Militærjuntaen krever at dollar og euro må veksles inn i kyat

Amerikanske dollar, euro eller annen utenlandsk valuta befolkningen måtte sitte på, må umiddelbart veksles inn til den lokale valutaen kyat, ifølge nettavisen Irrawaddy.

Finanseksperter og næringslivsaktører Nikkei Asia har snakket med, uttrykker bekymring for at juntaens ordre, ikke bare ville skade Myanmars dollar-avhengige eksport-og importindustri, men også forverre inflasjonen i landet.

Det vil bety enda trangere kår for en hardt prøvet befolkning, der mange har slitt med å få endene til å møtes siden militærkuppet i februar i fjor.

En kritisk svak økonomi

Myanmars økonomi er «hardt rammet av ettervirkningene av kuppet og koronapandemien», het det fra Verdensbanken tidligere i år.

Banken påpekte at det juntastyrte landets økonomi nå er rundt 30 prosent mindre enn den kunne ha vært uten pandemi og militærkupp.

«Den økonomiske aktiviteten er fortsatt påvirket av betydelige svakheter i både tilbud og etterspørsel. Bedrifter fortsetter å rapportere om kraftige reduksjoner i salg og fortjeneste, mangel på kontantstrøm og mangel på tilstrekkelig tilgang til bank- og internettjenester», het det fra Verdensbanken.

Også FN peker på at militærets maktovertagelse og pandemien har påvirket en rekke sektorer, inkludert landbruket, lokal- og internasjonal handel, samt finanssektoren.

Verdens matvareprogram påpekte i sin oppsummering av fjoråret at 2022 vil bli ekstremt krevende for befolkningen, med enorme humanitære behov på toppen av politiske, økonomiske og helsemessige kriser. Til sammen har disse krisene en «ødeleggende effekt på matsikkerheten», heter det fra WFP som også peker på kontant-mangel, samt at den lokale valutaen er svekket, som store utfordringer.

WFP frykter fattigdommen vil øke til nivåer Myanmar hadde før 2005, da nær halvparten av landets befolkning levde under fattigdomsgrensen.

Rettslige skritt mot de som ikke veksler

Militærregimet er hardt rammet av sanksjoner. Og kuppet har bidratt til en nedgang i utenlandske investeringer, der selskaper som har vært involvert i alt fra bryggeri-virksomhet, til energiproduksjon og telekommunikasjon har valgt å stenge ned.

Telenor er bare ett av mange internasjonale selskaper som har valgt å forlate landet etter at juntaen avsatte Aung San Suu Kyis folkevalgte regjering.

Ifølge Irrawaddy har ikke regimet oppgitt noen grunn for ordren om at all utenlandsk valuta må veksles inn, men økonomiske eksperter nettstedet har snakket med antyder at ordren tyder på at regimet er på desperat jakt etter midler til å betale utenlandsgjeld – anslått til minst 10 milliarder dollar – samt for å kjøpe olje, gass og våpen.

I notatet Myanmars junta-kontrollerte sentralbank sendte ut sist uke, heter det at utenlandsk valuta må veksles inn hos lisensierte banker innen 24 timer.

Det nye direktivet påpekte også at folk som unnlater å overholde ordren, som velger å sitte på utenlandsk valuta, vil bli rettsforfulgt i henhold til loven om valutastyring.