Hard kritikk mot Plan: «Sviktet 20 000 barn – førte faddere bak lyset»

- Jeg hadde aldri trodd at en internasjonal hjelpeorganisasjon kunne synke så dypt. Plan har sviktet barna, sier Maithri Gunaratne, eks-guvernør i en av Sri Lankas fattigste provinser.

I 38 år hadde Plan International et stort engasjement på Sri Lanka. 20 000 barn hadde faddere fra en rekke land - og hele 1800 norske faddere hadde et eget fadderbarn da Plan Norge i januar i fjor sendte ut informasjon om at arbeidet skulle avsluttes. Mange hadde brevvevkslet med det samme barnet i årevis, men fikk bare to uker på seg til å sende en siste hilsen.

Plans håndtering har sjokkert:

Tidligere ansatte og mottakere av Plans hjelp i noen av Sri Lankas fattigste områder, uttrykker overfor Bistandsaktuelt at det er uforståelig at Plan kunne forlate tusenvis av sårbare barn - uten å sørge for at de ble fulgt opp. Og flere tidligere ansatte mener organisasjonen ikke informerte om de egentlige årsakene til at man valgte å trekke seg ut. Plan slet nemlig med skyhøye kostnader og store interne konflikter. Men utad forklarte Plan avviklingen med at Sri Lanka hadde hatt god økonomisk utvikling i tiåret etter borgerkrigen - og organisasjonen forsikret fadderne om at barna ville bli godt ivaretatt.

Eks-guvernør Gunaratne fnyser av Plans forklaringer.

- Det er en ren løgn. Plan har ført fadderne bak lyset. Fattigdommen er fortsatt stor. Plan har rett og slett etterlatt en masse barn i en vanskelig situasjon, helt uten forvarsel. Så vidt jeg vet, er ingen av prosjektene overtatt av lokale organisasjoner.

Lokale myndigheter: Fortsatt stor fattigdom

I en avsidesliggende landsby i Uva-provinsen, 5-6 timers kjøretur fra hovedstaden Colombo, bor 12 år gamle Subashini. I mange år brevvekset hun med sine faddere - et ektepar fra Japan. Subashini forteller at hun ble tatt med i Plans fadder-program allerede i 2013, da hun fikk plass ved en førskole i Monaragala-distriktet. Siden femårsalderen har hun mottatt årlige gaver fra fadderne i Japan, og fikk etter hvert også ekstraundervisning i både matematikk og singalesisk.

- Etter at Plan dro, har vi mistet all støtte, sier hun når vi møter henne hjemme i landsbyen sammen med familien.

Moren forteller at Plan, i tillegg til å hjelpe søstrene med bedre skolegang, også bidro til at familien fikk bygget en latrine. Hun forklarer at familien sliter med å få endene til å møtes - og at dét truer barnas skolegang.

- Jeg har gode minner fra da vi fikk små gaver fra fadderne. Det hadde vært fint om vi fikk hjelp fra Plan igjen, sier 12-åringen.

Dårlig infrastruktur pekes ofte på som en av årsakene til at Uva fortsatt er en av de fattigste provinsene på Sri Lanka. Området har mange teplantasjer, men lite industri, og ni av ti lever av enkelt landbruk. Lokale myndigheter vektlegger i sin utviklingsplan for perioden 2019-23 den vedvarende fattigdommen som et stort problem.

Hovedutfordringene for Uva er «høyt nivå av fattigdom og økende press på naturressursene, blant annet på grunn av klimaendringer», heter det i planen. Lokale myndigheter peker også på at den økonomiske veksten på Sri Lanka i liten grad har kommet folk her til gode. Gjennomsnittsinntekten per husholdning er 800-900 kroner i måneden. For en husholdning med fem personer betyr det at man har om lag 5-6 kroner per hode om dagen å leve for.

De store fattigdomsutfordringene var en viktig grunn til at Plan begynte å jobbe i Uva i 1996.

Og inntil helt nylig administrerte den internasjonale hjelpeorganisasjonen rundt 10 000 fadderbarn i provinsen. Barna hadde faddere i en lang rekke land, som Norge, Sverige, Tyskland, Japan og Storbritannia. For pengene de bidro med renoverte Plan Sri Lanka skoler og helsestasjoner, og hjellpeorganisasjonen forbedret tilgangen til rent vann og sanitære forhold for tusenvis av innbyggere. Programmene til Plan, som i all hovedsak var finansiert av faddere i Norge og andre land, hjalp både fadderbarna, familiene deres og andre barn og unge i landsbyene.

