva Bistandsaktuelt har hatt av informasjon?

- Jeg kan ikke svare for den globale ledelsen. For min egen del: ja, jeg visste mer da vi snakket sammen om læringspunktene. Vi hadde vært tydelige på kritikken internt. Hele omfanget av det var jeg ikke kjent med. Min intensjon har hele tiden vært å svare klart og tydelig.

- Det har jo skjedd veldig mye internt hos Plan fra mars 2020 til mai 2021. Det spørsmålet var en mulighet til å si noe mer, men det ble ikke gjort. Hvorfor fortalte du ikke sannheten i mai 2021?

- Ja, det er jo..., beklager dét hvis det oppleves sånn. Vi visste om hovedlæringspunktene, jeg så ikke hele After Action review før etter den samtalen vi hadde med dere. Det ble jobbet videre med det, jeg mener jeg nevnte det. Det var jo også sånn i den samtalen at jeg også ventet å høre på hva det var dere egentlig ville vite. Så jeg beklager hvis jeg ikke var tydelig nok der, jeg kan ikke gjøre så mye annet.

- Hadde Plan tatt dette oppgjøret med denne saken om ikke media - i dette tilfelle Bistandsaktuelt - hadde avdekket det? Selvransakelsen ser ut til å komme først når dere blir utsatt for ytre press?

- Noe skjedde jo helt uavhengig av de tingene som er kommet fram gjennom det arbeidet Bistandsaktuelt har gjort. Det ble gjort noen endringer, det som skal sies er at Plan går sjelden ut av land. På tidspunktet denne nedtegningen skjer, så har ikke vi gode nok prosedyrer og rutiner for å gå ut av land. Det er i alle fall et konkret resultat som kommer før dere skaper oppmerksomhet om dette og kommer med ting som ikke var kjent - i alle fall for Plan Norge, sier Partapuoli og fortsetter ressinnementet:

- Der endrer man hvem som skal ta beslutningen om å trekke seg ut. Hvem som skal ha kunnskapen og melde inn risiko. Og gode prosedyrer slik at man er sikker på at barn og familier som Plan jobber for får god informasjon slik at man kan fase ut. Det er vi i ferd med å få på plass, og skal jobbe videre med. Jeg mener jo at det må føre til endringer og det blir veldig viktig å komme til bunns i dette. Og så det aller viktigste å sørge for at vi ikke kommer i en lignende situasjon. Jeg tenker jo at åpenhet og tillit er viktig, sånn at vi kan snakke om disse tingene.

- Men dere hadde jo allerede åpenhet og ærlighet som kjerneverdier, de ble jo bare ikke etterlevd?

- Nei, i dette tilfellet så ble det jo ikke det. Så må man rett og slett gå i seg selv og finne ut hva man mener, hva mener man med åpenhet og transparens? Og det ønsker i alle fall vi i Plan Norge å pushe på, slik at det er noe Plan faktisk etterlever.

- Er det ikke overraskende at en så stor, erfaren og profesjonell organisasjon som Plan ikke hadde gode nok regler for nedstengning? Og alle vet jo at man ikke trekker seg ut i løpet av noen måneder?

- Det var ikke gode nok regler for utfasing. Vi hadde det for områder, men ikke for land. Vi hadde et rammeverk, men det var mer en policy. Vi må jobbe slik at vi får disse formalisert og konkretisert rutinene. Så nei, vi hadde ikke gode nok rutiner og ja; det burde vi hatt.

- Hva gjør Plan konkret for å komme til bunns i dette?

- Jeg tenker vi må vurdere om vi skal gå lenger enn en gjennomgang, om vi skal ha intern granskning eller noe slikt.

- Ble det laget en konsekvensutredning - et dokuement som viste «dette er konsekvensene for barna» ?

- Det vet jeg ikke. Det ble nemlig ikke lagd en exit-plan.

- For oss ser det ut som barna ikke har vært i sentrum, men at hensynet til Plans økonomi og renommé har vært viktigst?

- Sånn skal det i tilfelle ikke være. Vi har jo også fått gode resultater og som organisasjon må vi vurdere hvor vi kan få best resultater. Vårt renommé skal på ingen måte gå foran barna. Men det er jo også sånn at vi som organisasjon til enhver tid på å vurdere hvor vi kan gjøre en forskjell. Det å gå ut av Sri Lanka kan godt være den riktige avgjørelsen i forhold til hvor vi kan bruke pengene på best mulig måte, og da er referansen til Human Development Index absolutt relevant, selv om det er selvfølgelig også er fattigdom i mellominntektsland. Det er en helhetsvurdering.

