Meninger:
Ny HBO-dokumentar: Savior Complex er en slags «true crime» fra bistandsbransjen
I 2009 reiser den 19 år gamle hvite jenta Renee Bach til Uganda for å redde barn fra underernæring. Hun har ingen medisinsk kunnskap, men starter likevel en klinikk. Det ender i katastrofe – og i bevegelsen No White Saviours.
Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Det er sannelig ikke hver dag bistand er tema for seriene på de store strømmetjenestene. Men den 26. september lanserte HBO Max serien Saviour Complex, som tar for seg historien om den unge jenta Renee Bach fra USA som reiser til Uganda for å redde barn.
Hun begynner med å dele ut mat, men etter kort tid starter hun opp klinikken «Serving his Children» hvor hun tar imot underernærte barn og gir dem behandling. Med stetoskop rundt halsen, legefrakk og solid selvtillit gir hun blodoverføringer, setter drypp, intravenøs væske og medisinerer.
Hun er 19 år gammel, har ingen medisinsk opplæring, men har fått et kall fra Gud som hun føler seg forpliktet til å følge. Dette er 2009.
Noen år senere, da den nyutdannede sykepleieren Jackie fra USA kommer til klinikken for å jobbe frivillig, begynne hun raskt å stille spørsmål. Hvordan kan denne unge jenta uten noe formell utdanning behandle så syke barn? Når spedbarna begynner å dø, snoker hun i journalene deres og finner det hun mener er overmedisinering og grov feilbehandling. Hva skal hun gjøre nå?
En «mzungu» med stetoskop
Historien om Renee Bach og klinikken hun startet i Uganda, er urovekkende og spektakulær. For dem som elsker alle katastrofer knyttet til bistandsprosjekter og mener at bistandsarbeid er noe vestlige ikke bør drive med, kan denne serien sikkert tas til inntekt for det. Men også for dem som har en nysgjerrighet på verden som stikker dypere enn enkle ja- og nei-svar på verdens vanskeligste spørsmål, er det mye å hente.
Man stiller seg raskt mange spørsmål etter hvert som historien fortelles.
For hvordan i all verden kan en ung amerikansk kvinne uten erfaring og uten utdannelse etablere og drive en klinikk for underernærte barn i flere år? Etter at den amerikanske sykepleieren har jobbet på klinikken i tre måneder, sender hun en klage til styret i Serving his Children. Kort etter ansetter de en lege og en ernæringsekspert. Likevel viser det seg at den unge og uskolerte Renee fortsetter å ha hovedansvaret for den medisinske behandlingen. Hun overprøver til og med de faglærtes beslutninger. Hvorfor lot ugandiske ansatte med medisinsk utdannelse seg overkjøre av Renee Bach slik de gjorde?
Det handler om makt.
Svaret fra en av de ansatte understreker det jeg oppfatter som selve kjernen i dokumentaren:
– Hun var sjefen min, hun betalte lønningene våre. Det er ikke lett å få jobb her i landet, jeg må ha penger for å forsørge familien min.
De ansatte og pasientene forteller at det de så, var en hvit kvinne – en «mzungu», som hvite kalles i Uganda – og antok at hun visste hva hun drev med. Med stetoskop rundt halsen og stor selvtillit dirigerte hun den medisinske behandlingen. Ikke alle var engang klar over at hun ikke var medisinutdannet.
Dessuten var hun helt avgjørende for hele operasjonen. Gjennom bloggen og facebooksiden sin nådde hun ut til imponerende mange. Ved å iscenesette seg selv som denne selvoppofrende engelen sendt fra Gud samlet hun inn store summer. Penger de lokale aldri ville vært i nærheten av å kunne hente inn – uten en hvit kvinne i spissen. Så de sa ingenting.
«Dette er Afrika»
Historien har, både før serien ble laget og nå i forbindelse med lanseringen, fått mye oppmerksomhet i internasjonal presse. Noe av det mest spektakulære med dokumentarserien er mengden av film- og fotomateriale som viser hvordan Renee opptrer som en lege.
Historien om Renee Bach kan kanskje fremstå helt unik. Men det er viktig å forstå at den egentlig ikke er det.