I likhet med lokale myndigheter vektlegger også Plan i sin strategi - for perioden 2017-21 - at Monaragala har enorme utfordringer. Det pekes blant annet på at andelen som lever under fattigdomsgrensen er over 20 prosent, at nærmere en tredjedel av barna under fem år er feilernærte, samt at jenter diskrimineres i utdanning og ofte ikke fullfører skolegangen.

Plan poengterer også at de fattigste i liten grad har fått ta del i den generelle økonomiske veksten på Sri Lanka, at ulikhet er et stort problem og at myndighetenes begrensede ressurser gjør at grunnleggende tjenester ikke når ut i en del områder.

Organisasjonen, som i sin egen strategi, legger opp til et budsjett på rundt 225 millioner kroner fra 2017 til 2021, understreker at de mest sårbare barna under fem år skal prioriteres. Det fremheves blant annet at Plan ønsker å jobbe med å støtte barn under fem år, spesielt sårbare barn, inkludert funksjonshemmede.

Så sent som i september 2019 sendte Plan Norge ut informasjon til sine norske faddere om alt det viktige arbeidet organisasjonen gjør på Sri Lnka. Der vektla organisasjonen at det, tross økonomisk fremgang, «var langt igjen», og det ble påpekt at feileræring kan få dramatiske konsekvenser for mange av barnas utvikling.

Fadderne fikk også informasjon om det viktige arbeidet organisasjonene skulle gjøre fremover. «Med din støtte vil vi fortsette å sikre at barns rettigheter blir respektert, skriver Plan og takker fadderne for deres viktige støtte:

«Takk for alt du gjør!»

Men, bare 2-3 måneder etter at Plan informerte fadderne om behovet for fortsatt hjelp, avsluttet organisasjonen brått alt arbeidet på Sri Lanka. Var fattigdommen brått borte? Trengte plutselig ikke de sårbare og feilernærte barna hjelp lenger?

- Betraktet Plan som del av familien

Da Plan i løpet av noen hektiske måneder på tampen av 2019 besluttet å trekke seg ut, informerte de Plan-fadderne om sin beslutning. Plan vektla da den økonomiske veksten på Sri Lanka og forsikret også eventuelle bekymrede faddere om at Plan har gjort «grundige vurderinger». Organisasjonen forklarte også at bistandsarbeidet vil bli videreført av «lokale partnere».

Det stemmer dårlig med det det folk i Monaragala forteller.

Bistandsaktuelts srilankiske journalist har snakket med rundt 15 familier i flere landsbyer i Monaragala. Noen har hatt Plan-fadderbarn, andre bor i landsbyer som fikk hjelp gjennom Plans programmer. Han har også snakket med lærere, førskolelærere, medlemmer av landsbykomiteer etablert av Plan, samt offentlig ansatte på grasrotnivå.

Mange sier de fikk god hjelp og støtte fra Plan i mange år og er takknemlige for det. Andre er mer kritiske og mener hjelpen de fikk betydde lite, og framholder at barna kun fikk en brøkdel av det fadderne faktisk bidro med. Men alle vår lokale reporter har snakket med sier at det kom overraskende på dem at Plan plutselig avsluttet arbeidet og at de ikke vet hvorfor organisasjonen forlot området. Flere av de vi har snakket med påpeker at de aller fattigste, de som mottok støtte via Plans programmer, har fått det betydelig vanskeligere etter at Plan brått avsluttet arbeidet.

Og ingen har overtatt prosjektene i de områdene vi har besøkt, sier de - i motsetning til hva Plan lovet fadderne.

En førskolelærer, som i egen barndom fikk deler av sin utdanning gjennom et Plan-program, sier brorparten av landsbybeboerne «betraktet Plan som en del av sin egen familie», at det var minst ett Plan-fadderbarn i alle familier.

- Plan bidro til 90 prosent av utviklingsarbeidet her. De bidro blant annet til at skolebygningen stod ferdig rett før de dro. Etter at Plan avsluttet arbeidet, har ingen vært her for å hjelpe oss, sier førskolelæreren som ber om å få være anonym.