-- Men der feilene begås i denne saken, er måten det skjer på. Både at store utfordringer må kommuniseres riktig i organisasjonen og utad, som gjør at vi kan være sikker på at vi forlater barna og familiene så godt som mulig. Og her ble det gjort for mange feil, det er det ingen tvil om, sier Partapuoli.

- Hva tenker du dette betyr for de 20 000 forlatte barna?

- Vi jobber med langsiktig utviklingsarbeid, med utdanning, med vold mot barn, med ernæring. Så jeg håper det er effekter av Plans arbeid igjen på Sri Lanka, at vårt arbeid bærer frukter lenger enn Plans tilstedeværelse. Men, igjen, prosjekter skal skaleres ned gradvis.

- Må ta felles ansvar

- Men dette er jo enkeltmennesker, som plutselig står uten støtte, som sitter igjen og lurer på hva som egentlig skjedde. I Mullaitivu kartla Plan hvem som trengte hjelp kun få måneder før nedstengningen, skapte et håp hos lokalbefolkningen. Og i Uva, der Plan jobbet i en årrekke, sitter folk igjen med en følelse av å ha blitt forrådt. For disse enkeltmenneskene hjelper det jo ikke at Plan tidligere har gitt god støtte til tusener av andre. Hva tenker du om at 15 år gamle Kumari føler seg forlatt?

- Jeg synes det er veldig vondt at Plan har gått ut av landet på den måten her, at dette ikke ble gjort ordentlig. Det kan ikke skje igjen, vi må lære av dette her.

- Men hvem er det som har ansvaret for dette egentlig? Hvem tar ansvaret?

- Vi er en Plan-føderasjon, så her må vi ta et felles ansvar. Jeg har lyst til å si at vår nye sjef har tatt raskt grep og tar dette på alvor, at dette nå inkluderes i Plans systemer slik at vi skal lære. Jeg opplever at vi tar ansvar for dette nå. Hadde vi gjort dette uten Bistandsaktuelts saker. Ja, vi hadde allerede begynt, men det er også klart at mye av det dere har kartlagt er ting som ikke var kjent for mange nok i organisasjonen

-Men det er jo noen som har visst om dette?

- Ja, noen har visst om dette, og en del av de jobber ikke i Plan lenger, både tidligere toppsjed og chief operating officer jobber ikke lenger i Plan - og det er vel klart at det var en for liten gruppe mennesker som satt med dette. Men det er vi som må ta ansvar for at vi ikke ender i denne situasjonen en gang til. Dette handler jo om rutiner og at vi har gode nok rutiner for at vi er sikre på at det er barna som er i sentrum når vi går ut av et land. Og, som vi har snakket om - en åpenhetskultur, både internt og eksternt.

- Plan Norge har informert faddere i Norge om at Plan Sri Lanka ble stengt ned i tråd med landets lover og regler. Generaldirektøren for Sri Lankas statlige NGO-sekratariat, kontoret som påser at alle NGOer følger Sri Lankas regler og retningslinjer, skriver imidlertid til Bistandsaktuelt at Plan Sri Lanka IKKE har fulgt reglene. Han opplyser at NGO-sekretariatet, etter at de ble informert om at Plan skulle trekke seg ut, gjentatte ganger har bedt om 10 ulike rapporter fra Plan - uten å få det, og at nedstengingen av PlSL derfor ikke er godkjent av srilankiske myndigheter Har du en kommentar til at generaldirektøren nå fastslår at Plan ikke har fulgte Sri Lankas regler da PISL ble stengt ned?

- Hovedkontoret har ansvaret for dette men jeg kan si noe om hva vi har fått til svar når vi har spurt. De som ha ansvaret for det formelle rundt dette, mener at Plan har opptrådt i tråd med de reglene som gjelder på Sri Lanka, og her er det to forskjellige meninger. Men jeg sitter ikke på detaljer, og her er det arbeid som gjenstår, for som dere sier; å få den formelle avregistreringen, sier Partapuoli.

NGO-sekretariatet bekrefter også misnøyen med Plans utfasing som Bistandsaktuelt fikk formidlet lokalt. Det statlige kontoret har mottatt klager fra flere områder, blant annet fra «parents to beneficiaries and others» i Monaragala. Lokalbefolkningen i områder der Plan har jobbet, er altså så opprørte over Plans opptreden at de klager til myndighetene i Colombo: Hva tenker du om det, at dere får skriftlige klager fra de dere skulle hjelpe?

