Kina: – Vi er et utviklingsland.
USA: – No way!

– Økonomien deres er nest størst i verden, bare USA er større. USA blir behandlet som et høyinntekstland i traktater og av internasjonale organisasjoner, Kina bør behandles på samme måte. Men Kina er klassifisert om et utviklingsland og bruker denne statusen til å manipulere systemet og skader land som virkelig trenger hjelp, sa Young Kim fra talerstolen i representantene hus 27. mars.

Republikaneren fra California kom med denne salven mot Kina da hun, sammen med demokraten Gerry Connolly fra Virginia, la fram et lovforslag om at USA bør arbeide for å fjerne Kinas status som utviklingsland. Forslaget, The PRC is Not at Developing country-Act, ble banket gjennom med 415 stemmer mot 0.

Et lignende forslag ble i februar lagt fram i senatet av republikaneren Mitt Romney og demokraten Chris Van Hollen.

– Det er absurd at Kina, gitt deres forsvarsbudsjett og enorme mengder utgående og inngående utenlandske investeringer, fortsetter å bli behandlet som en utviklingsland på den globale scenen, sa Romney da «The Ending China's Developing Nation Status Act» ble presentert.

«Stinker kald krig»

I lovforslaget fra Romney og Van Hollen, som ikke er ferdig behandlet, heter det blant annet at USA ikke skal signere avtaler og traktater hvor Kina omtales som et utviklingsland, og at det skal arbeides aktivt for at Kina ikke regnes om et utviklingsland i internasjonale organisasjoner.

De kinesiske reaksjonene på dette har vært tydelige. I en kommentar i det engelskspråklige, statlige mediehuset China Daily heter det for eksempel at vedtaket i representantenes hus «stinker av kald krig-mentalitet» og vil skade økonomiene i både Kina og USA.

Hans Jørgen Gåsemyr, som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og følger Kina tett, mener at det økte amerikanske fokuset på Kinas status som utviklingsland må sees i sammenheng mellom den økte rivaliseringen mellom Kina og USA.

– Kina har, sammen med India, en unik posisjon. De er både en økonomisk stormakt og har status om utviklingsland. USA har lenge irritert seg over at Kina på denne måten kan ri på to hester og dra fordeler av det, sier Gåsemyr.

«Verdens største utviklingsland»

I likhet med politikerne i USA vil sikkert mange lure på hvorfor i all verden Kina – landet med flest dollarmilliardærer i verden, verdens nest størst økonomi og et forsvarsbudsjett på rundt 230 milliarder dollar i år – fortsatt klassifiseres om et utviklingsland.

Forklaringen er sammensatt, men en viktig grunn er Kinas enorme befolkning på 1,4 milliarder innbyggere.

Verdensbanken klassifiserer nemlig land etter bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger. Og Kina hadde i 2021 en BNI per innbygger på 11 880 dollar, det plasserer Kina i kategorien «øvre middelinntektsland», ifølge Verdensbanken. Altså ikke som et høyinntektsland – slik som for eksempel USA og Norge. OEDCs utviklingskomité støtter seg på Verdensbankens klassifikasjon og Kina er derfor godkjent som mottaker av offisiell bistand.

At Kinas økonomi og utvikling bør vurderes ut fra en rekke andre kriterier enn bare størrelsen på økonomien, har vært Kinas tydelige offisielle standpunkt i mange år.

Sammensatt

Da regjeringen i Kina i 2021 la fram et «White Paper» – et såkalt strategidokument – om Kinas bistand og utviklingsarbeid, fastslås det på første side at Kina fortsatt er «verdens største utviklingsland».

– Å kreve at et land som bare har vekst og utvikling i noen tiår skal ta på seg det samme ansvaret som land som har hatt vekst og utvikling i flere århundrer, er rett og slett urettferdig, sa Kinas daværende utenriksminister Wang Yi i 2019.