En 42 år gammel tobarnsmor forteller at Plan, i tillegg til å bedre barnas muligheter til utdanning, bidro med vann- og sanitærfasiliteter i landsbyen. Hun sier at ingen andre hjelpeorganisasjoner har vært i landsbyen siden Plan forlot dem.

- Ingen har hjulpet oss slik Plan gjorde. De bidro til bedre skoler og til at folk uten arbeid kunne starte en egen bedrift. De gjorde virkelig en god jobb. Vi hadde fått beskjed fra Plan-ansatte om at de ville fortsette å hjelpe oss i fem nye år, men plutselig var de bare borte. Og ingen har fortalt oss hva som skjedde, hvorfor de bare dro, sier Lalini (42).

En far i en annen landsby forteller om den nære kontakten med fadderfamilien, at hans 15 år gamle datter fikk brev av sine svenske fadderforeldre til 15-årsdagen. Meldingen var relativt kort, der det svenske ekteparet gratulerer tenåringsjenta med dagen, men da de besøkte henne tidligere det året, lovet de å støtte jenta helt til hun hadde fullført en høyere utdannelse.

- De var her bare en halv dag, var noen timer sammen med datteren min, plantet et tre og sa de ville smake på kokosnøttene neste gang de kom. Jeg fikk inntrykk av at de oppriktig ønsket å hjelpe. Men etter at de dro, har vi bare mottatt den fødselsdagshilsenen, sier faren til Bistandsaktuelt.

Han forteller at han og andre i landsbyen i ettertid har tvilt på Plans intensjoner.

- De hadde noen gode programmer for å styrke barnas forståelse av egne rettigheter. Men etter hvert begynte mange å tvile på Plans intensjoner, fordi lokalt ansatte virket mer opptatt av å ta bilder av, enn av å hjelpe barna.

Faren sier han er skuffet over at hjelpeorganisasjonen plutselig forsvant.

- De avsluttet ikke prosjektene på en god måte. Dersom de sier dét, har det i hvert fall ikke gagnet min datter.

- Førte fadderne sine bak lyset

- Jeg er sjokkert over at Plan kunne synke så dypt, sier eks-guvernør Maithri Gunaratne til Bistandsaktuelt.

Gunaratne er en markant politiker og advokat, og var guvernør i Uva-provinsen fram til slutten av november i 2019. I kraft av sin guvernør-posisjon signerte Gunaratne i slutten av september dét året en ny avtale med Plan om at organisasjonen skulle bidra til et utdanningsprosjekt i provinsen.

Da Gunaratne signerte avtalen ante verken han eller staben hans at Plan få måneder senere skulle avslutte sitt mangeårige arbeid i provinsen.

- Jeg hadde aldri trodd at en internasjonal organisasjon som har valgt å jobbe i en fattig provins på Sri Lanka i mange tiår, nærmest over natta stanser arbeidet.

• Les også: Plan sa stopp - faddere sjokkerte og skuffet

Gunaratne understreker også at Plans totalt uventede exit har skapt betydelige problemer for lokale myndigheter, som fra før slet med lite ressurser og store utfordringer.

- Plan jobbet i bestemte områder. Vi lagde våre planer og budsjetter basert på at de jobbet i bestemte områder og hjalp folk der. Det skapte masse ekstra problemer lokalt da de bare pakket sammen og dro.

- Og dere fikk absolutt ingen forvarsler?

- Overhodet ikke. Det er komplett uforståelig hvordan en organisasjon kan signere en avtale i september for så å forlate området noen måneder senere. Jeg tror det blir vanskelig for andre internasjonale organisasjoner å jobbe i de samme områdene nå, fordi Plans oppførsel har skapt stor mistillit til hjelpeorganisasjoner generelt.

Gunaratne påpeker at covid-19 og tørke har gjort situasjonen for de fattigste på landsbygda enda vanskeligere.

- Plan etterlot masse barn i en vanskelig situasjon, sier Gunaratne.

Eks-guvernøren er også kritisk til hvordan Plan har brukt penger etter at de forlot Uva.

- Jeg har blitt informert om at de fortsatte å bruke penger på staben i Colombo lenge etter at de avsluttet arbeidet sitt her i Uva. Det er vanskelig å skjønne en slik prioritering, sier Gunaratne.

