Dødstallene for malaria og turberkulose øker for første gang på ti år

I et opprop til utviklingsministeren argumenterer en rekke organisasjoner for at Norge må øke bidraget til global bekjempelse av epidemier. Bak oppropet står blant annet de norske organisasjonene LHL Internasjonal, HivNorge og Helseutvalget.

Siden 2002 har Norge bidratt i det globale samarbeidet for å bekjempe HIV/AIDS, malaria og tuberkulose gjennom Det globale fondet, og har i nåværende periode distribuert 2,04 milliarder kroner, ifølge fondets egne nettsider.

Fondet er en av de største internasjonale finansieringskildene for forebygging og behandling av sykdommene, samtidig som de er en av få organisasjoner som bidrar til utviklingen av robuste offentlige helsesystemer i fattige land.

I løpet av de siste tjue årene har fondet, ifølge egne nettsider, bidratt til å redde over 50 millioner liv.

LHL internasjonal forteller at konsekvensene fra pandemien viser at vi for første gang på mange tiår ser at testing, behandling og forebygging for hiv har gått ned, og dødsfallene fra tuberkulose og malaria har økt.

Nå viser de til at fondet trenger at partnerlandene bidrar med en 30 prosent økning hver i støtte for at vi skal kunne redde tilbakegangen i neste periode.

Dette vil tilsvare et bidrag fra Norge på 2,6 milliarder kroner over de neste tre årene.

– Dette er viktig ikke bare for de tre sykdommene, men også i møte med fremtidige pandemier og nye sykdomsbilder som følge av klimaendringer, argumenterer LHL Internasjonal i oppropet.

Global sykdomsvekst

I dag er kun tre fjerdedeler av alle nye hivinfeksjoner blant unge kvinner og halvparten av barna som lever med hiv har tilgang på antiretovirale midler, opplyser HivNorge.

– Dette er et likestillingsspørsmål, der vi må sikre kvinners kontroll over egen kropp, sin egen seksualitet, og gi dem mulighet til å beskytte seg mot hiv, sier Halvor Frihagen, juridisk rådgiver i HivNorge.

– Vi har i dag verktøyene vi trenger for å få en slutt på hiv/aids-epidemien innen 2030, men vi trenger pengene for å gjennomføre programmene som ligger klare.

I tillegg får fire av ti mennesker med tuberkulose verken diagnose eller behandling, ifølge LHL Internasjonal.

– De fleste i Norge tenker at tuberkulose er en sykdom som hører fortiden til, men over 1,5 millioner dør av tuberkulose hvert eneste år. Det er en pandemi som kan forebygges og behandles, men som veldig få bryr seg om. Uten Det globale fondet vil vi se en enorm økning i antall døde og millioner av nye tilfeller, sier Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal.

Behov for økt investering

Neste uke møtes partnerne i Det globale fondet for å vurdere bidragene for den neste perioden.

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) ønsker ikke å kommentere på Norges bidrag i forkant av møtet.

– Det globale fondet er en langsiktig partner for Norge og den største kanalen for støtte til aids, tuberkulose og malaria, sier Tvinnereim til Bistandsaktuelt.

Nå, etter konsekvensene av koronapandemien, viser LHL Internasjonal til at Det globale fondet har behov for minst 18 milliarder dollar mer i bidrag for å takle tilbakeslagene.

USAs president Biden har allerede gjort det klart at USA forplikter seg til å dekke en tredjedel av behovet.

Dette er et tydelig signal til andre givere om at de også må øke støtten for at fondets prosjekter skal kunne dra full nytte av USAs bidrag, ifølge Drage.

– Et fullfinansiert fond kan bidra til å redde 20 millioner liv mellom 2024 og 2026, og det vil avverge mer enn 450 millioner nye infeksjoner.

Drage mener i tillegg at økte bidrag vil styrke systemer for helse- og pandemiberedskap slik at arbeidet med å forebygge og respondere på fremtidige pandemier blir bedre.