En mørk historie, som ennå ikke er historie
MENINGER: Vi lærte om det på skolen. Vi leste i historiebøkene. Et av de mørkeste kapitlene i verdenshistorien: Slavehandelen. Kjøp, salg og transport av mennesker i lenker. Vi fikk også høre at denne umenneskelige forretningsvirksomheten heldigvis ble forbudt og avskaffet…
Hvorfor markerer vi så i dag, 2. desember 2020, den internasjonale dagen for avskaffelse av slaveriet? Trenger vi en slik dag nå?
Ja, det gjør vi. Dessverre. Kapitlet om slaveri er ennå ikke ferdigskrevet. Mer enn 40 millioner mennesker i verden er fortsatt bastet, bundet og kontrollert av sine såkalte «arbeidsgivere».
«Moderne slaveri» er en samlebetegnelse som viser til ulike situasjoner der mennesker utsettes for grov utnyttelse og tvang. De blir kontrollert gjennom maktmisbruk, manipulering, trusler og vold - uten frihet til å forlate situasjonen.
Milliardindustri
Moderne slaveri er en forretningsmodell hvor sårbare mennesker utnyttes på det groveste. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at denne utnyttelsen globalt genererer en fortjeneste på mer enn 150 milliarder dollar årlig.
Moderne slaveri foregår i mange ulike sektorer. Byggebransjen, utvinnings- og gruveindustrien, tekstilindustrien, landbrukssektoren, fiskerinæringen og elektronikkbransjen er sektorer med stor forekomst av slaveliknende arbeidsforhold. Tvangsarbeid forekommer også hyppig i servicenæringer. I mange land lever for eksempel hushjelper i tvangssituasjoner der de utnyttes på det groveste, usynlig og i det skjulte.
Underliggende årsaker til moderne slaveri finnes blant annet i den globale økonomien der etterspørsel etter billige varer og tjenester presser prisene ned.
Fiskerne som aldri kommer i land
Arbeidere om bord på fiskefartøy er særlig utsatt for grove menneskerettighetsbrudd. De er ofte langt til havs og blir tvunget til å jobbe ekstreme arbeidstider, opptil 20 timer i døgnet 7 dager i uken. Vitner forteller også om utstrakt bruk av vold og tortur på fartøyene. Og mange kommer aldri i land.
I flere asiatiske land er det dokumentert omfattende, systematisk og organisert rekruttering og utnyttelse av arbeidere i denne sektoren. Ved siden av forferdelige arbeidsforhold, havner mange arbeidere også i en umulig økonomisk skvis. Desperat etter å finne seg en jobb tvinges de til å betale en «rekrutteringsavgift», som til slutt fanger dem i et evig gjeldsslaveri til sine arbeidsgivere.
Globalisering har ført til at flere fiskeoperatører har registrert fartøy i åpne internasjonale registre for å unngå strafferettslige ansvar. Det er heller ikke uvanlig at man har å gjøre med transnasjonale fiskeoperatører der fartøyet kan ha et flagg, eierne være fra et annet land og mannskapet fra et tredje og fjerde, mens båten som er mistenkt for slavearbeid befinner seg i et femte land. Dette gjør arbeidet med å bekjempe moderne slaveri i fiskerisektoren spesielt utfordrende.
En av fire er barn
Fellesnevner for alle former for moderne slaveri er sårbarhet. Moderne slaveri handler om maktrelasjoner og individer og grupper som ikke har makt fordi de for eksempel er fattige, migrantarbeidere, flyktninger eller lavkaster. Et av fire ofre for slaveri er barn. Kvinner og jenter utgjør over 70 prosent av ofrene.
Fattigdom er en driver for moderne slaveri, men det er likevel ikke nødvendigvis i de fattigste landene vi finner størst forekomst av slaveri.
Asia er regionen med størst utbredelse av moderne slaveri i absolutte tall. Mens på det afrikanske kontinentet finner vi de landene med størst prosentandel slaver. Og det er en klar sammenheng mellom moderne slaveri og undertrykkende regimer og konflikt.
Store mørketall
Nå som menneskehandel er illegalt og foregår i det skjulte er det vanskelig å tallfeste omfanget helt nøyaktig. Men vi vet at det fins ulike former for moderne slaveri i alle land og innen et bredt spekter bransjer og sektorer. Trolig er mørketallene store. Og med covid-19 og ulike responstiltak øker risikoen for at flere sårbare mennesker havner i moderne slaveri.
Det komplekse og grenseoverskridende ved moderne slaveri gjør at problemet i mange tilfeller ikke kan løses av nasjonale aktører alene.
Det er helt avgjørende med internasjonale rammeverk. Og vi er nødt til å samarbeide både regionalt og internasjonalt for å fremme et ansvarlig næringsliv og bekjempe tvangsarbeid, menneskehandel og de verste former for barnearbeid.
Risikofylt arbeid
Norge har gjennom Norad utviklet et program for å bekjempe moderne slaveri, der vi vektlegger en helhetlig tilnærming på landnivå. Vi vil jobbe tett med både nasjonale og lokale myndigheter, næringslivsaktører, fagforeninger, sivilsamfunnsorganisasjoner og FN-organisasjoner.
Vi ønsker også å involverer mennesker som har klart å slippe fri fra slaveliknende forhold. De har verdifull erfaring og kunnskap om hva som kreves for å følge opp ofrene på best mulig måte. Og de kan bidra med personlig innsikt i hva som bør gjøres for å forhindre at andre havner i slaveri.
I tillegg er det avgjørende at vi jobber med aktører som har solid erfaring på området. Å arbeide mot moderne slaveri kan nemlig være svært risikofylt. Det dreier seg om en illegal virksomhet som ofte er innvevd i annen organisert kriminalitet. Anti-slaveriinnsatsen kan også sette livene til de som er fanget ulike former for moderne slaveri i fare. Derfor er det viktig å gå målbevisst, men samtidig varsomt frem.
Trapper opp innsatsen
Norads program vil særlig fokusere på bekjempelse av moderne slaveri i fiskerisektoren og landbrukssektoren. Menneskehandel og tvangsarbeid er et spesielt alvorlig problem i disse sektorene i flere land. Samtidig er dette sektorer som allerede har vært prioritert i norsk utviklingssamarbeid i mange år. Vi har allerede mye kompetanse og erfaring fra å drive med bistand og utviklingssamarbeid innen nettopp landbruk og fiske.
Norge og Norad trapper opp innsatsen for å avskaffe moderne slaveri. Målet er at slaveriet forblir der det hører hjemme - i historiebøkene.