«Høye kostnader, lav moral»

Bistandsaktuelt har snakket med flere tidligere ansatte og også fått tilgang til skriftlige dokumenter i saken. Innholdet i samtalene og dokumentene tyder på at det var andre grunner til at ledelsen i Plan International bestemte seg for å brått avslutte sitt arbeid på Sri Lanka enn organisasjonen fortalte faddere og offentligheten.

Plan Sri Lanka var nemlig en organisasjon som slet med store og alvorlige problemer: Intern uro, konflikter mellom ansatte, anklager om trakassering. I perioder arrangerte ansatte også streikeaksjoner rettet mot ledelsen.

Dette hadde pågått i flere år, og toppledelsen var klar over problemene. En viktig kilde til uroen og bråket var en stor omstillingsprosess initiert av Plans ledelse, med den danske toppsjefen Anne-Birgitte Albrectsen i spissen. Ganske raskt etter at Albrectsen begynte i jobben høsten 2015 bestemte toppledelsen at Plan International i alle land skulle fokusere mer på rettighetsarbeid og mindre på å levere tjenester.

Plan skulle særlig fokusere på å bidra til økt bevissthet om jenters rettigheter.

Denne store omstillingen møtte kraftig motstand fra mange ansatte i landet der organisasjonen hadde jobbet i nesten fire tiår. I en intern-rapport fra Plan Sri Lanka fra 2019, heter det blant annet: «(…) ledelsen har måttet håndtere uro, streiker og protester mot den nye retningen». Det vises særlig til motstanden fra «stab som har vært ansatt i mange år».

Et enda mer oppsiktsvekkende funn i rapporten er at mange ansatte fortsatt ser på penger fra faddere i Norge og andre land som «frie penger som de kan fortsette å styre som før».

Det påpekes også at Plan Sri Lanka har «uholdbart høye operasjonskostnader og eksepsjonelt lav moral blant de ansatte».

Av andre interne Plan-dokumenter fremgår det også at mange lokalt ansatte mente at en ny rettighetsbasert tilnærming, slik ledelsen ønsket, ikke var tilpasset situasjonen lokalt og heller ikke ga fattige den hjelpen de selv sa de trengte.

Knusende evaluering

Den interne uroen bidro til at Plan Sri Lanka ble en svært ineffektiv organisasjon, ifølge flere tidligere ansatte Bistandsaktuelt har snakket med. En knusende evalueringsrapport utført av det srilankiske konsulentfirmaet IPID viser at organisjonen blant annet hadde ekstremt høye administrasjonskostnader.

I evalueringen, som ble påbegynt høsten 2019 og ferdigstilt i januar 2020, får Plan gode skussmål på flere områder, blant annet for sin relevans på Sri Lanka. Det står at organisasjonen har bidratt til å forbedre barns situasjon og det deles ut skryt fordi organisasjonen har valgt å jobbe i områder med en «stor andel fattige, hvor det er utfordringer knyttet til feilernæring, helse og utdanning.»

Men i all hovedsak er evalueringen, som ble påbegynt i 2019, men avsluttet i januar 2020, knusende i sin kritikk av Plan Sri Lanka sitt arbeid. Konsulentene gikk gjennom seks prosjekter i Uva og fant at:

• Administrasjonskostnadene på Plans prosjekter betalt av faddere er «ekstremt» høye: I provinsen Uva brukte Plan to kroner for hver krone som er brukt på prosjektene. Altså 67 prosent på administrasjon.
• I to nasjonale prosjekter var administrasjonskostnadene henholdsvis 83 og 94 prosent.

Som konsulentene skriver: «I srilankisk kontekst er disse administrasjonskostnadene overdrevne». Og «i noen prosjekter er resultatene svært begrensede, likevel er administrasjonskostnadene ekstremt høye.»

Rapporten påpeker også at en rekke prosjekter har dårlig bærekraft og trolig vil stoppe helt opp hvis Plan avslutter sitt arbeid.

