Nød driver kvinner i Zimbabwe til jakt på gull og diamanter

Mutero og Mavis Mafengu (15), sammen med mange andre kvinner, sliter i sandjorda i Mazowe på jakt etter det edle metallet. Det samme gjør horder av menn.

Mutero ble forlatt av ektemannen for åtte år siden. Han dro til Sør-Afrika for å finne grønnere enger. Nå har hun ingen andre muligheter enn gullvasking for å kunne overleve og gi barna mat, sier hun. Det er ikke lovlig, men hun gjør det likevel.

- Mannen min dro til Sør-Afrika for å finne arbeid. Han kom aldri tilbake, og etterlot meg med to barn og vårt tredje underveis. Jeg må skaffe dem mat, derfor må jeg bare trosse faren for arrest og dra hit for å lete etter gull, sier Matero til Bistandsaktuelt.

Hennes to døtre Michelle og Tinei, på 14 og 12 år, er med til feltet. De fniser sjenert og ser vekk, men fortsetter arbeidet med å fylle sandsekker, som de sier de vil lete etter gull i.

- Vi hjelper mor når vi ikke er på skolen. På grunn av regjeringens koronarestriksjoner går vi bare på skolen to dager i uka, sier Michelle, Muteros førstefødte.

Broren deres, åtte år gamle Dickson, har aldri møtt faren sin. Han forsvant til Sør-Afrika før Dickson var født.

Mutero innrømmer at det er det er desperasjon som har drevet henne, og hennes to mindreårige døtre, til å satse på gull-leiting.

- Hva kan vi gjøre? Jeg takker gud for at vi i det minste er i live, og dette gullet gjør det mulig å sette mat på bordet og også betale skolepengene deres, sier Mutero.

Mange prøver seg

Ett gram gull koster rundt 50 dollar (412 kroner) på svartebørsen i Zimbabwe, og selv om det ikke er lett å finne ett gram av det kostbare metallet, er det mange kvinner som kaster seg inn i den mannsdominerte gulljakten, på samme møte som Maturo og døtrene.

I Zimbabwe utgjør kvinner som Maturo 10 prosent av de 535 000 som driver småskala-gruvedrift i landet, ifølge en rapport fra the Pact Institute, en Washington-basert ikke-statlig utviklingsorganisasjon.

I Marange-området i Manicaland-provinsen har noen kvinner forlatt landsbyene sine og gått ned i forlatte diamantgruver. Noen av dem ble drevet av kinesiske firma inntil nærmere et tiår siden, før de forlot gruvene etter å ha tatt ut edelsteinene som lå nærmere overflata, i løsmassen.

Ei av kvinnene som er drevet av fattigdom til å leite etter diamant-rester i nedlagte gruver er 29 år gamle Tracy Nhepera fra Marange.

Men det er ikke lett, sier hun over telefon, fordi kvinner som henne må konkurrere med menn i jakten på de sjeldne steinene.

Politibrutalitet

- Noen menn mobber oss mens andre bare gir oss beskjed om å komme oss vekk. Og noen ber om seksuelle tjenester for at de skal hjelpe oss å grave opp jorda der vi leiter etter diamanter, sier Tracy til Bistandsaktuelt.

Gullvaskere som Mutero og diamantjegere som Tracy blir heller ikke spart for politibrutalitet.

- Politi og soldater i dette området jakter på oss hver dag. De bryr seg ikke om at vi bare er kvinner som er desperate for å overleve. Jeg har blitt vant til å få bank av politi og soldater, sier Tracy.

Men inntektene gull- og diamantjakten gir er såpass at det er verdt slitet.

- Det er bedre å bli møkkete av å leite etter gull, for når du først finner noe får du ganske bra med penger når du selger det, selv om det bare er ett gram, sier Mutero.

Men det er forbudt for kvinner, og alle andre i Zimbabwe, å leite etter gull og diamanter uten lisens fra landets gruvedepartement. Likevel har illegal gullvasking og diamantprospektering, som brukte å være forbeholdt menn, tiltrukket seg stadig flere kvinner. De har byttet ut kjøkkenforklær med vaskepanner og hardt slit i illegal jakt på gull.

- På en god dag kan jeg være så heldig å tjene 100 til 200 dollar. Det er ikke ofte, de fleste dagene finner jeg ikke noe som helst. Men jeg må bare fortsette, for det er den eneste måten jeg kan skaffe penger på, sier Mutero.

Tvinges av nød

Kvinneaktivisten Catherine Mukwapati ser ikke med blide øyne på aktiviteten, fordi det er ren økonomisk nød som tvinger kvinnene inn i gruvevirksomheten.

- Det er ingen hemmelighet at vår økonomi, preget av svært høy arbeidsløshet, har tvunget kvinner til å våge seg på harde og usikre jobber som leiting etter gull og diamanter. Det er fordi kvinnene også ønsker å overleve i økonomiske krisetider, sier Mukwapati til Bistandsaktuelt. Hun er leder for Youth Dialogue Action Network, en frivillig organisasjon i Zimbabwe.

Ifølge den største fagorganisasjonen i landet, Zimbabwe Congress of Trade Unions, er rundt 90 prosent i landet uten formelt arbeid. Mange zimbabwere prøver derfor å få endene til å møtes med arbeid i uformell sektor. Som for eksempel Mutero og Tracy.

Men disse kvinnene risikerer mye i sin kamp for å tjene til livsopphold, mener Mukwapati.

- Noen av kvinnene i den illegale gull- og diamantvirksomheten risikerer å bli voldtatt der ute i bushen. De kan pådra seg sykdommer uten å fortelle det til noen, fordi det er knyttet skam til å ha blitt voldtatt, sier Mukwapati.

Ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO utgjør kvinner rundt 50 prosent av arbeidskraften i håndverks- og småskala gruvedrift.