Anstendig arbeid er avgjørende for å nå bærekraftsmålene
MENINGER: FNs årlige høynivåforum for oppfølging av 2030-agendaen (HLPF) nærmer seg. For fagbevegelsen er bærekraftsmålene viktigere enn noensinne. SDG 8, om anstendig arbeid og inkluderende vekst, står sentralt i arbeidet med å nå de fleste 17 målene.
Covid-19 og nedstengningen av land etter land har vist oss viktigheten av å satse på sosiale sikkerhetsnett for å nå FNs bærekraftsmål.
Kathrine Fauske, Liz Helgesen og Rolf A. Vestvik
Covid-19 krisen har med full tyngde vist betydningen av mål 8. Målet har både sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner. Delmålene omfatter blant annet sosial inkludering, anstendig arbeid, vedvarende økonomisk vekst, rettferdig fordeling av formue og miljøbeskyttelse.
Årets toppmøte skal se på oppfølgingen av bærekraftsmålene i lys av covid-19 og 2030-agendaens rolle i «building back better» som er oppgaven det nå pekes på. Arbeidet med Ministererklæring fra HLPF 2020 er i full gang. Førsteutkastet var på 4 sider.
Fagbevegelsens hovedbudskap
LO, Unio og YS er medlemmer av fagbevegelsens internasjonale paraplyorganisasjon, International Trade Union Confederation (ITUC). Sammen med de øvrige 200 millioner arbeiderne som ITUC representerer, støtter vi deres budskap til HLPF Ministerdeklarasjon 2020. I et felles brev til norske myndigheter ber vi dem om å jobbe for en konkret og forpliktende tekst som fremmer viktige tema for fagbevegelsen:
- Multilateralisme og global styring.
- Grunnleggende arbeidstakerrettigheter for alle og et ansvarlig næringsliv.
- SDG-orienterte investeringer i jobber og rettferdig omstilling.
- Støtte til universell sosial beskyttelse gjennom etablering av et globalt fond for å supplere nasjonale trygdeordninger i de fattigste landene.
- Tette dagens hull i datagrunnlaget for progresjonsmåling. Dette er viktig for å ta gode politiske valg både nasjonalt og globalt.
- Reformere oppfølgingsmekanismen gjennom styrking av nøkkelkriterier som inkludering, koordinering og systemer for å holde myndighetene ansvarlige.
- Systematisk involvering av partene i arbeidslivet.
Covid-19 og arbeidslivet
Pandemien har rammet arbeidslivet hardt og har synliggjort den ekstreme sårbarheten til millioner av arbeidere og foretak.
60 prosentene av den globale arbeidsstyrken arbeider dessuten i uformell sektor, helt uten rettigheter. I følge ILO sank gjennomsnittsinntekten i denne delen av økonomien med 60 prosent bare den første måneden av pandemien. I april varslet Verdens matvareprogram om en mulig sultkatastrofe i kjølevannet av Covid-19.
De siste estimatene til FNs arbeidsorganisasjon, ILO, er at covid-19 førte til en reduksjon i arbeidstimer globalt på 10,7 prosent i andre kvartal i år. Det tilsvarer 305 millioner fulltidsjobber.
Kvaliteten på jobbene fremover vil trolig svekkes med hensyn til lønn, HMS og sosial sikkerhet. ILO frykter at antallet «arbeidende fattige» vil nå 35 millioner i 2020. Unge og kvinner rammes særlig hardt.
Konsekvensene av ulikhet er nådeløse. Ifølge Verdensbanken vil mellom 71 og 100 millioner mennesker bli presset ut i ekstrem fattigdom.
Trygd og andre former for sosial sikkerhet
Covid-19 og nedstengningen av land etter land har vist oss viktigheten av å satse på sosiale sikkerhetsnett for å nå FNs bærekraftsmål.
I dag er bare 29 prosent av verdens befolkning dekket av slike ordninger. Det vil si at 71 prosent ikke, eller kun delvis, er dekket av sosiale sikkerhetsordninger.
Trygd og andre former for sosial sikkerhet er en menneskerettighet nedfelt i artikkel 9 i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Bærekraftsmål 1.3 er derfor tydelig: «Innføre nasjonalt tilpassede ordninger for sosial sikkerhet for alle, inkludert minimumsstandarder, og innen 2030 nå de fleste fattige og sårbare»
ILO-konvensjon nr. 102 har en liste over hvilke ni rettigheter som faller inn under sosial beskyttelse. Listen inkluderer støtte til medisinsk hjelp, sykepenger, og trygd for arbeidsledighet, alderdom og yrkesskader.
Norge fikk på plass universelle velferdsordninger før vi ble et rikt land, og det sosiale sikkerhetsnettet var en viktig forutsetning for velstanden vi nyter i dag. Det har hjulpet oss å bygge et samfunn med små forskjeller, likestilling, høy omstillingsevne og produktivitet. Fagbevegelsen mener derfor at Norge må legge stor vekt på sosiale sikkerhetsnett i utviklingspolitikken og på globalt nivå.
Sosial kontrakt
Hvis verden skal klare å «build back better» må den sosiale kontrakten mellom befolkningen, myndighetene og de globale institusjonene styrkes. En måte å bidra til dette på er global solidaritet og samarbeid for å finansiere sosial beskyttelse for alle. Nå trenger de fattigste landene akutt hjelp til å respondere adekvat på pandemien. Internasjonal fagbevegelse (ITUC) foreslår derfor at det opprettes et fond for sosial sikkerhet. Rundt 35 milliarder dollar vil ifølge ITUC sikre grunnleggende støtte til de 28 fattigste landene. Brytes den sosiale kontrakten, ødelegges selve fundamentet for stabile samfunn, og ytterligere kriser er det siste vi trenger nå.