Etter det Bistandsaktuelt erfarer var det den vedvarende interne uroen samt de enormt høye kostnadene som var hovedgrunnene til at ledelsen i Plan brått tok beslutningen om å trekke seg ut av Sri Lanka. Allerede i 2018 advarte Andy Baker, en av regionsjefene i Plan International, i en epost de ansatte i Plan Sri Lanka om at organisasjonen kunne bli stengt hvis ikke et tilstrekkelig antall ansatte gikk med på å si opp mot at de fikk et sluttvederlag. Rundt 35 ansatte sluttet og i begynnelsen av 2019 sendte samme sjef ut en epost hvor han skrev at nå så ting mye bedre ut. I løpet av 2019 ansatte Plan Sri Lanka igjen en rekke personer.

Men organisasjonen, som har åpenhet, ærlighet og transparens som kjerneverdier, sa ikke noe om interne konflikter og skyhøye kostnader da den trakk seg ut. Verken til faddere, partnere eller til menneskene Plans prosjekter skulle hjelpe. I stedet begrunnet Plans ledelse sin beslutning om uttrekk med den generelt positive økonomiske utviklingen på Sri Lanka - og at de følgelig kunne gjøre mer nytte for seg andre steder.

- Begrunnelsene Plan ga for å trekke seg ut var ærlig talt bare nonsens, sier en tidligere Plan-ansatt.

- De bare forsvant

Trebarnsmoren Marcha (35) er alene med omsorgen etter at ektemannen forlot henne for syv år siden. Hun bor helt nord på Sri Lanka, i det siste området opprørsbevegelsen Tamil-tigrene holdt, der borgerkrigen varte lengst og der det var kamphandlinger helt fram til 2009. Mullaitivu-distriktet er fortsatt preget av et stort militært nærvær, med militære checkpoints hver fjerde kilometer på de gruslagte veiene - og en befolkning, hovedsakelig tamiler, som er vant til å leve tett på regjeringssoldatene som er utstasjonert her. Og de aller fleste lever av det jorda kan gi dem, fra hånd til munn, fra dag til dag. Marcha forteller Bistandsaktuelt at representanter for Plan Sri Lanka dukket opp hjemme på tomta en dag i 2017.

- De sa de ville filme meg og ta bilder mens jeg gjorde jobben min på en peanøtt-plantasje. Så kom det et team, inkludert to utlendinger. De filmet meg på vei til jobb, mens jeg arbeidet, og så fulgte de meg hjem og filmet her hjemme. Jeg fikk noen matvarer, fordi filmingen gjorde at jeg mistet noen arbeidstimer. For meg var det en positiv opplevelse, og jeg håpet virkelig at Plans hjelp skulle endre både mitt og barnas liv til det bedre, sier alenemoren.

Selv om Marcha har mulighet til å plante grønnsaker utenfor huset, har hun ikke tilgang til vann - som vanskeliggjør det å opprettholde et jordbruk.

- Det er ingen her som kan hjelpe meg å forsørge barna.

Hun sier hun ikke har hørt fra Plan siden den dagen i 2017.

- Jeg har gått på alle informasjonsmøter myndigheter og hjelpeorganisasjoner har hatt. Jeg har bedt om hjelp, men må klare meg selv. Jeg var håpefull, siden Plan tok seg så god tid, det virket så oppløftende, men jeg har ikke hørt noe siden den gang, sier Marcha.

I likhet med Monaragala, 350 kilometer lenger sør, er Mullaitivu-distriktet et av de fattigste på Sri Lanka. I sin utviklingsplan for 2018-2022 understreker lokale myndigheter at ettervirkningene av 30 år med borgerkrig er årsaken. Det påpekes også at mange unge fortsatt er traumatisert av krigen, i tillegg til at området ble hardt rammet av tsunamien i 2004.

Fattigdommen gjorde at Plan Sri Lanka begynte å «fase inn» i dette området i 2017/2018. I organisasjonens egne planer vises det til at over 20 prosent av befolkningen er svært fattige og at 36 prosent av barna under fem år er feilernærte. Det forklares også at «stunting» - manglende mental og fysisk utvikling på grunn av feilernæring - er et stort problem.

Plan etablerte et feltkontor i Mullaitivu i 2018. Den internasjonale hjelpeorganisasjonen ansatte folk, igangsatte prosjekter, og gjorde en grundig kartlegging av behovene til de mest utsatte barna og familiene i området. Ifølge tidligere ansatte fortsatte arbeidet med å finne sårbare barn som skulle få faddere helt fram til sensommeren 2019. Mellom 1000 og 1500 barn ble kartlagt og registrert av hjelpeorganisasjonen, men så avsluttet Plan Sri Lanka brått alt arbeidet.

