Meninger:
Frihet til å forme sin egen fremtid
Bistandsaktører må la mennesker med funksjonsnedsettelse og deres organisasjoner lede an.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Generalsekretær i Misjonsalliansen
Leder for Program og tilskuddsforvaltning i Misjonsalliansen
Hva er ditt nyttårsforsett for 2023? Du er kanskje lei av å høre det allerede noen dager inn i det nye året. Er det noe du vil bli bedre på eller noe nytt du vil gjøre?
Et forsett er en handling, plan, hensikt eller intensjon. Det er noe vi eier for å kunne forme vår egen fremtid. Og det forutsetter at vi har muligheter og frihet til å ta initiativ.
Denne friheten er det flere som er frarøvet, spesielt om du har nedsatt funksjonsevne.
Hvem har ansvaret?
I desember ble en evaluering av inkluderingsinnsatsen i utviklingsarbeidet lansert. Den hadde nedslående, men ikke overraskende funn. Beslutningstakere i Utenriksdepartementet og Norad mener andre ting er viktigere, og det er dårlig forståelse for tematikken i flere deler av forvaltningen.
De få gode eksemplene som finnes, drives fram av ildsjeler. Videre involveres folk med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner lite i beslutninger. Selv om både Atlas-alliansen og Norads direktør peker på positive steg de siste årene, er vi likevel langt unna full inkludering i det internasjonale bistandsarbeidet.
Nok en gang får vi bekreftet at det ikke holder med ambisiøse ord hvis det ikke følges opp av handling.
Her må også vi sivilsamfunnsorganisasjoner stoppe opp og ta et blikk på oss selv. Funnene i evalueringen om myndighetenes forvaltning kunne like gjerne omhandlet oss. Hvordan jobber vi selv for å sikre at inkludering integreres i alt vi gjør? Hvordan sikrer vi en bærekraft som ikke hviler på enkeltpersoners engasjement?
Nhungs forsett
I Vietnam leder Huynh Ngoc Hong Nhung Misjonsalliansens samarbeidspartner Can tho Association of People with Disabilities (CAPD). Hun forteller at den kanskje viktigste forutsetningen for at arbeidet deres lykkes, er at CAPD får kapasitet til å stå på egne ben. CAPD drives av personer med nedsatt funksjonsevne og er deres eget verktøy for å styrke egne rettigheter.
Nhung har et forsett, en intensjon, om å bygge sterkere nettverk med internasjonale organisasjoner og ha sterkere kontakt med myndighetene. Hun vil bli tatt på alvor.
Ett av de største problemene CAPD jobber med, er mangelen på tilgang til viktig informasjon og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne. Døve mangler oversettelse. Internettsider med viktig informasjon er ikke tilgjengelige for alle. Selv om lovverket i Vietnam eksplisitt ivaretar rettighetene til folk med nedsatt funksjonsevne, er det lite tilrettelegging for aktiv deltakelse og medvirkning. Folk flest tror fortsatt at personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan gjøre noe selv og ikke kan bidra.
Endring av holdninger tar tid. Å bygge opp organisatorisk kapasitet tar tid. Noe av det mest bærekraftige vi kan investere i for å skape reell endring på sikt er trygg og inkluderende utdanning.
Vi er glade for at regjeringen har vedtatt en ny strategi for likestilling for alle, hvor de ønsker å arbeide med partnere for økt medvirkning og involvering av personer med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner.
Regjeringen er også tydelig på denne ambisjonen i den nye strategien for matsikkerhet. Vi er flere organisasjoner som står klare til å være med i dette viktige arbeidet, og støtte personer med nedsatt funksjonsevne til å fylle sin rolle som endringsagenter. For å gjøre det må vi sikre muligheter og frihet for at de selv kan ta initiativ.
Vi i Misjonsalliansen har et forsett, en plan, en hensikt, om at personer med nedsatt funksjonsevne skal ta mer styring i våre prosjekter.
Lokale organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne, som Nhung og CAPD, venter heldigvis ikke på norske myndigheter. De har også selv et forsett og en plan om å lede an i utformingen av sin egen fremtid.
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
