Verdens største flyktningleir: Voldelige narko-gjenger skaper utrygghet

Rohingya-krisen er ikke lenger bare en humanitær krise, men også en potensiell trussel mot den interne stabiliteten i Bangladesh. Verst rammet er flyktningene selv. Det store flertallet ønsker bare å leve et liv i fred.

- Noen ganger føles det som om livet mitt er helt tomt. Tenk deg hvordan det er å se en du er glad i bli drept. Nei, vi har ingen framtid, sier Mohammad Hossain (18), som jobber i et mobilverksted i rohingya-flyktningleiren Kutupalong i Cox's Bazar i Bangladesh.

18-åringen forteller at han har måttet holde seg unna skuret jeg bor i i tre netter.

- Det hele har utviklet seg til en narkokrig. Gjengene ødelegger oss med all den illegale handelen sin. Vi er redd at de overtar helt kontrollen over området vårt, tilføyer han frustrert.

Narkokrig midt i pandemien

I løpet av den første uka av oktober har voldelige sammenstøt mellom to kriminelle gjenger, som opererer på innsiden av Kutupalong-leiren, drept minst åtte personer. Hundrevis av andre er skadet. I likhet med Hossain har mer enn 2000 rohingya-flyktninger blitt tvunget til å rømme fra hjemmene sine her og over til andre leirer.

Årsaken til flukten er volden som har brutt ut mellom to rivaliserende gjenger. De kjemper om kontrollen over narkohandel.

7. oktober sto et titalls skur i Kutupalong-leiren i flammer. Skurene brant ned til grunnen. Etterhvert identifiserte lokale medier de mistenkte: Narko-gjengene «Munna Bahini» og «Annas Group».

Metamfetaminet «yaba», som er produsert i Burma, har nå fått stor utbredelse i Bangladesh, hvor det er millioner av misbrukere. Og de som har fått skylden for å ha introdusert stoffet til landet, er nettopp flyktningene.

- Eksistensen av kriminelle gjenger i flyktningleirene er en alvorlig trussel både mot rohingyaene selv og Bangladesh, sier Ro Nay San, menneskerettighetsaktivist og medgrunnlegger av Free Rohingya Coalition.

- Flyktningene i Kutupalong føler seg ikke trygge lenger, og mange har måttet skifte oppholdssted de siste ukene. Så vi synes det er bra at politiet nå jobber hardt for å gjenopprette ro og orden i leirene. Alle som har vært innblandet i volden bør arresteres og dømmes, legger han til.

Skuddvekslinger, bortføringer og drap

Det har vært tilfeller av skuddvekslinger, bortføringer, illegale stoffer og drap. Og selv om myndighetene har innført alvorlige sikkerhetstiltak i forbindelse med pandemien, fører alt dette til store spenninger blant flyktningene.

Det meningsløse drapet på den pensjonerte majoren Sinha Mohammad Rashed Khan startet en opphetet debatt. Khan ble skutt av lokalt politi ved en veisperring i Cox Bazar. En lokal politisjef er anklaget for å være ansvarlig for at så mange som 204 er blitt drept i forskjellige skyteepisoder, og for å ha stått bak en rekke utpressinger og drapstrusler.

Ifølge rapporter i bangladeshiske medier har lokale innbyggere lenge visst at politiet har beskyttet «yaba»-selgerne, og området har gått gjennom en nærmest lovløs periode med mange drap. Tusener av uskyldige innbyggere har i denn perioden fryktet for livet sitt.

Nå har myndighetene begynt å nøste opp korrupte politifolks virksomhet. Det begynte allerede i begynnelsen av august, men det var først 6. oktober at noe ble gjort for å gjenopprette ro og orden i området.

Spent mellom vertssamfunnet og flyktningene

- Den volden vi nå ser i rohingya-leirene bør ses i et større perspektiv enn lokalavisenes fortellinger om kamper mellom registrerte og ikke-registrerte flyktninger. Slike historier er skapt av lokale medier som ønsker å oppildne hatet. Og nyhetene om volden «innen rohingya-samfunnet» er til stor hjelp for de som står bak folkemord, sier akademikeren og aktivisten Rezaur Rahman Lenin og antyder at man ikke kan se volden isolert.