Bistandsaktuelt har snakket med flere tidligere ansatte, som alle ønsker å være anonyme av hensyn til sitt nåværende arbeid. De er meget kritiske til at Plan, helt uten forvarsel, forlot området.

- Det er selvmotsigende å bruke store ressurser på å fase inn i et område det ene året fordi det er store behov, og så brått avslutte året etter. Dette er et lutfattig område. Å vise til at det har vært en positiv utvikling av den nasjonale økonomien, er et helt meningsløst argument. At Plan plutselig dro må ha vært et sjokk for alle de som hadde fått løfter om hjelp, sier en av de tidligere ansatte som Bistandsaktuelt har snakket med.

En annen tidligere Plan-medarbeider mener organisasjonen gjorde mye godt arbeid i mange år, men at konfliktene mellom en del ansatte og ledelsen i Plan Sri Lanka ødela.

- Plan var en god organisasjon, men ledelsen oppdaget for sent hvordan de ble motarbeidet. Ingen organisasjon tåler at 60-70 prosent av pengene går til administrasjon. I nord var behovene store. Plan kunne virkelig ha gjort en forskjell i Mullaitivu. Men interne problemer, konflikter mellom ledelsen og en del lokalt ansatte, gjorde at alt ble stengt ned før det kom skikkelig i gang, sier han.

- Mistet troen på hjelpeorganisasjoner

En av Plans tidligere lokale prosjekt-koordinatorer i Mullaitivu sier til Bistandsaktuelt at mange har mistet troen på hjelpeorganisasjoner etter at Plan brått forsvant. Hun sier Plan allerede var i gang med å velge ut srilankiske barn som skulle få støtte fra faddere fra ulike land.

- Vi samlet inn data i ni landsbyer basert på tre kriterier, inkludert fattigdom. Plan bad oss også om å samle informasjon om ulike familiers tilgang til vann- og sanitærtjenester og barnas tilgang til utdanning. Etter at vi hadde samlet inn denne informasjonen og levert den til hovedkontoret, hørte vi aldri fra dem igjen.

Hun forteller at noen av de lokalt ansatte som jobbet i Plan i ettertid fikk henvendelser fra lokalbefolkningen. De lurte på hvorfor det aldri ble igangsatt noen prosjekter.

- Siden det var lokalt ansatte som møtte lokalbefolkningen, er det vi som nå får alle spørsmålene. Men jeg vet ikke hva som skjedde. Da jeg snakket med den regionale Plan-sjefen for å spørre hva som hadde skjedd, fortalte han at han ikke lenger jobbet for Plan. Det jeg med sikkerhet kan si, er at veldig mange har mistet troen på at hjelpeorganisasjoner kommer for å hjelpe.

Tidligere Plan-direktør: - Kynisk og uforsvarlig

En som vet bedre enn de fleste hva som var de bakenforliggende årsakene til at Plan trakk seg ut er Sunadari Jayasuriya. Hun var assisterende landdirektør for programarbeidet i Plan Sri Lanka og jobbet i organiasjonsledelsen gjennom tre turbulente år.

- Nedstengningen rammet rundt 20 000 barn hardt. Plan bestemte seg brått for å avvikle alt hjelpearbeid, uten å informere barna og deres familier i sårbare lokalsamfunn. Det er sjokkerende at en anerkjent organisasjon som Plan kan oppføre seg slik mot barn de skal hjelpe, sier hun til Bistandsaktuelt.

Jayasuriya er jurist med utdannelse fra Kings College i London og har tidligere jobbet blant annet for hjelpeorganisasjonene Oxfam og World Vision, samt for EU. Den erfarne bistandsarbeideren sa opp jobben i Plan Sri Lanka høsten 2019, rett før organisasjonen stengte ned, og er sterkt kritisk til sin tidligere arbeidsgiver.

Jayasuriya har saksøkt Plan, men understreker at den saken, som er under behandling i det srilankiske rettsvesenet, dreier seg om hennes rettigheter som ansatt. Hun påpeker at kritikken hennes i denne sammenheng ikke dreier seg om Plan som arbeidsgiver, men handler om hvordan organisasjonen har oppført seg mot menneskene de skulle hjelpe og mot de som støtter organisasjonen - Plan-faddere i Norge og en rekke andre land.

