Skygge, vann og hvile – et spørsmål om overlevelse

Sola steker på himmelen og varmen er dirrende intens. Under avlingssesongen tilbringer sukkerrørsarbeidere i Nicaragua ti-tolvtimersdager i ekstrem hete.

Innhøstingen gjøres manuelt ved bruk av macheter. Arbeidet er fysisk svært tungt. Mange av mennene som jobber på plantasjene kutter rundt fem tonn sukkerrør om dagen i mer enn førti graders varme.

Før innhøstingen brennes sukkerrørene slik at de ytre bladene rundt stilkene fjernes. Farlige miljøgifter fra plantevernmidler frigjøres i luften under disse brannene.

Arbeidere ved sukkerrørplantasjer i Nicaragua har en forventet levealder på kun 46 år. Enkelte holder bare en sesong eller to før de blir så syke og reduserte at de ikke orker mer.

For noen tiår siden eksisterte ikke denne problematikken. Men i løpet av åtti- og nittitallet forandret ting seg. Folk ble syke. Så ble de sykere. Etterhvert begynte de å dø.

Gir forskere hodebry

En epidemi av nyresvikt hadde begynt å spre seg. Fenomenet har gitt forskere hodebry fordi ingen av de vanlige årsakene til nyresvikt, som høyt blodtrykk eller diabetes, så ut til å være den utløsende årsaken.

Ifølge forskning utført av London School of Hygiene & Tropical Medicine har epidemien ført til dødsfall hos omlag tyve tusen menn i Nicaragua og El Salvador i løpet av de to siste tiårene.

Nicaragua, som er storprodusent av sukkerrør, opplever at tilstanden stadig blir verre og mer utbredt. Omlag ⅓ av totalandelen menn i sukkerrør-distriktene i landet, pådrar seg nyresvikt. I enkelte områder er tallet 60%. Av de som har mellom fjerde- og femtegrads nyresvikt (er døende av sykdommen), har nesten samtlige en fortid som plantasjearbeidere. Oppsiktsvekkende er det også at det tilsynelatende er yngre og yngre plantasjearbeidere som blir syke.

I landsbyen Chichigalpa har flere kvinner begynt å arbeide på plantasjene. Årsaken er at det rett og slett ikke er flere friske menn å ta av. I gatene ser man menn i førtiårsalderen humpe avgårde ved hjelp av stokk. Så hva er det som skjer?

Hittil har både forskere og lokalbefolkning rettet hovedmistanken mot dårlig tilgang til beskyttelsesutstyr mot plantevernmidler. Men forskningen som har blitt gjort hittil, påviser så langt at det ikke er noen klar sammenheng mellom kjemikaliene som brukes, og utbredelsen av nyresvikt. Så hva er det?

Dehydrering og hete-stress

Arbeidere hevder at tilgangen på vann ofte er begrenset under de lange arbeidsdagene i heten ute på plantasjene. De er avhengige av at de selv får tatt med seg nok væske. Men kvaliteten på det medbrakte vannet deres er ofte dårlig. I tillegg trenger kroppen opptil en liter vann i timen når solen steker på time etter time.

De aller fleste eierne av sukkerrørplantasjene synes derimot å være av den oppfatning av at arbeidere har mer enn god nok tilgang på vann. Der heter det at problemet istedet må ligge i arbeidernes egne vaner. Ettersom de fleste arbeidere er mellom 18 og 30 år mener mange plantasje-eiere at forklaringen på sykdom sannsynligvis er daglig alkoholkunsum og utbredt bruk av rusmidler. Til ulike medier har plantasjeeiere fortalt at arbeiderne har tilgang til både skyggetelt og vann, og kan ta pauser når de selv ønsker.

Dette mener amerikaneren Jason Glaser, administrerende direktør av forskningsnettverket La Isla Network, ikke stemmer med virkeligheten. Glaser har arbeidet med problemstillingen i 12 år. Engasjementet for arbeidere helt i bunnen av næringskjeden startet da han som ung filmskaper produserte filmen Banana Land. Det siste tiåret har forholdene på sukkerrørsplantasjer i Sør-Amerika vært hans største fokus.