- Ja, altså, jeg tenker at det må være mulig å klage på oss. Og det skal det jo være, vi skal være tilgjengelig. Jeg vet jo ikke hvordan de er blitt behandlet internt, så jeg håper at de har kunnet klage til oss og at det har blitt håndtert.

- Men det har jo ikke skjedd i dette tilfellet. De har sett seg nødt til å klage til myndighetene i Colombo. Vi har sett disse klagene. De er jo på tamil og singalesisk, men vi har fått de oversatt. Det er konkrete klager på Plans opptreden…?

- Jeg har ikke sett de, og jeg vet ikke hvordan Plan har håndtert dette, så det er litt vanskelig å kommentere. Vi er enige i at det har vært flere feil med nedstengningen og synes det er vondt å høre at dette ikke ble kommunisert godt nok til familier og barn som bodde i de områdene hvor Plan jobbet. Det må vi bare ta på alvor, sier Partapuoli.

- NGO-sekretariatets leder, srilankiske myndigheters øverste representant på dette feltet, er veldig kritisk til Plans opptreden. Hva tenker du om det?

- At vi vet at det ble gjort feil, er tydelig nå etter alt som er kommet fram. Det er barna som er viktigst og hvis det er kommet fram klager, er det viktig at vi får se dem og at de blir tatt tak i. Det skal også gå ordentlig for seg i forhold til myndighetene. Dere har egentlig presentert oss for at vi gikk for raskt ut og at det ikke var en god måte å forlate Sri Lanka på. Klagene reflekterer vel at dette ikke ble en utfasing, men en nedstengning, da er det vel i så fall nok en del av dette som viser at det er viktig å ha gode rutiner og følge dem. Jeg tenker dette viser noe om hvor viktig det er at denne type ting gjøres ordentlig, at det kan få vidtrekkende konsekvenser å gå ut på en uryddig måte, sier Partapuoli.

- Skulle aldri skjedd

- Generaldirektøren bekrefter også det en rekke andre kilder har sagt: at Plan er saksøkt av flere tidligere ansatte, at det nå pågår 14 ulike rettsprosesser. Brukes penger fra faddere til å finansiere de pågående rettsakene?

- Det svaret vi har fått, er at utgiftene dekkes av verdier som selges i forbindelse med nedstengningen. Plans inntekter kommer fra innsamling, så ved en nedstengning må man også påregne at det vil komme kostnader som må dekkes inn. Det vi burde ha sagt til fadderne tidlig, er at vi skal ut av Sri Lanka, og at det ville komme kostnader knyttet til utfasingen. Men det er ikke slik at det som var igjen av faddermidler går til utfasingen. En del av faddermidlene har også blitt øremerket til prosjekter, også andre steder enn Sri Lanka, slik at vi er sikre på at de blir brukt på noe bra, sier Partapuoli.

- Men fadderinntekter var hovedinntekten på Sri Lanka. Er det slik at kostnadene på grunn av kjapp nedstenging er dekket inn med penger fra Kari fra Norge, dét er bakgrunnen for spørsmålet.

- Jeg forstår det. Jeg er usikker på hvordan man har planlagt nedstengningen. En del av de midlene som var igjen ble kanalisert videre til andre steder hvor Plan jobber. Det har vært vanskelig å få støtte for virksomheten fra institusjonelle donorer på grunn av den gode utviklingen på Sri Lanka. En konsekvens av dette, er at det er midler fra private som står igjen, det stemmer. Men den informasjonen vi har fått, er at gjenværende fadderpenger ikke er brukt til å stenge ned, sier Partapuoli.

- Plan Danmarks styreleder karakteriserte saken som «ulækker», eller stygg - er du enig i en slik karakteristikk.

- Ja, dette skulle aldri skjedd. Det er en veldig alvorlig sak.

- En del faddere sier de har mistet tilliten til Plan. Skjønner du det?

- Ja det gjør jeg, jeg skjønner det og synes det er vondt at vi får denne type reaksjoner. For meg og Plan Norge er det viktig å ta dette på alvor. Dette er en alvorlig sak for oss og vi må gjøre det vi kan for å komme til bunns i dette og sørge for at dette ikke skjer igjen. Dette var ikke en forsvarlig nedstengning, sier Partapuoli.