Meninger:
Argentina fra asken til ilden: Hva kan vi vente oss av Javier Milei?
Valget av den selverklærte ultraliberalisten og eksentriske anarko-kapitalisten, Javier Milei, som president i Argentina føyer seg inn i en lang rekke protestvalg i Latin-Amerika. Det er lett å forstå at argentinerne ønsker endring midt i en ny, økonomisk kollaps og eksplosjon av inflasjon og fattigdom. Det er langt vanskeligere å forstå hva slags politikk Milei egentlig vil føre.
Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Professor ved UiO, Senter for utvikling og miljø og Latin-Amerika-ekspert
Milei sin ideologi har fått mye oppmerksomhet både fordi den er så radikal, og fordi budskapet har vært fremført med et ukontrollert raseri mot politikerklassen. Milei har skreket seg til seieren, mens hans motkandidat, sittende økonomiminister Sergio Massa, ikke bare representerer peronismen, som har hatt makten i 16 av de 20 siste årene. Han har også vært så overtrent av media at all form for umiddelbarhet er borte.
Økonomen Milei er inspirert av Murray Rothbards anarkokapitalisme, og vil løse Argentinas inflasjonsproblemer med å bytte pesoen ut med dollar, stenge (eller helst sprenge) sentralbanken, legge ned elleve departementer og melde Argentina ut av handelssamarbeid siden han mener handel ikke trenger statlige avtaler.
Med seg som visepresident har han Victoria Villarruel. Den tidligere taleren på Oslo Freedom Forum har viet livet sitt til å utfordre den dominerende historien om Argentinas militærdiktatur (1976–1983). Hun vil endre den til å handle om geriljaangrep, og ikke den systematiske torturen, forsvinninger og drap på rundt 30 000 mennesker som rettsapparatet har konkludert med.
Til sammen utgjør de en ganske ulogisk blanding av ultraliberalisme og forsvar for statlig maktbruk. Et av resultatene er motstanden mot den friheten som abortloven fra 2020 har gitt kvinner.
Milei vil nedlegge Kvinne-, kjønn- og mangfoldsdepartementet, og gjennomføre en folkeavstemning om abortloven. Også om han taper den, kan han gjøre det langt vanskeligere for særlig fattige å få tilgang til helsehjelp og abort, og dermed ta kvinnekampen tiår tilbake.
Ellers er det mye han sannsynligvis ikke får til
Hvordan han skal dollarisere økonomien raskt er et lite mysterium med så lave utenlandsreserver og høy gjeld.
Utenlandsreservene er nå på under en tredjedel av hva de var for tre år siden, mens utenlandsgjelda har økt til 85 prosent av BNP. Milei har rett i at andre land i Latin-Amerika har fått ned inflasjonen ved å dollarisere (Ecuador og El Salvador), men Argentina har også tidligere prøvd å knytte pesoen til dollar og fikk da store problemer med arbeidsløshet og fattigdom.
Også i den grad han har en utenrikspolitisk agenda, er den vanskelig å helt forstå. Han har tidligere sagt han vil trekke Argentina ut av handelssamarbeidet Mercosur – som knytter Argentina til nabolandene Brasil, Uruguay og Paraguay.
Det kan vanskeliggjøre forholdet til Brasil, som er Argentinas viktigste eksportmarked. Det skjer også midt i en prosess der EU forsøker å få en handels-avtale med Mercosur ratifisert, over 20 år etter at forhandlingene begynte og fire år etter at den ble signert.
Ratifiseringen har allerede hengt i en tynn tråd. Men om Argentina trekker seg ut, er det sannsynligvis kroken på døra.
Vil bryte med Kina
Men et annet utspill kan få enda større konsekvenser: Milei vil bryte båndene til Kina, som han anser for å være et kommunist-diktatur.
Kina er Argentinas nest viktigste eksportmarked, ikke minst for den viktige soyaen, og største leverandør av import. De færreste tror noe særlig på at Milei vil helt bryte med Kina, vel vitende om hvordan det gikk med nabolandets Jair Bolsonaro: Han var voldsomt Kina-kritisk helt til han skjønte hvor avhengig Brasil var blitt av giganten i øst.
Men Kina-fiendtligheten er egnet til å skape en uro, ikke minst i nye investeringsprosjekter i litium-forekomster. Tidligere i år ble også Argentina reddet ut av en gjeldsknipe av Kina som nå lar Argentina handle hos dem i pesos. Med dollarisering og Kina-brudd kan Argentina se langt etter den hjelpen.
Argentinas mye omtalte inntreden i BRICS-samarbeidet, som ble klart tidligere i høst, vil også bli kansellert. Mens Mileis motstand mot internasjonale handelsavtaler kan gå ut over eksportører, vil klimapolitikken – eller sannsynligvis mangel på sådan – gå ut over Argentinas rykte som internasjonal samarbeidspartner.
Henter inspirasjon fra Trump
I likhet med et av sine forbilder, Donald Trump, mener Milei at klimaendringer er en venstreorientert konspirasjon.
Samtidig har argentinske bønder fått merke klimaendringene på kroppen: Jordbruket i Argentina har i år lidd under den verste tørken på 60 år, og tapene ventes å beløpe seg til 3 prosent av BNP.
Årsaken er delvis det gjentakende værfenomenet, «La Niña», men den er blitt verre på grunn av klimaendringer.
Å kombinere revolusjon med demokrati har vært prøvd tidligere i Latin-Amerika. Det har aldri vært vellykket.
Veien videre
En av de som vil merke Argentinas endrede utenrikspolitikk er nabolandets president Lula. Han har kjørt et stormløp for å både styrke regionalt og globalt samarbeid om klima, og å gjenskape Latin-Amerika som en viktig aktør i globalt styresett.
Selv om både Lula og Chiles venstreorienterte president, Gabriel Boric, har gratulert Milei med seieren, er det vanskelig å se for seg noe tett regionalt samarbeid med Milei ved roret i Argentina.
Men Lula og Boric sine lykkeønskninger reflekterer også et lyspunkt: Selv om Milei på et tidspunkt prøvde seg på en Trump og Bolsonaro-reprise og hevdet valget kom til å bli rigget, så har det Argentinske demokratiet stått støtt i den politiske stormen.
De demokratiske institusjonene vil i første omgang også legge begrensninger på hva Milei vil få til. Hans parti kontrollerer bare 38 av 257 plasser i underhuset, og han har null erfaring med å navigere politiske allianser.
Spørsmålet er hvordan det argentinske demokratiet vil klare seg på litt lengre sikt. Prosjektet til Milei og Villarruel har potensiale til å rive i stykker det lille som er igjen av et samlende ‘samfunnsnarrativ’ i Argentina.
Det dreier seg om hvordan man klarte å legge bak seg diktaturet på 1980-tallet, og samles om menneskerettigheter, demokrati og rettferdighet for ofrene. Samtidig som Milei anser alle som har styrt i den perioden som del av den samme korrupte kasten, lover han en endring som går langt utover hans fireårsperiode ved makten: Han ser for seg en langsiktig, men total, samfunnsomveltning som krever minst 30–50 år.
Å kombinere revolusjon med demokrati har vært prøvd tidligere i Latin-Amerika. Det har aldri vært vellykket.
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.