Solid kunnskap om India

Anmeldt:

Terje Skaufjord og Elisabeth Eide

430 sider, Res Publica 2022

Ettersom Elisabeth Eide og Terje Skaufjord tidligere har skrevet bredt og klokt om Afghanistan og Pakistan, er det ikke overraskende at de nå retter søkelyset mot India. Og da med særlig vekt på hindunasjonalismen, en markert politisk retning drevet fram av BJP, det konservative partiet som har sittet med makten siden 2014. Partiets leder, statsminister Narendra Modi, viderefører en nasjonalistisk hindutva-ideologi. De som skapte India som en uavhengig, sekulær stat, æres når det er opportunt, men religiøs fanatisme og anslag mot moskeer former en annen hverdag. For forfatterne er hovedspørsmålet: Hva skjer med den sekulære staten, «verdens mest folkerike demokrati», når autoritær politiske ledelse – i samspill med en ofte ekstrem liberalisme – vinner terreng ?

Det er en imponerende mengde aspekter ved det indiske samfunn som brettes ut i denne boken. Historie, kultur, religion, etnisitet, demografi og sosioøkonomi er sentrale stikkord. I sum karakteriserer stikkordene et konfliktfullt rike, en ekstrem kompleks nasjon. Med velstand for mange, enorm rikdom for noen, og med bunnløs fattigdom for millioner. Ja, med inntektsskjevheter som er blant de største i verden.

Kastesystemets brutalitet

En troverdig bok om dette landet med 1,4 milliarder innbyggere kan ikke hoppe bukk over to aspekter; kastesamfunnet og forholdet mellom landets store hinduistiske flertall og den største minoriteten, om lag 200 millioner muslimer. Begreper som høykaste og lavkaste er kjent for de fleste, her suppleres og nyanseres begrepene, og forfatterne gir mange eksempler på kastehierarkiets iboende sprengkraft knyttet til religion, kaste og politikk. Det er tale om strukturelle ulikheter hva gjelder «helse, ernæring, utdanning og sanitærforhold». Og i forlengelsen av dette; vold, overgrep og undertrykkelse. Med vemmelse følger vi forfatternes omtale og drøftelse av «kasterelatert voldtekt», hvor kremering ofte skjuler udåden og andre overgrep, da særlig mor jenter og kvinner.

Et annet sted i voldsspiralen møter vi «ku-terrorismen», aktivister som angriper, ofte lynsjer, «sjåfører, slaktere, skinnarbeidere som har fraktet eller slaktet kyr». Her rammes særlig muslimer, men også hinduer. Ikke alle i sistnevnte gruppe anser kyr for å være hellige fastslår forfatterne, og frembringer nyansert kunnskap om gatebilder som skaper undring hos mange som besøker India.

Drepende konflikt, hinduer mot muslimer

Ikke uventet utgjør forholdet mellom hinduer og muslimer mange sider i boken. Konflikten har ridd nasjonen som en mare siden den britiske kolonien ble delt i 1947. Forfatterne topper sin omtale av mange voldelige sammenstøt med å referere en fransk undersøkelse av alvorlige religiøse sammenstøt i delstaten Uttar Pradesh over en 14-årsperiode. Flertallet av 25 sammenstøt endte med «drap, massakrer og store ødeleggelser av hus og eiendommer blant den muslimske minoriteten».

Blant andre eksempler som nevnes, er de såkalte «Delhi-opptøyene» få år tilbake. En anti-muslimsk «mobb…gikk løs på mennesker, hus og næringsvirksomhet…». 42 ble drept, de fleste muslimer. Konflikten mellom de religiøse grupperingene rommer mange nyanser og har ulike baktepper, men det er ubestridt at flertallet bruker og misbruker lovgivning og annen rettspleie for å understreke at dette er et hindu-samfunn. Konfliktfremmende holdninger i lokalsamfunn, basert på religiøs nasjonalisme, legitimeres og styrkes ved at regjeringen gjør slike tankesett til sin ideologi.

Bøndene kommer i klemme

Jordbrukets sterke plass i indisk økonomi gjør det naturlig at forfatterne vier denne del av samfunnet oppmerksomhet. Også på dette felt er bildet sammensatt, situasjonen er vanskelig for mange. Feilslåtte avlinger, prisstigning på såkorn og kunstgjødsel påfører bønder en gjeldstrøye. Og virkningene av en miljøkrise, nasjonalt og internasjonalt, forverrer bildet. Det forannevnte er «en hovedårsak til selvmord på landsbygda», hevder forfatterne, og tar oss etter hvert med på en kort, men innsiktsfull gjennomgang av bondeopprøret for et par år siden, større og kraftigere enn noen gang i landets historie.

Bitter strid om Kashmir

Om enn hovedfokus er på hjemlige forhold i India, er det interessant at boken også drøfter sider ved indisk utenrikspolitikk. Kjapt og godt drøftes forholdet til USA samt til Kina, Russland og andre av Indias nærmeste naboland. Handel, grensestrid og flyktninger står sentralt. Særlig skarpt er kapittelet om forholdet til Pakistan, med vekt på striden om Kashmir. En konflikt gjennom årtier, med tragiske virkninger for store befolkningsgrupper – og med kraftig forverring siden 2019 i den indiske delen av konfliktområdet.

Parallelt med at hindunasjonalismen får et stadig sterkere grep internt i India, markerer landet seg stadig oftere i på den internasjonale arena. Boken redegjør for landets stormaktambisjoner. Det er forståelig at observatører spør hvorfor Frankrike og Storbritannia skal ha fast plass i FNs sikkerhetsråd, men ikke India.

God tilnærming til stoffet

Når dette er blitt en viktig og høyst leseverdig bok, er det ikke bare fordi forfatterne kan øse av sin India-kunnskap. Like viktig er deres tilnærming til stoffet. Innsikt opparbeidet gjennom studier, blir supplert gjennom reiser og intervjuer i ulike deler av landet. At noen besøk finner sted med 20-30 års mellomrom, bidrar til at forfatterne kan bringe komparative analyser, vurdere stagnasjon og utviklingstrekk.

Forfatterne synes ikke å være store beundrere av statsminister Modi, men de erkjenner hans evner til å «være en sann venn av finansverden» som kan manøvrere mellom påstått Gandhi- og Nehru-respekt – og hindunasjonalisme. Det skader ellers ikke at boken finner plass til drøfting av den «koloniale arv», med nedrig rasisme formulert av Churchill og andre prominenser.

Boken, som avsluttes med nyttige vedlegg om sentrale politiske partier og organisasjoner, er solid utstyrt med fotnoter og innblikk i aktuell litteratur. Viktig er det at ord og begreper i stor grad forklares eller oversettes. Så får en overse en del gjentakelser, mangel på et personregister og at teksten iblant er vel ordrik. Kort sagt: India er på fremmarsj som en viktig nasjon og kravet til kunnskap om dette landet vil øke. Denne boken tilbyr leserne mye.

(Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf.)