Han mener lokale ledere må gjøre mer for å få stoppet kriminalitet og utrygghet.

- Kriminelle, både på innsiden og utsiden av leirene, er ansvarlige for volden. Samtidig ser vi at når volden øker, blir det også flere tabloide og hardtslående overskrifter, og flere bangladeshere kommer med hatefulle ytringer mot rohingyaer. Dette kommer blant annet tydelig fram i sosiale medier som Facebook. De hatefulle ytringene må konfronteres, og vi trenger flere ressurser for å motvirke det, sier han.

Bangladeshiske myndigheter har gjenopptatt oppsettingen av piggtrådgjerder rundt flyktningleirene, men dette har økt frustrasjonen hos flyktningene. Piggtrådgjerder for å forhindre at «rohingyaene ikke forlater leirene» skaper et stort skille mellom flyktningene og vertssamfunnet. Dessuten gir det grobunn for bestikkelser blant sikkerhetsvaktene.

De som lider mest under gjengkrigene er nettopp flyktningene. En usikker skjebne venter dem, og de lever i konstant frykt for at myndighetene skal tvangsflytte dem til en eller annen sted, for eksempel en øy.

Hjelporganisasjonene mangler penger

Det er nå bekreftet 277 tilfeller av covid-19 i flyktningleirene og 4635 i vertssamfunnet. Under pandemi-perioden, med lite internasjonal presse til stede og mange færre NGO-medarbeidere, har situasjonene i leirene blitt stadig vanskeligere.

Den globale bistanden til rohingya-flyktningene har lenge vært underfinansiert. I 2018 og 2019 ble rundt 70 prosent av FNs appell for støtte dekket. Men så langt i år mangler rundt halvparten av pengene FN og hjelpeorganisasjonene mener er nødvendig for å dekke behovene til flyktningene i leirene.

Fattigdom blant de rundt 2,4 millioner fastboende innbyggerne i Cox Bazar øker spenningen mellom de 1,4 millioner flyktningene og lokalbefolkningen.

Hjelpeorganisasjonen Oxfam jobber med omfattende prosjekter i rohingya-leirene, og landdirektør Dipankar Datta er svært bekymret over utviklingen.

- Forholdene for flyktningene i leirene i Cox's Bazar har alltid vært utfordrende, men koronapandemien har forsterket sårbarheten ytterligere. Vi gjør alt vi kan for at både flyktningene og vertssamfunnet skal være trygge, men vi mangler ressurser, sier han.

Datta er bekymret over manglende finansiering så langt i år, men samtdig påpeker han at den nylig avholdte giverkonferansen ga grunn til optimisme.

- Å opprettholde en jevn og fleksibel finansiering er essensielt i arbeidet med å gi livsnødvendig hygiene, god helse og beskyttelse for å redde liv. Vi trenger mer hjelp umiddelbart, for resten av 2020 og i årene som kommer.

Håp - tross alt

- Den lokale ungdommen føler seg usikre og utrygge. Selv om det allerede var flere lag med kontrollposter og restriksjoner på hvor man kunne bevege seg, brøt gjengvolden likevel ut. Og nå har ungdom som bor i nærheten av rohingya-leirene mistet lysten til å være med i humanitært arbeid. Vi har tatt til orde for å involvere ungdom i dette arbeidet, men prisen kan ikke være at de mister et fredelig nærmiljø, sier Kysar Hamid, daglig leder i Youth Alliance for Sustainable International Development.

I Cox's Bazar står den kalde og våte vinteren nå for tur. Følelsen av utrygghet begynner å gå på nervene til folk, og i leirene er køene for alt mulig endeløse.

- Vi ønsker bare å leve normale, fredfulle liv. Akkurat som alle andre, ønsker vi at hjemmet vårt skal være trygt. Vi er flyktninger, ikke kriminelle, sier Mohammad Hossain på telefon fra Kutupalong i Cox's Bazar.