– Jeg er helt sikker på at vi må bidra mer inn i det globale fellesskapet, og at investorer er en del av svaret

– Jeg føler sterkt at vi trenger nytenkning, og gleder meg til å løfte noen av disse ganske hårete ambisjonene inn i en internasjonal debatt, som Norge er godt posisjonert til å lede an. Men dette er ikke enkelt, og noen av forslagene i rapporten er i beste fall langsiktige ambisjoner, sier utviklingsminister Anne beathe Tvinnereim til Panorama etter å ha fått overlevert en fersk rapport fra en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som foreslår store endringer i innrettingen av norsk bistand.

Utviklingsministeren nedsatte i desember et eksternt utvalg på vegne av regjeringen med målsetning om å få svar på hvordan man best kan sikre finansiering for å nå FNs bærekraftsmål. Ekspertgruppens beskriver en verden med mange konflikter, hvor fattigdomsreduksjonen har avtatt, med en klima- og naturkrise som dystert bakteppe.

Utvalget foreslår derfor å dele bistandsfinansieringen i to kategorier – én knyttet til tradisjonell fattigdomsbekjempelse og nødhjelp, den andre til globale fellesgoder, for eksempel klimatiltak. I tillegg foreslår utvalget et eget mål for et tredje sett av virkemidler – der norske myndigheter skal jobbe for å mobilisere private investeringer i utviklingsland. Panorama spør Tvinnereim (Sp) om hun fikk det hun bestilte.

– Ja, og en del til. Og det er bra. Fordi dette skal feede inn i regjeringens budsjettarbeid óg være med å løfte denne debatten nasjonalt og internasjonalt, sier Tvinnereim

– Vi trenger nytenkning

Utviklingsministeren fremholder at Norge og andre land for tiden står med beina godt plantet i en ganske krevende utviklingspolitisk diskusjon.

– Men dette er en diskusjon vi er nødt til å ta. Og vi kan ikke ha det sånn at globale fellesgoder (for eksempel klimatiltak; journ.anm.) går på bekostning av tradisjonell fattigdomsbekjempelse. For å unngå dét må vi først og fremst bevisstgjøre oss om at dette ofte er to litt forskjellige ting, sier Tvinnereim.

– Hva svarer du på den ganske tydelige meldingen i rapporten om at utgifter til flyktninger i Norge ikke kan tas over bistandsbudsjettet?

– Dette er ikke en ny debatt. Vi hadde den i forbindelse med Syria-krisen, da det kom mange flyktninger i 2015, og vi har den igjen nå. Jeg synes det er fint å få debatten inn i et strukturert format, og kanskje er dette et godt tidspunkt, når vi står midt i en ny flyktningekrise, å løfte det prinsipielle. Men den debatten kan ikke Norge ta alene.

– Men det er ikke et krav at flyktningutgifter i eget land kan rapporteres som bistand, dette kan landene selv bestemme..?

– Det er klart dette er politikk, og det er derfor regjeringer av ulik farge har benyttet seg av denne muligheten i ODA-regelverket. Når du sitter der og skal sy sammen et krevende budsjett, er det helt naturlig at land benytter seg av den muligheten. Men jeg har også lyst til å understreke at Norge ikke har brukt hele handlingsrommet. Og i revidert nasjonalbudsjett løftet vi inn 1,8 milliarder kroner ekstra, nettopp for å unngå den konflikten. Og det er jo på en måte en erkjennelse av at dette er både kontroversielt og vanskelig, sier Tvinnereim.

– Kan bruke offentlige midler

– Utvalget foreslår en bistandsøkning og mobilisering av private investeringer i utviklingsland – mer enn to prosent av brutto nasjonalinntekt. Hva tenker du om det?

– Jeg er helt sikker på at vi må bidra mer inn i det globale fellesskapet, og at investorer er en del av svaret. Jeg tror det finnes et stort potensial for å øke privat kapital, og at vi også kan bruke noe offentlig bistand for å utløse det, sier Tvinnereim, og fortsetter:

– Men jeg ser ikke for meg at vi kommer til å klare å høyne prosentambisjonen om offentlig bistand på kort sikt. Og før vi starter den debatten, må vi ta den prinsipielle diskusjonen om kategorier, altså globale fellesgoder versus «tradisjonell» fattigdomsbekjempelse. For det er jo på en måte premisset som ligger i grunn for å diskutere et eventuelt 2-prosentmål, sier Tveinnereim.

– Rapporten er tydelig kritisk på en del punkter, og utvalget etterlyser blant annet en opprydning og en klargjøring av målene med norsk bistand. Hva tenker du om kritikken, og hvordan du vil bruke rapporten til å forbedre norsk bistand?

– Jeg tror helt klart en tydeliggjøring om mål er viktig, og å tydeliggjøre om det primært er globale fellesgoder eller fattigdomsbekjempelse vi finansierer. Også synes jeg kanskje at rapporten undervurderer kompleksiteten i dette, hvordan alt henger sammen med alt. Jeg håper alle vet at effektivitet alltid har vært et primærkrav når vi investerer i utvikling. Men det er selvfølgelig enkelte ting det er vanskelig å ha målbare effektivitetskriterier på, for eksempel investeringer i styresett. Men at vi kan ta noen opprydninger og systematisere arbeidet ytterligere, det skal vi alltid jobbe for.

– Trengs ingen totalrenovering

– Så du tenker ikke at det trengs en totalrenovering av den norske bistandsporteføljen?

– Nei. Absolutt ikke. Tvert imot. Jeg synes vi i panelsamtalen her i dag fikk gode tilbakemeldinger på at norsk bistand er veldig bra, at den er i verdensklasse, er effektiv, og godt kontrollert. Men en bevisstgjøring rundt disse kategoriene er viktig fordi behovet for økt finansiering av globale fellesgoder vil øke i årene fremover. Og da må vi ha litt klart for oss hva som er hva, slik at det ene ikke går på bekostning av det andre.

– Hva er veien videre – utvalgslederen foreslo en ny stortingsmelding...?

– Det må vi få lov til å trekke oss tilbake og tenke litt over. Så oppfølgingen av de konkrete tiltakene må vi komme tilbake til. Men det jeg kan love her og nå er at jeg kommer til å ta med meg en tjukk bunke av rapporten til kollegaer internasjonalt. For vi er nødt til å ha denne prinsipielle diskusjonen. Norge har vært tro mot ODA-reglene, og vi skal være tro mot den internasjonale arkitekturen for bistand også fremover.

Les også:

Vil doble finansieringen til utviklingsland – her er syv anbefalinger som kan endre norsk bistand