Investeringer i krig og fred

Kiran Aziz

leder, ansvarlige investeringer, KLP Kapitalforvaltning

Det er mange måter å profittere på en krig, og mange strategiske tilnærminger for dem som utelukkende er opptatt av kortsiktige inntekter.

Heldigvis har den etiske ryggmargsrefleksen dominert responsen fra vestlige investorer. Allerede på dagen av invasjonen begynte mange, også KLP, å vurdere sine investeringer i Russland.

Risikoen for at våre investeringer kan medvirke til alvorlige krenkelser av folks rettigheter i krig og konfliktsituasjoner, er uakseptabel for oss.

Ved invasjonen brøt Russland to viktige punkter i FN-pakten om lands rett til selvstyre: Suverenitetsnormen, og forbudet mot aggresjonskrig.

Den påfølgende søndagskvelden ga den norske regjeringen marsordre til oljefondet om å selge seg ut av Russland, og satte dermed standarden for norske investorer.

En tillitserklæring

En investering i et land, enten det er i børsnoterte selskaper eller andre investeringer, er en tillitserklæring.

For å balansere forventet avkastning og risiko vil institusjonelle investorer normalt spre pengene i ulike selskaper i mange markeder.

Selv om man følger aktivt med på utviklingen i land og selskaper, er alle investorer likevel helt avhengig av at grunnleggende institusjoner som rettsvesenet i landet funger og at det følger etablerte normer og regler for internasjonal samhandel.

Med invasjonen ble tilliten brutt, forutsetningen for investeringene i Russland ble undergravd.

Finansielt er ikke dette fullt så enkelt som det kan høres ut.

Billigsalg

For de fleste nordiske investorer utgjorde investeringene i Russland kun en liten del, men det var noen som var rimelig tungt inne.

Verdipapirene som var registrert på vestlige markedsplassene ble solgt omgående.

Siden det plutselig var veldig mange som ville kvitte seg med sine Russiske verdipapirer, ble de solgt billig.

Dette er et tap for både KLP og mange andre investorer, men det er nettopp den type risiko vi må være forberedt på å håndtere gjennom å være investert i så mange forskjellige land og industrier.

Hva som skjer med Russlands økonomi og industri er nå svært usikkert. Risikoen er høy for at mye av industrien vil slite.

Samtidig tjener Russland for tiden mer enn noen gang på eksport av olje og gass. I våre øyne er dette skitne penger vi ikke ønsker oss en del av gjennom utbytte.

De som kjøpte andeler i russisk olje og gass på billigsalg tjener for øyeblikket godt, men sover kanskje litt urolig.

Den vanlige russer vil lide mest

Hva vestlig nedsalg betyr som «straff» for Russlands aggresjon er vanskelig å si.

Både de direkte kostnadene ved krigen og de vestlige sanksjonene betyr nok mye mer akkurat nå.

Tilgangen på kapital til drift og fornyelse i industrien er i alle fall sterkt redusert.

Selv med en raskt fremforhandlet fred vil det ta lang tid å gjenreise tilliten til Russland, i hvert fall dersom dagens regime blir sittende.

Landet vil slite økonomisk i årevis, og den vanlige russeren vil lide mest og det vil ta tid før industrien igjen får drahjelp fra vestlig kapital.

Gode penger i tvilsomme land

Det bringer oss til en siste dimensjon ved investeringer i ikke-vestlige markeder.

Vi må for eksempel kunne stole på at landets eget rettsvesen følger opp korrupsjon og mislighold av avtaler på en effektiv måte, og at selskapene vi er investert i ikke plutselig nasjonaliseres.

Samtidig kan internasjonale investeringer bidra til økonomisk vekst og velstandsutvikling, som i sin tur kan bidra til mer robuste institusjoner og kanskje spredning av verdier og holdninger vi anser som universelle.

På sikt bidrar dette til mer stabile samfunn og ideelt en mer rettferdig fordeling av goder.

Derfor er det på mange måter både ønskelig og et moralsk ansvar å bidra til investeringer i land med svakere økonomi og institusjoner. Forutsatt at grunnleggende forhold ligger til rette.

Plan B

Finansinstitusjoner med et spesielt utviklingsmandat, som Norfund, er viktige bidragsytere til økonomisk utvikling i fattige land, men investeringsbehovet er mye større enn det de kan dekke alene.

Det er derfor viktig og riktig at også andre investorer strekker seg mot disse markedene.

Dersom landene utvikler seg i en positiv retning, kan det gi god økonomisk avkastning.

Samtidig innebærer dette en risiko som investorene må ha et gjennomtenkt forhold til, og som de også tar seg betalt for gjennom krav til renter og avkastning.

Telenors investeringer i Myanmar er et godt eksempel.

Det åpnet seg et politisk mulighetsvindu hvor vestlige aktører ble oppfordret til å etablere seg og bidra til sysselsetting, velstandsutvikling og styrking av demokratiske spilleregler.

Det var en god vurdering av Telenor å etablere seg i landet. PMen så snudde vinden, og da er det plutselig plan B som gjelder.

Etisk refleks

Tilsvarende har vestlige investeringer i Russland etter Sovjetunionens oppløsning vært sett på som et bidrag til velstandsutvikling og demokratisering.

Som i all annen beredskap må også investorer ha et forhold til eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer, en evakueringsplan og gjentatte øvelser.

Uten en god plan og en godt innøvd etisk refleks kan man risikere plutselig å få veldig mye penger fanget i kryssilden.