Problematisk at livet i havet er det minst finansierte bærekraftsmålet

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Lorelou Desjardins

Seniorrådgiver i Seksjon for hav, Norad

Norge og Indonesia har nylig inngått en avtale om beskyttelse av regnskog, som vil ha stor betydning for klimaet og verden. Regnskogavtalen dekker også blå skog, som mangrover, men det er langt fra nok til å bevare denne formen for skog.

Blå skog finnes der hvor hav og land møtes. Den består ikke av trær, men av mangrover, tang og tare, ålegress og tidevannseng.

Den er like avgjørende for klodens framtid som skogen på land, og det er skummelt å tenke på hva som skjer med klimaet hvis den forsvinner. Vi vet blant annet at når mangrover ødelegges, så slippes det ut enorme mengder karbon.

Lærdom fra Indonesia

I 15 år har jeg jobbet med regnskog og hav, både i Norge og i Indonesia. Jeg har padlet i kano så nærme mangrover at jeg har sett små krabber gjemme seg bak røttene. Jeg har bodd med urfolksgrupper i Indonesia, blant annet Mentawaifolket som mener at mangrover beskytter dem fra tsunamier og storm. Det støttes også av forskning på feltet.

I Indonesia, hvor det er flest mangrover i verden, viste en studie gjort av WWF at områdene med mye mangrover ikke ble like hardt rammet av den store tsunamien i 2004.

Mangrovenes dype røtter, klarer nemlig å redusere høyden på tsunamibølger og kan dermed beskytte mot naturkatastrofer.

Blå skog gir også jobber og mat til millioner av mennesker. Fisk langs kysten finner skjulesteder og mat i mangrovene. I noen områder, er 75 prosent av fiskene født i mangrover og opptil 90 prosent av fiskeartene avhengige av mangrover for å overleve, ifølge miljøtidsskriftet The Ecologist. Den skjuler også biologisk mangfold, med truede arter som skilpadder og treklatrende fisk.

Uten blå skog kan fiskebestander langs kysten i store deler av verden gå tapt, i tillegg til at det vil kunne ramme lokaløkonomien og matfatet til millioner, som fortalt av Kun-Kunbefolkning på Sumatra.

Større karbonlager enn skog på land

Mangrover forsvinner fem ganger fortere enn skog på land, og så mye som halvparten av alle verdens mangrover har forsvunnet i de siste 40 årene, ifølge FNs miljøprogram. De lagrer fire ganger mer karbon per hektar enn skog på land, og slipper ut når de ødelegges.

Havet har tatt opp én tredjedel av det totale CO₂ -utslippet siden den industrielle revolusjonen og dermed redusert den menneskeskapte drivhuseffekten, ifølge Norsk institutt for naturforskning.

Ikke prioritert

Selv om havet er så viktig, og selv om blå skog har en viktig rolle for både klimaet, matsikkerheten og økonomien til verdens fattige, er bærekraftsmål 14 om livet under havet det minst finansierte bærekraftsmålet gjennom ODA-midler ifølge OECD.

Analysen fra The Ocean Economist, viser at så lite som 2 prosent av støtten fra det grønne klimafondet (GCF) og bare 0,7 prosent av det globale miljøfondet (GEF)-finansiering går til prosjekter som inkluderer tiltak for livet i havet.

Finansiering til å bevare og restaurere blå skog kan dekkes av flere finansieringskilder og tema. Det handler om skog, fattigdomsreduksjon, matsikkerhet, å minske klimagassutslipp og til og med klimatilpasning.

Dessverre forsvinner mangrover fortere enn man klarer å finansiere restaurering og bevaring, og jeg undres hva som skal til for at verdens klimafinansieringsinstanser og giverland, vil investere mer i havet generelt, og blå skog spesifikt.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.