I 2021 publiserte Panorama en sak om norske ungdommer som reiste til Uganda og Zanzibar med det danske firmaet Try Medics for å «prøve om legeyrket var noe for dem». De ufaglærte og uforberedte ungdommene fortalte om svært sterke opplevelser, møter med sårbare pasienter og at de fikk være med å behandle. De gikk også i legefrakk med stetoskop rundt halsen.
Det er nok av andre eksempler på «hjelp» som har rasistiske holdninger i bunn. Holdninger så inngrodd at vi ikke engang skjønner at de er der. Dette fører til en dobbeltstandard: Vi gjør ting i fattige land vi aldri ville tillatt her hjemme – eller som til og med kan være straffbart hvis vi hadde gjort det i eget land.
Som å late som om man er lege, for eksempel.
En ny tid?
Enden på visa for Renee og hennes operasjon i Uganda ble dramatisk. Gjennom sykepleieren Jackie, som ble værende i Uganda etter at hun sa opp jobben i Serving his Children, begynner ryktet å spre seg om en klinikk drevet av en som ikke aner hva hun driver med.
Flere forsøker å ta affære for å få stoppet det hele. Og ett av initiativene blir til den nå så kjente organisasjonen «No White Saviours», som fyrte opp under en underliggende frustrasjon over de rike hvite som tar seg rette på hele kontinentet. Med sine kampanjer i sosiale medier klarte de å fyre opp under et hat som ligger igjen fra kolonitiden.
Det hele spinner fort ut av kontroll. En giftig lynsjestemning sprer seg hvor Renee kalles en barnemorder, en «angel of death» og med sterke oppfordringer i kommentarfeltene til å ta rotta på henne.
Myndighetene dukker uanmeldt opp på klinikken og truer med fengsling av alle ansatte dersom klinikken ikke stenger på dagen. Renee Bach må forlate Uganda i all hast. De ansatte blir igjen.
Vi ser de ansatte be for livene til de 18 syke spedbarna som nå må tas ut av klinikken og ikke lenger har noe sted å få behandling. Noen av disse barna dør kort tid senere, ifølge Renee. Selv må hun flykte i all hast i frykt for sitt eget liv. Med seg har hun sin adopterte datter som ikke hadde noe ønske om å forlate sitt land og sine venner.
Så hvem misbruker makten sin nå? Hvem sine handlinger er nå mest skadelige for barna som trenger hjelp?
Senere er også organisasjonen No More White Saviours blitt rammet av flere skandaler. Men det er en annen historie.
Skurk eller helt?
I den virkelige verden er det ikke alltid like lett å vite hvem som er skurk og hvem som er helt. Er Renee en ond barnemorder, eller reddet hun tross alt mange barn, skaffet et fattig lokalsamfunn penger og lokale mennesker jobb? Kanskje ville barna som døde på hennes vakt, likevel ikke overlevd fordi de var så syke da de kom?
Av barn som behandles for underernæring på det lokale sykehuset i området der Renee opprettet klinikken sin, var andelen som døde, på rundt 14 prosent. På Renees klinikk var den 11 prosent.
Og de lokale helsearbeiderne, er de helt uten skyld? Kan man uforbeholdent gjemme seg bak ønsket om ikke å miste lønnen sin?
Og hva med Jackie, sykepleieren fra USA som varslet? Er hun heltinnen som sa fra, eller er hun skurken som fikk klinikken nedlagt og som mulig førte til at enda flere barn døde? Skaper No White Saviour-kampanjen, som protesterer mot de hvite hjelperne, utvikling, eller hindrer de den?
Den virkelige verden er ikke så lett å sortere i svart, hvit, eller enten eller. Kanskje er nettopp dette årsaken til at produsenten har utelatt ordet «white» i filmens tittel og bare kalt den «saviour complex».
For når det kommer til stykket, er det mange som ønsker å hjelpe andre, uansett hva slags hudfarge man selv har.
Dokumentaren Saviour
Complex er en slags «true crime»
fra bistandsbransjen. Historien har alt som skal til for å trigge både
bistandsarbeidere, bistandskritikere og bistandshatere.
Og ikke minst også den voksende bevegelsen av afrikanske (og europeiske) universitetsutdannede som er lei av «hvite reddende engler» som tror de kan gjøre som det passer dem.