Titusenvis av barn jobber med palmeoljeproduksjon

Ima var best i klassen i matte da hun enda gikk på skolen i Indonesia. Hun drømte om en dag å bli lege da faren tok henne ut av skolen for å hjelpe familien med å nå kvotene sine på palmeoljeplantasjen der hun er født.

Istedenfor å begynne i fjerdeklasse, satt hun på huk og samlet opp palmefrøene som var strødd utover bakken.

Noen dager jobbet hun i opptil 12 timer. Hun brukte sandaler og hadde ikke hansker. Tornene på frukten rispet hendene hennes til hun blødde og skorpioner stakk henne på fingrene.

- Jeg drømmer om å en dag gå på skolen igjen, sier hun til nyhetsbyrået AP, som har gransket omfanget av barnearbeid knyttet til palmeoljesektoren i Indonesia og Malaysia.

Journalister har krysset landene og intervjuet over 130 nåværende og tidligere arbeidere, mange av dem barn, hos nesten 25 ulike produsenter. Granskningen har knyttet palmeoljeindustrien til menneskesmugling, slaveri, voldtekt og seksuelle overgrep.

Nyhetsbyrået har også avdekket at titusenvis av barn jobber på plantasjene.

Over 30.000 i Malaysia

Det nøyaktige antallet er ukjent. Men Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), en FN-organisasjon som blant annet jobber med menneske- og arbeidsmarkedsrettigheter, anslår at rundt 1,5 millioner barn arbeider i landbruket i Indonesia, en av verdens største palmeoljeprodusenter.

En rapport fra myndighetene i nabolandet Malaysia anslår at rundt 33.000 barn jobber i palmeoljeindustrien der. Rundt halvparten av dem er mellom fem og elleve år.

Rapporten inkluderer ikke tallet på udokumenterte barn fra naboland som oppholder seg i Malaysia og jobber på plantasjene.

Representanter fra begge lands myndigheter sier de ikke har oversikt over omfanget av problemet, men at det tas på alvor.

Ingen andre valg

Mange foreldre har ikke annet valg enn å ta med barna for å jobbe ute på palmeoljeplantasjene. Der blir barna rutinemessig utsatt for giftige kjemikalier og andre farlige situasjoner.

Noen går aldri på skolen og lærer heller aldri å lese og skrive. Andre er smuglet over grensene, noe som gjør de sårbare for overgrep.

- I hundre år har familier vært fanget i en ond sirkel av fattigdom. De kjenner ikke til noe annet enn arbeid på palmeoljeplantasjene, sier researcher Kartika Manurung, som har jobbet med flere rapporter om temaet.

Bærekraftssertifisert

Mange av produsentene, kjøpere i vestlige land og banker knyttet til industrien tilhører den globale foreningen Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Foreningen er ansvarlig for å merke palmeoljeprodukter som bærekraftige og etisk produsert.

RSPO har innført et system for å varsle om dårlige forhold. Men blant de nesten 100 klagene om Malaysia og Indonesia registrert de siste ti årene, gjelder kun en liten andel barnearbeid.

Også i Norge brukes RSPO-sertifiseringen til å merke palmeoljeprodukter. I september 2014 signerte en gruppe sentrale bedrifter en erklæring på at palmeoljen de bruker, skal være bærekraftig produsert i henhold til RSPOs standarder.

Leder for RSPOs avdeling for internasjonalt samarbeid, Dan Strechay, sier foreningen nå har startet å jobbe med UNICEF og organisasjoner for å informere bedre om hva barnearbeid innebærer.

Populære produkt

Palmeolje er også knyttet til den voldsomme avskogingen i Sørøst-Asia. Fra år 2000 til 2016 femdoblet Indonesia produksjonen, fra 7 millioner tonn til nesten 35 millioner tonn, ifølge Regnskogfondet.

«Palmeoljeforbruket i verden nådde 65 millioner tonn i 2018,» skriver organisasjonen. «Det gjør palmeolje til den overlegent mest brukte vegetabilske oljen.»

Blant storforbrukerne av palmeolje er industrikjemper som Nestle, Unilever, Kellogg's og PepsiCo. Oljen dukker blant annet opp i produkter som KitKat-sjokolade, Oreo-kjeks og Kellogg's-frokostblandinger.

- Vi forsøker å stoppe å takle problemet med barnearbeid hver gang det oppstår, sier Nestle til AP.