Ifølge Glaser er det et enormt gap mellom glansbildet plantasjeeiere oppviser for pressen, og de forholdene han selv har vært med å avdekke. Under en konferanse i Finland nylig la Glaser fram forskning La Isla og Adelante Initiative har gjort i samarbeid med blant annet Karolinska Institutet og Göteborg Universitet.

Her forteller Glaser at hete, eller det han kaller hetestress, er en stor belastning for nyrene. Glaser mener at det er mer og mer som tyder på at det er kraftig hete i kombinasjon med dehydrering og stor arbeidsbelastning som spiller en avgjørende rolle for utbredelsen av nyresvikt i dette området.

Forskere har også tidligere vært inne på dette, men funnene har aldri vært så tydelige som de er nå. Arbeidernes tilgang til hvile, vann og skygge har vist seg å være en avgjørende faktor for å redusere hyppigheten av nyresvikt. På plantasjer med lavere forekomst, har dette vist seg å være en gjennomgående faktor.

Omfattende epidemi

Glaser men at nøkkelen til å bekjempe epidemien rett og slett ligger i å bedre arbeidernes tilgang på skygge, hvile og vann.

Det er brutalt, mener Glaser, at sykdommen så lett kan unngås og likevel er så utbredt. Han viser til tall fra WHO, som slår fast at ebola har kostet 11300 menneskeliv siden 1976. Som kontrast har kronisk nyresvikt av i Sentral- og Sør-Amerika tatt mange flere liv, men kun mottatt en brøkdel i forskningsstøtte.

- Alle bedrifter som importerer melasse eller sukker-etanol fra Sør-Amerika, har dette problemet i sin egen forsyningskjede, sier Glaser.

Klimaendringer gjør forholdene verre

Ifølge USDA Foreign Agricultural Service, økte eksporten av sukker fra Nicaragua med 4% fra 2017 til 2018. Økningen forventes å fortsette. Klimaforandringer og økt temperatur gir positivt utslag for sukkerrørsproduksjonen i landet. Men mens sukkerrørene trives og vokser i bankende hete, er det vanskeligere for menneskene på plantasjene. Dess varmere det blir, dess farligere blir dehydreringen.

Nyresvikt er en smertefull sykdom som blant annet gir smerte ved urinering. Denne smerten er så vanlig i Nicaragua nå at den har fått sitt eget lokale navn: chistata. Siden det er vondt å urinere, unngår de syke ofte å drikke nok. Dermed blir de enda sykere. Få arbeidere har råd til dialyse på sykehus, slik at mange utfører dialysen hjemme ved hjelp av helt enkelt medisinsk utstyr de som oftest ikke klarer å holde sterilt. Derfor er dialysen i seg selv en stor helserisiko.

Kostnadene for lokalsamfunnene i Nicaragua er høy. I sukkerrørsdistriktene har tilnærmet alle pårørende eller nære som er rammet av lungesykdommen. For mange står valget mellom å risikere nyresvikt, eller å ikke ha noen jobb i det hele tatt - og dermed miste muligheten for å forsørge seg selv og familien sin. Arbeiderne jobber på akkord, og en svært lav timelønn gjør at de velger bort pausene. Adelante Initiativs siste forskningsrapport, som lanseres i BMJ‘s november-utgave av tidsskriftet Occupational

and Environmental Medicine, viser at temperaturøkningen i tropeområder de siste tiårene sammenfaller med høye nivåer av kronisk nyresykdom blant unge arbeidstakere i utsatte sektorer. Med økt varme forårsaket av klimaendringer og tøffere forhold på plantasjene, er sukkerrørsarbeidere i Nicaragua blant de mest utsatte i verden.

- Men dette handler ikke bare om Nicaragua, avslutter Glaser.

- Selv om Nicaragua ligger på toppen av statistikken, rammer nyresvikt forårsaket av hetestress også arbeidere ved plantasjer i blant annet Thailand, Mexico, India og på Sri Lanka. Med klimaendringer vil epidemien øke i omfang. Det internasjonale storsamfunnet må våkne nå. Det er ikke en dag for tidlig.