FN mener også at dette er sammensatt og bruker FNs indeks for menneskelig utvikling for å klassifisere utviklingen i ulike land. Kina har klatret jevnt og trutt på denne indeksen og er nå på 79. plass. Foran ligger for eksempel Peru, Brasil og Cuba. Og like bak Nord-Makedonia og Ukraina.

Men det er fortsatt et godt stykke fram til USA, som ligger på 21.plass. For å ikke snakke om til Norge på 2. plass.

Gir fordeler

I Verdens handelsorganisasjon (WTO) bestemmer land selv hvordan de skal klassifiseres. Kina har, siden de ble medlem i 2001, definert seg som et utviklingsland. WTO har på mange områder andre regler for rike land enn for utviklingsland. Dette har Kina dratt fordeler av i mange år, mener professor Robert Ross ved Boston College.

– Kina driver utstrakt lobbyvirksomhet for å presse land til å ikke endre Kinas status fordi landet har store fordeler av reglene for eksport og avgifter samt på en del andre områder, sier han til Voice of America.

Gåsemyr er enig i at Kina har en del konkrete økonomiske fordeler av utviklingsland-statusen, for eksempel tilgang til billige lån. Men samtidig påpeker han at kinesiske myndigheters ønske om å opprettholde statusen trolig handler vel så mye om politikk og Kinas posisjon internasjonalt.

– Kina ønsker å identifisere seg med og være en leder blant utviklingslandene og å kunne bruke det internasjonalt. Det er jo også slik at det er færre krav og forventninger til et utviklingsland, noe som gir Kina større handlingsrom for eksempel i klimaforhandlingene, sier han.

Nupi-forskeren påpeker også at det etter hvert som Kina er blitt rikere, er blitt stadig mer komplisert for landet å spille på sin status som utviklingsland fordi Kina i mange sammenhenger ikke har de samme interessene som fattigere land.

– Ofte er India mer på linje med de andre utviklingslandene, mens Kina på del områder, som klima- og handelsforhandlinger, ligger nærmere de rike landene, sier Gåsemyr.

Norge stanser bistanden

Norge har siden 2010 gitt rundt 1,3 milliarder kroner i bistand til Kina, mesteparten innenfor miljø og klima. Regjeringen har nå varslet at den norske bistanden skal fases ut innen fem til syv år og at det vil komme betydelige kutt allerede i år. Utenriksdepartementet opplyser at den norske bistanden vil være på rundt 75 millioner kroner i 2023.

– Utfasing av norsk bistand til Kina er en naturlig konsekvens av Kinas utvikling i nyere tid. Landet vil snart oppnå høyinntektstatus, og dermed ikke lenger være kvalifisert til offisiell utviklingsbistand. Kina har også betydelige ambisjoner som global utviklingsaktør, skriver statssekretær Erling Rimestad (Ap) i en e-post til Panorama.

Statssekretæren poengterer at selv om Norge kutter i bistanden, så vil man fra norsk side være interessert i å fortsette samarbeidet – særlig om klima og miljø.

– Mye av bistanden til Kina de siste årene har vært finansiering av faglig samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner på områder der Norge har kompetanse og erfaring som er etterspurt. Når Kina fases ut som bistandsmottaker, er det mulig for oss å videreføre viktige samarbeidsområder med Kina på andre måter. Klima og miljø er et slikt område, gitt Kinas posisjon som verdens største utslipper av klimagasser, skriver Rimstad.

Nyttig for Norge

Nupi-forsker Gåsemyr mener det er naturlig at den norske bistanden til Kina fases ut. Samtidig påpeker han at denne bistanden i en del år trolig har vært vel så viktig for Norge som for Kina.

– De fleste land har faset ut sin bilaterale bistand til Kina, og på en måte er det interessant at Norge har fortsatt i såpass mange år. Det er nok mye fordi bistanden har vært nyttig for Norge. Den norske bistanden har blant annet gitt norske myndigheter muligheter for dialog og påvirkning innen miljø og klima, samt innblikk i hvordan kinesere ser på disse spørsmålene, sier han.