Hun mener organisasjonen valgte den løsningen som var «enklest», i stedet for å håndtere problemene på en ansvarlig og åpen måte. Hun omtaler Plans plutselige exit som svært uprofesjonell og uetisk.

- Barn fra fattige og utsatte familier ble satt i en svært vanskelig situasjon, sier Jayasuriya.

Hun mener også at Plan førte fadderne bak lyset, og fremholder at exit-informasjonen ikke stemmer.

- Den forklaringen som ble gitt, hvor det ble vist til den positive økonomiske utviklingen på Sri Lanka og at Plans arbeid hadde nådd sine mål, er grovt feilaktig. Det er fortsatt store behov i en rekke av de områdene hvor Plan jobbet, og det er helt umulig å rettferdiggjøre en slik brå nedstengning, sier Jayasuriya.

Hun mener Plan-ledelsen har oppført seg kynisk.

- Jeg vet at en del faddere ble sjokkert da de ikke lenger kunne støtte barna, både over måten de ble informert om nedstengningen, og at all kontakt med fadderbarna ble kuttet så brått. Det forteller meg at ledelsen i Plan manglet empati og ikke tok hensyn til verken barna eller til fadderne deres. Det er ikke slik en internasjonal fadderorganisasjon bør oppføre seg, sier Jayasuriya.

- Plan International må rydde opp

Den tidligere assisterende landdirektøren mener Plan International må ta ansvar og rydde opp i kaoset.

Det er hensynet til de fattige Jayasuriya er mest opptatt av. Hun forteller at hun varslet om dette til Plans toppledelse i Storbritannia og har bedt om at Plan gjør en grundig gjennomgang av nedstengningen på Sri Lanka. Den tidligere Plan-medarbeideren sier at det er Plans mangel på hensyn til mottagerne og mangelen på åpenhet som opprører henne mest.

- Organisasjonen har brukt store summer på lønnspakker til internasjonalt ansatte og internasjonale konsulenter som ble hentet til Sri Lanka. De burde nå i stedet bruke penger på å hjelpe de sårbare barna som brått mistet all støtte. Pandemien har gjort situasjonen enda vanskeligere og Plan kunne nå virkelig hjulpet folk i de fattigste områdene, sier Sunadari Jayasuriya.

Hun mener Plans ledelse bør være ærlige om hvorfor de trakk seg ut.

- Ledelsen bør ta ansvar og fortelle hvorfor Plan plutselig forlot Sri Lanka, særlig fadderne har krav på å få vite dette. Da vil det være lettere for myndighetene eller en annen organisasjon å tette de hullene Plan etterlot seg. Plan bør også være ærlige av hensyn til internasjonale organisasjoners troverdighet, den troverdigheten er nemlig blitt kraftig underminert av den uansvarlige måten Plan forlot Sri Lanka på, sier Jayasuriya.

Jayasuriya er også kritisk til Plan Norge og andre nasjonale Plan-organisasjoner som hadde faddere med fadderbarn på Sri Lanka.

- Jeg er usikker på hvor mye Plan Norge og de andre nasjonale Plan-organisasjonene visste om det som foregikk på Sri Lanka. Men selv om de ikke visste alt, så må de ha skjønt at noe var galt da Plan brått trakk seg ut på den måten de gjorde. Det er jo et brudd på Plans egne regler for utfasing fra et land. Så vidt jeg vet var det ikke en eneste nasjonal organisasjon, verken Plan Norge eller noen av de andre, som tok kontakt med Plan Sri Lanka for å høre hvordan det gikk med barna som ble etterlatt. Jeg håper inderlig at fadderbarn i andre land ikke opplever noe lignende. Det er svært kritikkverdig.

Også eks-guvernøren i Uva-provinsen, Maithri Gunaratne, mener Plan International bør bruke noen av sine betydelige inntekter på å rydde opp slik at fattige i Plans prosjektområder blir behandlet skikkelig. Hvis de ikke gjør det, mener han at myndighetene i land hvor organisasjonen samler inn penger, som Norge, må ta affære.

- Plan bør sende folk hit som sørger for at organisasjonen holder løftene sine overfor de fattige i områdene hvor de jobbet. Hvis Plan ikke gjør det, bør EU eller nasjonale myndigheter straffe organisasjonen, sier Gunaratne.